Like før klokken 11.00 torsdag 7. desember gikk en mann med en kølle til angrep på vinduene i en jødisk kosher-restaurant i Amsterdam i Nederland. Mannen hadde med seg et palestinsk flagg og skal ifølge øyenvitner ha ropt «Palestina» og «Allahu akbar», skriver den nederlandske nyhetssiden at5.nl. Etter å ha knust fem ruter gikk angriperen inn i restauranten og tok ut et israelsk flagg. Først etter at han kom ut igjen grep to politibetjenter inn og la ham i håndjern, viser en video publisert i nederlandske medier.
– Dette sprer frykt, sier Daniël Baron, en av eierne til den jødiske restauranten. Opprydningsarbeid pågår, men Baron sier at restauranten skal åpne igjen i kveld.
En mann er arrestert etter å ha vandalisert en restaurant i Amstelveenseweg. Det blir gjort mer undersøkelser, skrev politiet i Amsterdam på Twitter kl. 11.33.
«Palestina er vårt land, jødene er våre hunder! Palestina er vårt land, jødene er våre hunder!»
Slik ropte de muslimske araberne som plyndret og herjet det jødiske kvarteret i Jerusalems gamleby i april 1920. Fem jøder ble drept og over 200 skadet i opptøyene. De toneangivende ledere var ikke mer opptatt av Palestinas selvstendighet enn at de den gang tok til orde for å bli en del av Syria.
For 93 år siden var det omkring 90.000 jøder i området som Storbritannia hadde erobret fra det osmanske riket. Jødene hadde ingen stat, ingen slagkraftige militære grupper og kunne ikke fordømmes for å okkupere en eneste kvadratmeter. Jødene hadde ikke kontroll over sin historiske og religiøse hovedstad Jerusalem, og USA hadde ikke gitt noen anerkjennelse. Likevel ble deres tilstedeværelse i området møtt med hat og vold fra deres arabiske naboer. Dessverre ser vi at det samme hatet også lever i Europa.
Myten hevder palestinerne har satt i gang intifada og terror som et svar på israelsk okkupasjon og bosetninger. Historien forteller noe annet. Det var angrep mot jøder på 1800-tallet, da området fremdeles var under osmansk kontroll og jødisk innvandring ikke var begynt. Det var terror mot jøder i tiårene før statsdannelsen i 1948. Det var stadig terror inn i Israel før Israel erobret Vestbredden og Gaza i en lovlig forsvarskrig i 1967. Selvmordsbombe-angrep kom på rad og rekke mens Israel trakk seg ut av palestinske byer på 1990-tallet. Den andre intifadaen ble startet høsten 2000 til tross for at Israel hadde kommet med tilbud om en nesten full tilbaketrekning fra Vestbredden og hele Gaza.
Myten bygger på det falske premisset at Israel enkelt kan få fred dersom landet bare trekker seg tilbake fra landområder. Sinai, Libanon og Gaza er stikkord som burde være nok til å punktere slike tanker. Hva om Syria kunne ha brukt sine våpen – som de i 1982 og fra 2011 har brukt til å drepe sine egne innbyggere i titusentall – til å bombardere Nord-Israel fra høydedragene på Golan?
Nei, freden må bygge på noe dypere enn at Israel avgir landområder i bytte mot en underskrift på et papir. Den må komme fra en grunnleggende aksept hos naboene for at Israel – en stat med jødisk identitet og et klart jødisk flertall – er kommet for å forbli i området. Alt snakk om “fred” og “rettferdighet” i Midtøsten uten en slik klar aksept må bestemt avvises.
Israels to nærmeste naboer uttrykker sitt syn på Israels eksistens på litt ulike måter. “Islam vil eliminere Israel,” slår Hamas-regimet i Gaza fast i sitt politiske grunnlagsdokument. Fatah, som kontrollerer de palestinske selvstyremyndighetene i Ramallah, bruker stadig bilder og kart hvor Israel er visket bort og hele området fra Middelhavet til Jordan-elven dekket av et palestina-skjerf. MIFF vet ikke om angriperen i Amsterdam var påvirket av disse farlige ideologiene, men mye kan tyde på det.
[os-widget path=»/conradmyrland/hvem-sa-dette» of=»conradmyrland» comments=»false»]
