24. september har Dagbladet publisert en tegneseriestripe av tegneren Ola Lysgaard og kunstnernavnet Okminus på side 39. Første bilde viser en kvinne på vei inn i en butikk for økologisk mat: «Økologisk, hæ? Men hva hjelper det om maten produseres uetisk?!»
I neste bilde holder hun opp en appelsin: «Disse appelsinene er fra Israel! Dere støtter opp mordere!»
I bilde tre og fire finner hun produkter produsert i Nord-Korea og Nazi-Tyskland.
Tegneserien er et ferskt produkt fra løgnindustrien. Løgnindustrien er tittelen på MIFFs neste bok, skrevet av Ben-Dror Yemini. I kapittelet «Folkemordet som ikke skjedde» viser Yemini i en grundig gjennomgang fra en rekke land hvor mange arabere og muslimer som er blitt drept siden Israel ble opprettet i 1948. Hvor mange ble drept av andre arabere og muslimer, og hvor mange ble drept av andre? Tallene viser at det overveldende store flertall er drept i interne arabiske og muslimske konflikter. En del er drept i konflikter med Sovjetunionen, Frankrike og USA. Antallet drept i konflikt med Israel er omkring 1 prosent. Likevel er det bare Israel som blir hengt ut som mordere på linje med Nazi-Tyskland.
Artikkelen fortsetter under grafene.
De siste tiårene har Norge deltatt i kriger som har krevd mange flere menneskeliv enn Israels kriger. Likevel er det bare Israel som blir hengt ut som mordere. I september 2015 pågår det kriger i den arabiske verden hvor hundrevis og tusenvis av mennesker blir drept i løpet av måneden. Men for Dagbladet er det viktigere å demonisere verdens eneste jødiske stat.
- Er du opprørt over medienes urettferdige dekning av Israel? Bli medlem av MIFF nå – gratis ut året!
- Er du opprørt av Dagbladets tegneseriestripe? – Del denne artikkelen i sosiale medier!
Fra Løgnindustrien
Vi tar med to lengre avsnitt av Ben-Dror Yemini hentet fra boken Løgnindustrien:
«Under dekke av akademia og journalistikk er nå tanken om at Israel er Nazi-Tyskland i 1940, blitt en konvensjonell sannhet. Det finnes dem som maner til Israels ødeleggelse på dette grunnlaget. Enklere sagt: Israel har for dem, i løpet av sin historie, utført så mange krigsforbrytelser og folkemord at landet ikke har noen rett til å eksistere, verken i praktisk eller juridisk forstand. Dette er for eksempel holdningen til den norske forfatteren Jostein Gaarder, forfatter av «Sofies verden», som blant annet har skrevet: «Vi kaller barnemordere for barnemordere.» Bildet er antisemittisk, og morderne er israelere. Fordi israelere er «barnemordere», benekter Gaarder selve Israels rett til å eksistere og maner til landets ødeleggelse. For å si slikt rett ut, må man ha en dyp og oppriktig tro på at Israel virkelig er et ondskapsfullt monster. Og monstre må drepes.
Den forferdelige ironien er at massakrer av arabere og muslimer utføres i arabiske og muslimske land, av de samme arabere og muslimer. Et virkelig folkemord, møtt med en verdensomspennende taushet. Et folkemord som skjuler seg bak tåketeppet som propagandaen skaper, på et nivå som knapt har noe sidestykke på 1900-tallet. Et folkemord som har tilknytning til verken Israel, zionismen eller jødene. Et folkemord utført av arabere og muslimer, hovedsakelig mot arabere og muslimer.
Det er ikke snakk om et særegent perspektiv eller måte å se ting på. Det er snakk om en faktabasert og nøyaktig (i den grad det er mulig) gjennomgang av antall ofre i ulike konflikter i verden siden opprettelsen av Israel og frem til i dag, og massakren fortsetter. Vi snakker her om massedød, utradering av hele landsbyer, byer og befolkninger. Disse muslimenes liv ignoreres, og verden tier. Om det ytres kritikk, rettes den ofte ikke mot morderne. Anklagene rettes, absurd nok, mot Israel.
