På kvelden 5. mai publiserte Stavanger Aftenblad kommentaren «Fra elva til havet» av journalist Arild I. Olsson. Akkurat som i september 2019 inneholder Olssons artikkel en serie med feil og mangler.
Fem ganger skriver Olsson om israelsk «annektering av Vestbredden». Med den, hevder han, «demonstrerer Israel den som skal snekre sin egen kiste, må treffe spikeren på hodet». Men Olsson forteller aldri at Israel etter Trump-planen maksimalt planlegger å hevde suverenitet over ca. 30 prosent av området. Han forteller heller ikke at Trump-planen legger opp til at palestinerne skal få disse arealene erstattet med utvidelse av Gaza i Negev.
«Første juli skal Israel annektere Vestbredden, og endelig bli et land som strekker seg fra Jordanelva til Middelhavet. Med det er tostatsløsningen død,» skriver Olsson. Det er feil. Trump-planen legger nettopp opp til at palestinerne skal få sin egen stat. Det som har hindret en tostatsløsning er avvisning fra palestinsk side, fra 1930-tallet frem til i dag.
«Israel er på flere måter en apartheidstat allerede,» skriver Olsson. Han begrunner ikke dette nærmere, annet enn å hevde at israelske arabere «opplever å være annenrangs borgere». Hvis minoriteter som opplever utenforskap er den nye definisjonen på apartheid, er det nok få land i verden som slipper unna dette stemplet. Da er det nok også mange av innbyggerne i Stavanger som opplever apartheid.
Olssons hovedpoeng er at Israel kan komme til å opphøre som en jødisk stat dersom palestinerne på Vestbredden (og enda mer om også Gaza) blir innlemmet i Israel. «Ved å annektere Vestbredden går Israel dermed i gang med å viske ut sin egen eksistens, eller i det minste å avslutte det sionistiske prosjektet som gikk ut på å opprette en jødisk stat i Palestina,» skriver Olsson.
Denne bekymringen blir delt av mange israelere, og nettopp derfor er det heller ikke aktuelt for Israels regjering å gjennomføre en full anneksjon av Vestbredden (og langt mindre Gaza). Olsson treffer ikke spikeren på hodet i sin kritikk.
Trump-planen slår fast at staten Israel må gjøre «betydelige kompromisser når det gjelder landområder». «Å trekke seg tilbake fra landområder vunnet i en forsvarskrig er sjeldent historisk sett. Det må bli påpekt at staten Israel allerede har trukket seg tilbake fra minst 88 prosent av landområdene de erobret i 1967. Denne visjonen legger opp til overføring av store landområder fra staten Israel – landområder som Israel har sett seg å ha gyldig krav på, juridisk og historisk, og som er del av oldtidens hjemland for det jødiske folk – noe som må bli ansett som et betydelig kompromiss.»
