På kvelden 5. mai publiserte Stavanger Aftenblad kommentaren
«Fra
elva til havet» av journalist Arild I. Olsson. Akkurat
som i september 2019 inneholder Olssons artikkel en serie med feil og mangler.
Fem ganger skriver Olsson om israelsk «annektering av
Vestbredden». Med den, hevder han, «demonstrerer Israel den som skal snekre sin
egen kiste, må treffe spikeren på hodet». Men Olsson forteller aldri at Israel etter
Trump-planen
maksimalt planlegger å hevde suverenitet over ca. 30 prosent av området. Han
forteller heller ikke at Trump-planen legger opp til at palestinerne
skal få disse arealene erstattet med utvidelse av Gaza i Negev.
«Første juli skal Israel annektere Vestbredden, og endelig
bli et land som strekker seg fra Jordanelva til Middelhavet. Med det er
tostatsløsningen død,» skriver Olsson. Det er feil. Trump-planen legger nettopp
opp til at palestinerne skal få sin egen stat. Det
som har hindret en tostatsløsning er avvisning fra palestinsk side, fra 1930-tallet
frem til i dag.
«Israel er på flere måter en apartheidstat allerede,» skriver
Olsson. Han begrunner ikke dette nærmere, annet enn å hevde at israelske
arabere «opplever å være annenrangs borgere». Hvis minoriteter som opplever
utenforskap er den nye definisjonen på apartheid, er det nok få land i verden
som slipper unna dette stemplet. Da er det nok også mange av innbyggerne i
Stavanger som opplever apartheid.
Olssons hovedpoeng er at Israel kan komme til å opphøre som
en jødisk stat dersom palestinerne på Vestbredden (og enda mer om også Gaza) blir
innlemmet i Israel. «Ved å annektere Vestbredden går Israel dermed i gang med å
viske ut sin egen eksistens, eller i det minste å avslutte det sionistiske
prosjektet som gikk ut på å opprette en jødisk stat i Palestina,» skriver
Olsson.
Denne bekymringen blir delt av mange israelere, og nettopp derfor
er det heller ikke aktuelt for Israels regjering å gjennomføre en full
anneksjon av Vestbredden (og langt mindre Gaza). Olsson treffer ikke spikeren
på hodet i sin kritikk.
Trump-planen slår fast at staten Israel må gjøre «betydelige
kompromisser når det gjelder landområder». «Å trekke seg tilbake fra
landområder vunnet i en forsvarskrig er sjeldent historisk sett. Det må bli
påpekt at staten Israel allerede har trukket seg tilbake fra minst 88 prosent
av landområdene de erobret i 1967. Denne visjonen legger opp til overføring av
store landområder fra staten Israel – landområder som Israel har sett seg å ha
gyldig krav på, juridisk og historisk, og som er del av oldtidens hjemland for
det jødiske folk – noe som må bli ansett som et betydelig kompromiss.»










