Hvis FN var en seriøs og troverdig organisasjon uten en dobbeltstandard mot Israel, ville de for lengst ha etterforsket de mange palestinske bruddene mot status quo på Tempelhøyden, skriver Daniel Haik i i24NEWS.
Hastemøtet i FNs sikkerhetsråd, som det ble innkalt til i går av Emiratene (og palestinerne) i protest mot at Israels sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir gikk opp på Tempelhøyden og ble der i 13 minutter, endte i en farse.
Til tross for deres motstand mot Ben-Gvirs besøk på jødenes helligste sted, truet Biden-administrasjonen med å nedlegge veto mot vedtaket av en anti-israelsk resolusjon. Ambassadørene fra de 15 medlemslandene tok permisjon uten å utarbeide en felles fordømmelseserklæring.
Det internasjonale ramaskriket om at Israel og Ben-Gvir skulle ha brutt status quo på Tempelhøyden ble raskt erstattet av diplomatisk pragmatisme og geopolitisk virkelighet på bakken. Israels FN-ambassadør, Gilad Erdan, uttalte at det er «latterlig, patetisk og unødvendig» å innkalle til et hastemøte i FNs sikkerhetsråd for å fordømme et brudd på status quo på Tempelhøyden (lenke til miff.dk).
Og Erdan vet hva han snakker om. Da han selv besøkte Tempelhøyden som Israels sikkerhetsminister, førte det ikke til skred av fordømmelser i den arabisk-muslimske verden. Erdan anses til og med å være arkitekten bak økningen de siste årene i antall besøk av jødiske tilbedere til deres helligste sted.
FN burde ha undersøkt de mange bruddene på status quo på Tempelplassen forårsaket av palestinerne og deres arabiske allierte!
Ben-Gvirs besøk på Tempelplassen er dermed en god anledning til å få frem fakta og tilbakevise løgnene i palestinsk propaganda:
1. Den iranskstøttede terrorgruppen Hamas (lenke til miff.dk), som kontrollerer Gaza og de palestinske selvstyremyndighetenes president Mahmoud Abbas oppfordrer til vold med Israel ved å spre en løgn om at «Al-Aqsa er i fare».
Løgnen ble allerede introdusert av stormuftien i Jerusalem, Hadj Amin El Husseini, under de første arabiske opptøyene i Jerusalem i 1929. Bak løgnen om at Al Aqsa er i fare ligger en antisemittisk løgn om at britene i Balfour-erklæringen fra 1917 ga jødene rett til å både skape et nasjonalt hjemland for det jødiske folket i Israel og til å ødelegge Al-Aqsa, for å gjenoppbygge deres (tredje) tempel der. De facto har «Al-Aqsa er i fare» blitt en løgn som forener hele den arabiske verden mot enhver jødisk tilstedeværelse i Israel. Og fra tiår til tiår har løgnen vært katalysatoren for palestinske protester på Tempelhøyden.
2. Gjennom årene har de palestinske protestene på Tempelhøyden blitt til systematiske brudd på status quo-avtalen. Avtalen kom i stand etter seksdagerskrigen i 1967, kort tid etter at Israels daværende forsvarsminister Moshe Dayan gjorde en «historisk» feil ved ikke å godta nøklene til Tempelhøyden som Waqf (vokter av de hellige stedene) ønsket å gi ham 7. juni 1967, etter at Israel erobret Jerusalems gamleby, Vestmuren og Tempelhøyden. Noen timer etter at Motta Gur uttalte at: «Tempelplassen er i våre hender», avviste Moshe Dayan den historiske uttalelsen og fastholdt at Waqf skulle fortsette å forvalte det helligste stedet for jøder, for å opprettholde «status quo».
3. Etter flere år med ro, på toppen av sjokket over det arabiske nederlaget, begynte de palestinske krenkelsene. Det ble for eksempel bygget ulovlige moskeer. Mens gjeldende israelsk lov ble offisielt etablert på Tempelplassen, fortsatte den jordansk-ledede Waqf å bygge ulovlig. Fram til midten av 1990-tallet var det bare Al-Aqsa-moskeen som var åpen for publikum for bønn. Siden den gang har Waqf brutt status quo ved å utvikle, mot Israels råd, stedet kjent som «Kong Salomons stall», som ligger sørøst for Tempelplassen, omtrent ti meter under jorden. I prosessen med å gjøre om stallen til en moske, la palestinerne ut på et grundig søk etter arkeologiske funn som dateres tilbake til den andre tempelperioden. Morsomt nok vakte det verken forargelse i FN eller UNESCO, skriver Haik.
Deretter fortsatte byggingen. I dag er det 5 muslimske tilbedelsessteder, på eller under Tempelplassen, inkl. Omar-moskeen, brukt på fredager som et sted for bønn for kvinner, den gamle plasseringen av Al-Aqsa-moskeen (underjordisk) og El Marwani-moskeen.
4. Den opprinnelige status quo-avtalen tillot jøder å besøke Templeplassen uten begrensninger. I dag er det kun mulig noen timer på dagtid. Under den andre intifadaen i 2000-2003 ble jøder fullstendig forbudt å besøke Temple Square.
5. Gjennom årene har Waqf, ledet av Jordan, til og med fått rett til også å se på den ytre omkretsen av Tempelplassen. For eksempel har Jordan i mange år hindret Israel i å bygge Mughrabi-porten i stein, som kollapset i 2004 etter snøfall og senere ble gjenoppbygd i tre. Jordan fastholder at ombygging av gangbroen vil være et brudd på status quo!
6. Et annet brudd som bør nevnes er den langvarige tilstedeværelsen av medlemmer av de to gruppene Murabitun og Murabitat på Tempelplassen. De islamistiske gruppene er finansiert av Tyrkia og orkestrert av den anti-jødiske sjeiken Raed Salah. De islamistiske gruppene utropte seg selv til Al-Aqsas voktere og oppfordret til hat og vold der. I 2015 ble de forbudt av Israel.
7. I 2017 ble to israelsk-drusiske grensevakter på Tempelplassen myrdet – en klar eskalering i palestinske brudd på status quo. Det er derfor ingen tilfeldighet at antallet jøder som besøkte Tempelplassen begynte å stige samme år fra 14.000 i 2016 til 30.000 i 2017. I løpet av 2022 besøkte 48.000 jøder Tempelplassen, og det kan hevdes at mobiliseringen var en direkte konsekvens av palestinernes mange brudd på status quo.
Uansett om det kan anses som et brudd på status quo eller ikke, er det ikke noe annet enn et sionistisk og jødisk svar til palestinerne som har som mål å undergrave Israels suverenitet over Tempelhøyden, avslutter Haik.
Artikkelen er skrevet av Rika Sissi Greenberg for miff.dk og bearbeidet for miff.no av Kjetil Ravn Hansen
