Teksten var basert på et utkast skrevet av Storbritannia med støtte av USA og Frankrike. Arabiske stater fikk gjort endringer i utkastet før det ble vedtatt.
Resolusjonen tar til orde for en øyeblikkelig, varig og fullt ut respektert våpenhvile som skal føre til at Israel trekker sine styrker ut av Gaza.
Den fordømmer all vold og fiendtlighet rettet mot sivile og alle terrorhandlinger.
Den ber FNs medlemsstater om å intensivere arbeidet for å skape ordninger og garantier i Gaza for å understøtte en varig våpenhvile og ro, inkludert å forhindre ulovlig handel av våpen og ammunisjon [til Hamas i Gaza] og sikre at grenseovergangene blir gjenåpnet.
Resolusjonen krever at humanitær hjelp må få komme uhindret fram.
Vedtaket er positiv til «humanitære korridorer» [at krigen stanser noen timer hver dag] og oppfordrer palestinerne [Fatah og Hamas] til å forsone seg og gjenoppta arbeidet å oppnå en fred mellom Israel og palestinerne hvor to demokratiske stater, Israel og Palestina, lever side om side.
Israel er stort sett fornøyd med resolusjonen. Den inneholder et formelt problem: Som medlemsstat er Israel formelt bundet av resolusjonen, men Hamas (som ikke er stat) er det ikke. Men Israel tolker signalene fra USA og andre land slik at det ikke er våpenhvile før også Hamas respekterer vedtaket i rimelig grad. Den britiske utenriksministeren sa blant annet at de alle var oppmerksomme på at fred blir skapt «på bakken», mens resolusjoner blir skrevet i FN.
