Ron Dermer, Israels ambassadør i USA, forsvarte Israels planer
om å hevde suverenitet over Jordan-dalen og israelske bosetninger på
Vestbredden i en
artikkel i Washington Post 20. juni.
Ambassadøren innleder med det samme poenget MIFF understreket
i en artikkel 20. februar: Trump-planen
angående Jordan-dalen er den samme som Israels tidligere statsminister Yitzhak
Rabin skisserte. MIFF skrev:
«I 1994 fikk Israels statsminister Yitzhak Rabin Nobels fredspris sammen med utenriksminister Shimon Peres og PLO-leder Yasser Arafat. Rabin høstet applaus fra norske politikere, redaktører og kirkeledere for å gi palestinerne selvstyre under Oslo-prosessen.
26 år senere får Donald Trump massiv fordømmelse, til dels fra de samme politikere, redaktører og kirkeledere, selv om USAs president skisserer opp en lignende sluttstatus-løsning som Rabin en gang gjorde. I virkeligheten gir Trump-planen mye mer til palestinerne enn de noen gang kunne håpe å få under Rabin.
Bare noen uker før Rabin ble drept i november 1995 holdt han en tale i Knesset hvor han formulerte sin visjon for sluttstatus-løsning: Palestinerne får en demilitarisert «enhet» med begrenset suverenitet på omkring 70 prosent av Vestbredden og hele Gaza-stripen. Israel beholder full suverenitet over et udelt Jerusalem, og annekterer Jordan-dalen og bosetningsblokkene. «Sikkerhetsgrensen til staten Israel skal ligge i Jordan-dalen, i den bredeste betydningen av det uttrykket,» understreket Rabin.
«Vi skal ikke returnere til 1967-linjene. Vårt mål er å oppnå fred med en palestinsk enhet i territoriene til Judea, Samaria og Gaza – men ikke langs linjene fra før 1967,» sa Rabin i en tale 15. mai 1995.
Trump-administrasjonens kartskisse for en løsning følger nesten helt Rabins tanker, bare at den gir en stor ekstra fordel til palestinerne som aldri Rabin ville drømt om eller godkjent: Trumps kart legger opp til at Israel skal avgi to større områder av Negev-ørkenen som en utvidelse av Gaza-stripen til boligområder, landbruk- og industriarealer for palestinerne.»
Dermer påpeker at bildet av en tostatsløsning har endret seg
etter Rabin. Mange kjemper for en tostatsillusjon som aldri vil bli realisert,
i stedet for en tostatsløsning som vil fremme fred.
– En utvidelse av israelsk suverenitet til noen deler av
Judea og Samaria vil ikke, som mange kritikere har hevdet, ødelegge en
tostatsløsning. Men den vil knuse tostatsillusjonen. Og ved å gjøre det, vil
den åpne dørene til en realistisk tostatsløsning og få fredsprosessen ut av
blindgaten den har kommet inn i de siste to tiårene, skriver Dermer.
Ambassadøren minner om at skiftende israelske statsministere
har prøvd å fremme fred med palestinerne, men
gang på gang – helt tilbake til 1937 – har palestinerne avvist å få sin egen
stat.
– De palestinske ledernes avvisning kommer ikke som noen
overraskelse for dem som forstår at denne århundregamle konflikten aldri har handlet
om å etablere en palestinsk stat. Den har alltid handlet om å avvise en jødisk
stat, skriver Dermer. MIFF har i årevis utfordret palestinernes venner i Norge
til å gi
oss navnet på én palestinsk politiker som aksepterer at Israel kan forbli et
nasjonalt hjemland for det jødiske folk – vi har aldri fått et eneste
forslag.
– Internasjonale ledere har fortsatt å ignorere roten til konflikten og fortsatt med feilslåtte strategier, i håp om å løse sluttstatusspørsmålene, skriver Dermer. I stedet for å overbevise palestinerne til å gjøre kompromisser, har internasjonale ledere godtatt at bildet av hvordan en tostatsløsning skal se ut endret seg mer og mer bort fra Rabins beskrivelse i 1995 til å være mer og mer i tråd med palestinernes krav.
– Ved hele tiden å flytte målstengene og ikke forvente noe
av palestinerne, har totstatskonsensusen blitt flyttet til et sted som gjør
enhver fredsavtale umulig. Mens verdenssamfunnets hukommelse er kort, har
Israels folk ikke glemt at palestinernes respons til Baraks sjenerøse fredsoffer
var en terrorkampanje som drepte mer enn tusen israelere. Vi har heller ikke
glemt at landområdet Sharon forlot i Gaza er blitt omformet til en terrorbase
som flere ganger har tvunget millioner av israelere i tilfluktsrom, skriver
Dermer.
I 25 år har internasjonale ledere nektet å innrømme at palestinerne
aldri var klar for en virkelig tostatsløsning. Ved stadig å flytte målstengene
for å få dem med, har de nå også mistet israelerne, argumenterer ambassadøren.
Dagens «tostatskonsensus» er ikke mer enn en tostatsillusjon. Derfor må Israel
ta en annen kurs for å fremme fred.
Dermer mener Trump-planen
kan fremme en ekte fred. Planen peker på hva som er roten til konflikten –
palestinernes uvilje mot å anerkjenne Israel som en jødisk stat – og gjør det
klart at Israel har en gyldig, historisk og moralsk rett til Judea og Samaria.
Trump-planen tar også hensyn til Israels sikkerhetsbehov, ikke minst ved å kreve
at en palestinsk stat må være demilitarisert.
– Trump-planen ber Israel gjøre betydelige innrømmelser, inkludert
en mer enn dobling av landområdet palestinerne kontrollerer i dag. Men
fredsavtalen den forestiller seg vil gi Israel forsvarbare grenser,
sikkerhetskontroll vest for Jordan-elven, suverenitet over et samlet Jerusalem
og løse det palestinske flyktningspørsmålet utenfor Israel, skriver Dermer.
Når palestinsk side nekter fredsskissen, og fortsetter å
nekte forhandlinger slik de også gjorde under det meste av Barack Obamas presidentperiode,
planlegger Israel nå å utvide sin suverenitet over de områdene som vil forbli
del av Israel i enhver realistisk fredsavtale. Israel kommer ikke til å hevde
suverenitet over områdene som Trump-planen har avsatt til en framtidig
palestinsk stat og Israel vil forplikte seg til ikke å bygge i disse områdene i
de kommende år.
Ambassadøren avslutter sin artikkel slik:
«Mange har argumentert, inkludert noen av våre venner, for
at Israel ikke skal gjøre ensidige tiltak. Mange av de samme vennene
applauderte da Israels ensidig trakk seg ut fra Gaza i 2005, fordi de tok feil
og trodde det ville fremme fred. Men det gjorde det dessverre ikke. Det styrket
Hamas, satte Israel i fare og gjorde utsiktene fred mye mindre.
Israel håper vedtaket om å hevde suverenitet i noen deler av
Judea og Samaria vil ha motsatt effekt. Vi håper det vil vise palestinerne at
et nytt århundre med avvisning er en tapende strategi og at den jødiske staten
er her for å forbli. Ved å knuse tostatsillusjonen og fremme tostatsløsningen, håper
Israel det vil åpne en realistisk vei til fred.»
