Et stort flertall av israelerne støtter den første fasen av våpenhvilen, som innebærer at 33 israelske gisler over de neste ukene byttes med palestinere i israelske fengsler. Men et stort flertall av israelere ser også den smertefulle prisen, at dette ikke er en fangeutveksling i tradisjonell forstand.
På den ene siden er det uskyldige sivile – kvinner, barn og eldre – som ble revet ut av hjemmene og sengene sine midt på natten etter at familiemedlemmer ble myrdet foran dem. De er ofre, uten noen militær aktivitet, som har sittet mer enn 15 måneder i fangenskap uten annen grunn enn deres identitet som jøder.
På den andre siden er dømte mordere, ansvarlige for dødsfallene til hundrevis av uskyldige mennesker. Disse personene stod bak selvmordsbomber på travle kafeer, skyteangrep rettet mot familier og brutale knivstikking av kvinner og eldste. De har sådd redsel, ødeleggelser og smerte med bevisst grusomhet.
En israeler som skriver til MIFF setter ord på det slik: «Forestillingen om at det er noen ekvivalens mellom disse to gruppene er ikke bare absurd, men moralsk frastøtende. Denne avtalen ofrer rettferdighet og sikkerhet for å løslate massemordere – menn og kvinner som planla og utførte kalkulerte angrep for å drepe og lemleste – mens de byttes ut med ofre hvis eneste forbrytelse var å være tilgjengelig for menneskeranerne 7. oktober 2023.
Man må forstå alvoret i denne ulikheten når man rapporterer om avtalen. Dette er ikke to motparter i konflikt som utveksler krigsfanger. Dette er en avtale som frigjør terrorister hvis hender er gjennomvåt i blodet til uskyldige i bytte mot gisler hvis frihet ble stjålet på den mest forferdelige måten man kan tenke seg.»