Dette store bedraget, som skjuler eller forvrenger de reelle fakta, har medvind bare av en grunn: Den vestlige pressen og akademia støtter det. I utallige publikasjoner, trykte og på nettet, fremstilles Israel som et land som utfører «krigsforbrytelser», «folkemord», «etnisk rensning» og «systematisk mord». Noen ganger er det fordi det er «på moten», noen ganger skjer det utilsiktet, noen ganger er årsaken hykleri og dobbeltmoral. Noen ganger skjer det av gammel eller ny antisemittisme, som syder fra både venstre og høyre, både åpent og skjult. Brorparten av de klassiske blodanklagene blir raskt tilbakevist. Den moderne krenkelsen av Israel fortsetter imidlertid å øke i oppslutning.»
(…)
Det totale antallet ofre for konflikten mellom Israel og araberne, i henhold til de mest maksimalistiske anslagene, ligger på 120.000. Mindre enn en tredel, og sannsynligvis heller en fjerdedel, av disse er palestinere. Det høyeste anslaget egyptiske drepte fra begynnelsen av konflikten frem til 1973 (40.000) er høyere enn det antallet palestinere drept frem til i dag. Alt dette i motsetning til de mellom ti og 15 millioner drepte i den muslimske og arabiske verden i løpet av samme periode.
En må igjen presisere: Ethvert offer for vold må beklages, og Israel kan og bør utsettes for kritikk. Men den nåværende tvangsmessige, for ikke å si demoniserende kritikken, understreker det mest utrolige faktum: verdens taushet, eller i det minste relative taushet, overfor systematisk drap på millioner av mennesker utført av arabiske og muslimske regimer.
Til tallene presentert ovenfor må vi tilføye følgende: Brorparten av de arabiske tapene i konflikten mellom Israel og araberlandene har skjedd som følge av kriger satt i gang av arabere, som del av deres motvilje mot å godta FNs delingsforslag eller mot Israels rett til å eksistere som en jødisk nasjonalstat. Relativt sett er antall israelere som er drept av arabiske angrep høyere. I 1948 ble over 6000 israelere drept, av en befolkning på 600 000 – altså én prosent av befolkningen. Til sammenligning kom drepte arabere i krigen mot Israel fra fem forskjellige land med en total befolkning på flere titalls millioner. Israel hadde ikke noen intensjon om å utradere noen arabisk stat; araberne erklærte sitt mål om å utslette den «sionistiske enheten».
Et annet faktum er dette: Siden andre verdenskrig har den israelsk-palestinske konflikten vært en av de voldelige nasjonale konfliktene der antall drepte og sårede har vært blant de laveste, og sannsynligvis det aller laveste. Det finnes ingen forholdsmessighet mellom antall ofre og det store antall publikasjoner som er fiendtlig innstilt overfor Israel, i pressen og akademia. Minst en halv million algeriere ble drept som del av den franske okkupasjonen. En million afghanere ble drept som del av den sovjetiske okkupasjonen. Millioner muslimer og andre arabere har blitt drept av andre muslimer og arabere, men hele verden har bare hørt om én gutt – Mohammed al-Dura fra Gazastripen. Man kan og skal kritisere Israel. Men den overdrevne og tvangsmessige kritikken innbefatter også at man lukker øynene, eller å unnlater å bry seg, om folkemord mot millioner av andre.
—
MIFF har dessverre ikke bestillingsskjema for boken helt klar ennå. Men for å sikre deg et eksemplar, sender du bare en e-post til MIFF på post@miff.no og oppgir din fulle adresse. Boken blir sendt til deg i posten en gang etter lanseringen. Pris 298,- Forsendelse 50,-
Medlemmer av MIFFs bokklubb får boken tilsendt automatisk, med mindre de reserverer seg.
