De fleste palestinere som ble skutt og drept i løpet av helgen [på Gazastripen], ble rammet idet de løp amok mot grensegjerdet. IDF hadde ikke noen annen måte å stoppe dem på, skriver Alex Fishman i en analyse i den israelske avisen Yedioth Ahronoth.
Så langt har IDF unngått målrettede angrep på Hamas-mål dypt inne på Gazastripen. Årsaken til det har vært den jødiske påskehøytiden. Nå som den er over er det mer sannsynlig at IDF vil angripe Hamas-mål for å avskrekke terrororganisasjonen fra å fortsette provokasjonene ved grensegjerdet. Man kan også anta at målrettede luftangrep ikke vil være det eneste svaret fra Israel, men at målrettede attentat på de som står bak angrepene kan bli aktuelle, skriver Fishman.
Den pågående utmattelseskrigen hvor hver part har forankret seg på hver sin side av grensen, tjener ikke israelske interesser. En slik situasjon har potensiale til å skade Israels internasjonale omdømme. Samtidig vil en serie med voldelige sammenstøt, uke etter uke, til slutt kunne føre til en unngåelig krig.
Opptøyene langs Gaza-grensen på fredag nådde sitt klimaks ved slutten av dagen, som IDF referer til som «den tredje bølgen med vold».
Den første bølgen gikk ut på å samle demonstrantene på morgenen, og deretter forflytte dem mot grensegjerdet i en relativt kontrollert form. Hamas sørger for å rekruttere unge menn til å gå i front. Familier og eldre personer gikk bak i andre linje.
Den andre bølgen startet så med å sette fyr på tusenvis av dekk. Hensikten var å sende Hamas-celler til å angripe israelske soldater og infiltrere israelsk territorium, ved å bruke røyken som skjul. Det fungerte ikke. IDF klarte å holde unna denne bølgen.
I den tredje bølgen gikk unge palestinere amok ved to steder: Shejaiya, nær grensestasjonen Karni, og i grenseområdet ved Rafah. Denne bølgen blir beskrevet at dem som var vitne til hendelsen som «unge mennesker som gikk amok på det israelske grensegjerdet» etter en minneseremoni for de over 20 palestinerne som døde uken før. De fleste av de ni palestinerne som ble drept nå på fredag ble mest sannsynlig drept i denne hendelsen, ettersom det ikke var andre måter å stoppe dem på, skriver Fishman.
Det israelske forsvaret vet godt at høye dødstall medfører stor diplomatisk-, PR- og operasjonell skade. De som ga ordrer til skarpskytterne er informert om reglene for bruk av skarp ildgivning og de informerte soldatene i detalj, men det viser seg at tåregass, pyroteknikk og sjokkgranater er ineffektivt når man skal håndtere mennesker som har gått amok. For å hindre dem i å storme grensegjerdet hadde ikke soldatene noe annet valg enn å skyte, skriver Fishman i analysen sin.
Minneseremonier om hendelsene ved grensen vil føre til nye opptøyer denne uken og i de kommende ukene. Til slutt vil konflikten bare bli verre og verre, frykter den israelske journalisten.
Sist fredag var begge parter ved et veiskille. Israel vet at mange dødsfall vil kunne forverre volden, som gjør at de må forberede seg på kommende protester på en annen måte. De må lage nye gjerder og kanskje ta i bruk nye virkemidler for å spre store folkemengder, som for eksempel massivt bruk av gassgranater. Israel må også prøve å bryte Hamas’ handlingsmønster ved å skade dens interesser.
Hamas er også ved et veiskille. Det store antallet sårede har overbelastet Gazas helsevesen. Flere hundre palestinere blir behandlet for skader i forbindelse med opptøyene langs grensen. Hamas er også ute av stand til å ivareta og rehabilitere det store antallet sårede. Derfor må de endre retning.
Så langt har ikke Hamas oppnådd mye gjennom opptøyene. Nøden på Gaza får kanskje noen overskrifter igjen, men verdens oppmerksomhet – også Al Jazeeras – har igjen blitt rettet mot de mange sivile som er drept i syrisk og russisk bombing i utkanten av den syriske hovedstaden Damaskus.
I den interne palestinske rivaliseringen høster Hamas gevinster. 20.000 til 30.000 mennesker har deltatt i protestene de siste ukene, og Hamas posisjonerer seg som anfører i den «palestinske kampen». De har klart å holde fast på historien om et folkelig opprør og bildene av den døde palestinske journalisten som ble drept ved grensen er deres trumfkort, skriver Fishman.
Fredag er det varslet nye opptøyer langs grensen. Disse vil foregå rett før den «Palestinske fangedagen», som markeres 17. april. Da vil vi trolig se mer av den volden vi har sett de to siste ukene, om ikke enda verre. Begge sider lærer av den andre sides svakhet og trekker fram nye triks, som garantert vil føre til flere dødsfall.
IDF kan utplassere styrker langs grensegjerdet i mange måneder, men staten Israel har ikke råd til å være med på leken for lenge. Problemet er at det for øyeblikket ikke finnes noen tredjepart som kan gripe inn og lede forhandlinger. Amerikanerne kunne ikke brydd seg mindre om Gaza-problemet. Egypterne har tilbudt mekling, men de bryr seg egentlig ikke. Heller ikke de palestinske selvstyremyndighetene gråter noen tårer. Abbas kan kanskje fjerne noen av sanksjonene de har påført Gaza som en hyggelig gest, men ellers er de [PA] stille. Abbas smiler trolig på grunn av problemene som Hamas har havnet i med Israel.
Det gjør at det bare er Israel og Hamas igjen. Og det er en oppskrift som garantert vil føre oss i full fart inn på en dødelig blindvei, avslutter Fishman.
