Fredag 5. oktober kunngjorde Den Norske Nobelkomite at Nobels fredspris for 2018 skal gå til Denis Mukwege og Nadia Murad for deres kamp mot seksualisert vold brukt som våpen i krig og væpnede konflikter.
Irakiske Nadia Murad er en 25 år gammel kvinne fra minoriteten jesidiene som i 2014 ble tatt til fange og solgt som slave i det nordvestlige Irak av terrorgruppen IS. Etter tre måneders mareritt klarte hun å flykte. I tiden etter har hun valgt å fortelle åpent om hva hun og flere tusen andre jesidi-kvinner ble utsatt for. I 2016 ble hun utnevt til FNs første «Goodwill Ambassador for the Dignity of Survivors of Human Trafficking».
I juli 2017 var hun på et fem dager langt besøk i Israel. Det ble omtalt I24news i en artikkel publisert 25. juli 2017.
På den siste dagen – med hjelp av en tolk – sa hun følgende til en fullsatt hall på universitetet i Tel Aviv:
«Akkurat som jødene har jesidiene en flere tusen år gammel historie. Til tross for gjentakende forfølgelse har begge våre folk overlevd. Mitt besøk i Israel har vist meg at i kjølvannet av undertrykkelse og folkemord kan et samfunn gjenoppstå enda sterkere.»
Besøket i Israel var organisert av den israelske nødhjelpsorganisasjonen IsraAid, Combat Genocide Association, hvis mål er å stoppe og forhindre folkemord, og det israelske kontoret av Society for International Development (SID).
I løpet av de fem dagene i Israel hadde Nadia møter med israelske Knesset-representanter og presidenten ved Tel Aviv University, og hun besøkte Holocaust-museet Yad Vashem i Jerusalem og Beit Hatfutsot, det jødiske folks museum i Tel Aviv.
På et møte i nasjonalforsamlingen Knesset oppfordret Nadia de israelske representantene om formelt å anerkjenne forfølgelsen av jesidiene som et folkemord, og å vedta en lov som ble foreslått at Ksenia Svetlova fra partiet Zionist Union. Hun leder en gruppe Knesset-medlemmer som arbeider for å styrke forbindelsen mellom Israel og det kurdiske folket.
Nadia Murad hadde følgende avskjedshilsen til Israel: «Takk til dere for å ha gitt jesidiene et eksempel på hvordan vi kan fortsette å være i kontakt med vår historie og arv samtidig som vi former vår fremtid.»
