Fredag 27. november ble den iranske atomforskeren Mohsen Fakhrizadeh drept i et attentat utenfor den iranske hovedstaden Teheran. Fakhrizadeh var Irans viktigste atomforsker og ledet det iranske atomvåpenprogrammet.
Selv om det ikke er noen offisiell bekreftelse på hvem som stod bak attentatet, er det flere Midtøsten-eksperter og politikere som antyder at målet med attentatet har vært å undergrave Joe Bidens eventuelle forsøk på å få USA til å gjenoppta atomavtalen med Iran. Men det er helt feil tankegang, skriver kommentator Herb Keinon i Jerusalem Post.
«Likvideringen av Fakhrizadeh handler ikke om Biden. Snarere handler det om Israels nesten tre tiår lange kamp for å forhindre Iran i å få en atombombe. Det handler om at israelerne – hvis det faktisk er de som står bak drapet, det har verken blitt anerkjent eller bevist – vil forhindre det de ser på som en eksistensiell trussel mot dem», skriver han.
Attentatet er i så fall bare det siste i rekken av steg som i løpet av de siste tre tiårene er tatt for å forhindre Iran, som sier de ønsker å utslette Israel, i å utvikle et våpen som gir dem muligheten til å gjøre det. Drapet på Fakhrizadeh, en av nøkkelaktørene i deres kjernefysiske program, vil nok en gang bremse Irans muligheter for å utvikle atomvåpen.
«Ingen er naturligvis uerstattelige, men det tar lang tid å finne en erstatning for en person på toppen av pyramiden. Og dette spillet har i flere tiår handlet om å kjøpe tid […] i håp om at ayatollah-regimet ville endre seg, eller at iranske ledere selv skulle innse at prisen for deres atomprogram skulle være for høy», skriver kommentatoren.
Selv om de har forsøkt å utvikle atomvåpen siden slutten av Iran-Irak-krigen i 1988, har Iran enda ikke fått det til. Det er ikke på grunn av mangel på innsats, eller fordi de er mindre dyktige enn andre land som har atomvåpen. Snarere er det på grunn av handlinger som Israel og andre land i vesten gjennom årene har gjort for å forhindre det.
«Disse handlingene inkluderer å sette opp stråselskap for å selge ødelagte varer til iranerne, slik at det ville ødelegge sentrifugene deres, datavirus og cybersabotasje, mystiske eksplosjoner og attentater», skriver Keinon.
«Israel har lovet at de vil forhindre Iran i å utvikle atomvåpen. De fleste forestiller seg at det vil skje med bomber og missiler, slik tilfellet var da Israel ødela de irakiske atomreaktorene i 1981 og de syriske i 2007. Men hvem sier at det må gjøres på den måten? Det er sjeldent en vinnerformel å bare bruke gamle oppskrifter», skriver han videre.
Så langt har Iran blitt forhindret i nå sine kjernefysiske mål gjennom flere mindre operasjoner, hvor drapet på Fakhrizadeh bare er det siste eksemplet, i stedet for gjennom en stor og dramatisk eksplosjon.
Å fremstille drapet på Fakhrizadeh bare som et grep for å gjøre ting mer komplisert for Biden, slik som for eksempel NUPI-forsker Kjetil Selvik gjør i VG, feiler i å ta innover seg i hvilken grad den israelske regjeringen virkelig mener at et kjernefysisk Iran er en eksistensiell trussel som må stoppes med alle midler, mener Keinon.
«Dessuten trenger ikke drapet å undergrave diplomatiet som Biden kanskje vil søke. Drapet ble utført under den avtroppende Trump-administrasjonen. Hvis Iran virkelig ønsker en ny start med den nye administrasjonen – som de virker veldig interessert i – så ville det bare vært kontraproduktivt å la dette drapet stå i veien».
I denne sammenheng er det også verdt å merke seg det israelske perspektivet, som er at atomavtalen med Iran er en stor feilvurdering, fordi vilkårene gjør at Iran kan produsere så mye kjernefysiske brennstoff som de vil i 2030. Og som attentatet mot Fakhrizadeh viser, så vil ikke Israel – hvis de var involvert – sitte stille og la det de ser på som en eksistensiell trussel få utvikle seg, uavhengig av hvem som er president i Det hvite hus.
«Når det gjelder alle truslene og bekymringene rundt iransk gjengjeldelse overfor israelere og/eller jøder verden over, så må disse truslene bli tatt alvorlig, men de må ikke paralysere. Skilt i Teheran på hebraisk som oppfordrer til å jevne Tel Aviv med jorden er ment som psykologisk krigføring: til å skremme israelere», skriver Keinon og avslutter:
«Men hvis rapportene er sanne om at Israel var involvert i drapet på Fakhrizadeh, så viser måten det ble utført på – i dagslys og uten at noen ble arrestert – nok en gang Israels enorme kapasitet, inkludert evnen til å kappe av slangens hode i sitt eget rede. Og det kan være lurt for Iran å ta i betraktning når de vurderer sitt neste trekk».
