Ole Hortemo er tidligere politistasjonssjef i Kristiansand og tidligere etterforsker ved krigsforbryterdomstolen i Haag. I en kronikk i avisen Fædrelandsvennen går han hardt ut mot dem som stemmer KrF – på grunn av at partiet, ifølge Hortemo, er for lite kritiske til Israel.
Han oppfordrer derfor KrF-velgere til å vende partiet ryggen.
MIFFs journalist Bjarte Bjellås har skrevet et tilsvar til Hortemo:
De glemte krigsforbrytelsene
I en kronikk i Fædrelandsvennen skryter Ole Hortemo av sitt moralske kompass. Samtidig som han selv lukker øynene for israelernes lidelser.
Tidligere etterforsker ved FNs krigsforbryterdomstol i Haag, Ole Hortemo, går i en kronikk i Fædrelandsvennen hardt ut mot dem som stemmer KrF. Han går så langt at han trekker i tvil deres nestekjærlighet. Hvorfor? Fordi KrF ikke er like fordømmende mot Israel som de fleste andre partiene i den politiske floraen.
I kronikken fremstår den tidligere etterforskeren ikke bare som en anklager, men også som dommer. Israel utfører groteske krigsforbrytelser hver eneste dag, slår han fast. Selv om personer som Camilla Guldahl Cooper, professor i krigens folkerett, Arne Willy Dahl, tidligere generaladvokat og folkerettsekspert Cecilie Hellestveit har sagt at man ikke kan konkludere med brudd på folkeretten.
Noe som uten tvil er en krigsforbrytelse er å holde gisler fanget i tunneler. Fortsatt sitter det 50 israelske gisler i Hamas sitt fangenskap. 20 av dem er trolig fortsatt i live. De har nå sittet fanget i 670 dager. Det er 670 dager på rad med krigsforbrytelser. Likevel nevnes verken Hamas, gislene eller 7. oktober med ett eneste ord i kronikken til Hortemo. Det er bemerkelsesverdig.
I Hortemos virkelighetsoppfatning virker det kun å eksistere én part i denne konflikten – Israel. Har han helt glemt hvem det var som startet denne krigen, ved å invadere Israel med 6000 terrorister den 7. oktober 2023? Som massakrerte barnefamilier og festivaldeltakere, som voldtok og brente mennesker levende. Som har lovet å gjenta massakrer som den 7. oktober om igjen og om igjen.
Vi ønsker alle at denne krigen skal ta slutt. Alt for mange uskyldige er rammet. Krigen er grusom og krigen fører til store lidelser for både palestinere og israelere. Det pågår mange diskusjoner, både innad i Israel og ellers, om krigens gang. Men det finnes en enkel løsning for å få avsluttet krigen: Alt Hamas trenger å gjøre er å løslate gislene og legge ned våpnene. Det nekter de å gjøre og derfor står vi i en fortvilet og fastlåst situasjon.
Hortemo skryter av utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og den norske regjeringens politikk overfor Israel siden 7. oktober-massakren. Når det kommer til Israel-politikken har Norge til dels skilt lag med nære allierte som Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Ved avstemninger i FN har vi stått sammen med land som Russland og Iran. At Norge etter valget kan få en utenriksminister som ikke er like ensidig kritisk til Israel, kaller Hortemo et «skrekkscenario».
Den ensidige kritikken – og ikke minst mediedekning – vi ser mot Israel i Norge i dag er med og bidrar til et stadig økende hat mot jøder, israelere og alle som våger å vise sin støtte til Midtøstens eneste demokrati. Antisemittismen er på fremmarsj. Jødene har i flere tiår måtte leve med politibeskyttelse i Norge. Nå opplever de å bli spyttet på i gatene. Personer som har et lite israelsk flagg i vinduet opplever å få huset sitt vandalisert. Store politistyrker må beskytte Israel-møter.
Er det lov å kritisere Israel? Selvfølgelig. Israel gjør feil, som alle andre. Israel gjør ting som fortjener kritikk. Samtidig må det også være rom for å imøtekomme kritikken. Det må være lov å løfte frem Israels argumenter og synspunkter – uten at man skal anklages for å være hjerteløs eller for å være en barnemorder.
Hortemo fremstiller støtte til Israel som blind støtte til Netanyahu og hans regjering. Man kan fint støtte Israel og være fullstendig uenig med dagens regjering – eller tidligere regjeringer for den saks skyld. Å støtte Israel handler for mange om å støtte det jødiske folk og deres rett til å kunne leve trygt i sitt eget hjemland. Det er ikke vanskelig å forstå at det er en viktig sak for mange KrF-velgere.
