Men de siste årene har den katolske kirken sluppet inn noen av de samme holdningene til jødene som andre kirker. Det følgende bygger på en artikkel Giulio Meotti hadde 2. oktober 2011 på Ynetnews.com, det engelske nettstedet til Israels største avis, Yediot Aharonot. Meotti er journalist i den italienske avisen Il Foglio.
I april 2005 ble Joseph Ratzinger valgt til overhode for den romersk-katolske kirken under navnet pave Benedict 16. Den 12. september 2006 var paven på besøk på Universitetet i Regensburg i sitt hjemland, Tyskland. Der foreleste han om islam. Han fordømte jihad (hellig krig) og bruken av vold i Koranens navn.
Reaksjonen var som man kunne vente fra «fredens religion»: Trusler, opptøyer og vold. Et stort antall mennesker, fra de religiøse lederne i muslimske land og til New York Times, forlangte at paven skulle be om unnskyldning for sine ord. I de palestinske områdene ble kirker angrepet og kristne ble trakassert. I Somalia ble ei italiensk nonne drept, i Irak ble en syrisk-ortodoks prest halshogd. Det muslimske brorskapet i Egypt lovte «reaksjoner verre enn de som var mot de danske karikaturene».
Unnskyldning og endring
Under press, og for å unngå mer voldsbruk, bad paven om unnskyldning. Dermed startet en utvikling som fortsatt pågår i den katolske kirken.
Kardinal Jean Louis Tauran er kjent for sine pro-islamske synspunkter. Han ble utpekt som leder for rådet for «interreligiøs dialog».
Dialogen er ikke minst med regimet i Teheran. Erkebiskop Edmond Farhat representerte Vatikanet på en konferanse i Teheran om «den globale kampanjen mot terrorisme». Kardinal Tauran har også vært i Teheran, og roste Irans «hjertelige ånd» og «den vennlige Ahmadinejad».
I 2008 møtte paven Tariq Ramadan. Han er barnebarn av Hassan al-Banna, som grunnla Muslimsk brorskap. Ramadan er utestengt fra USA på grunn av tilknytning til ekstremister.
I september 2011 var et årlig katolsk møte med omtrent 700 000 deltakere i Rimini på nordøstkysten av Italia, ved Adriaterhavet. Denne gangen var en av deltakerne presidenten for Al Azhar, de viktigste islamske universitetet i Kairo. Han er en av topplederne i Muslimsk brorskap.
20.-24. april 2009 fant den såkalte «Durban II-konferansen» sted, offisielt kalt Verdenskonferansen mot rasisme, fremmedfrykt og intoleranse. Det eneste statsoverhodet som deltok, var president Mahmoud Ahmadinejad i Iran. I sin tale fordømte han Israel som «fullstendig rasistisk» og omtalte Holocaust som «et tvetydig og tvilsomt spørsmål». Da han begynte å tale mot jødene, forlot alle delegatene fra EU salen. Vatikanets representant ble sittende, og sa ikke et ord imot det.
Høsten 2010 var paven vert for en «historisk synode om Midtøsten». Der ble ingenting sagt om hvordan islamister forfølger kristne. Men det ble lagt stor vekt på å vise sympati for muslimenes klager, spesielt deres klager mot «zionistene» – altså jødene i Israel. Bortsett fra Irak var det bare Israel av landene i Midtøsten som ble kritisert.
Da kristne ble drept av bomber i Egypt vinteren 2011, var kardinal Tauran og Vatikanet mest opptatt av å «unngå sinne» og tonet ned islamistenes rolle i nedslaktningen. Sommeren 2010 ble biskop Luigi Padovese i Anatolia i Tyrkia myrdet av islamske fanatikere like før paven skulle besøke Kypros. Før noen etterforskningsresultater forelå, utelukket paven at mordet var «politisk eller religiøst».
De kristne i Midtøsten
Meotti gir noen tall for utviklingen av antallet kristne i de muslimske landene i Midtøsten.
I Tyrkia minket antallet kristne fra to millioner til 85 000, nedgangen skyldes mest at 1-1,5 millioner kristne ble drept under og like etter første verdenskrig. I Syria har andelen kristne gått ned fra halve befolkningen til 4 prosent (andre kilder gir 8 eller 10 prosent). I Jordan har andelen kristne gått ned fra 18 til 2 prosent. Det var ca. 500 000 kristne i Bagdad, nå har nesten to tredeler av dem flyktet eller er drept. I Libanon var de kristne i flertall, nå er de bare en stadig mindre minoritet i en raskt voksende shia- og sunni-muslimsk befolkning. Og i Saudi-Arabia blir kristne slått eller torturert av religionspolitiet.
Alt dette, og årsakene til det, er saker som har liten interesse både i den katolske kirken og i den norske. Interessen våkner helst når det er skjedd noe som kan brukes til å skape og forsterke hat mot Israel.
Relaterte artikler:
Kirken og jødene
De kristne og Israel
Den katolske kirken og Israel
Paven og Koranen
