Onsdag 6. august stod den femte av i alt tolv annonser fra MIFF på trykk i Adresseavisen, Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad. Alle annonsene i serien vil etterhvert bli tilgjengelig ved å klikke her. Torsdag og fredag inneholder annonsen informasjon om MIFFs støttemarkering i Oslo søndag 10. august.
Les her hvordan du kan gi din øremerkede gave til annonsekampanjen
Det har flyktet flere jøder fra arabiske land til Israel enn arabere den andre veien
I den norske dekningen av konflikten mellom Israel og palestinerne, får vi høre svært mye om palestinske flyktninger, og tilnærmet ingenting om jødiske flyktninger fra arabiske land.
I forbindelse med Israels uavhengighetskrig ble omkring 700.000 arabere flyktninger. Bakgrunnen for dette er utførlig beskrevet i artikkelen Det palestinske flyktningproblemet, som bygger på professor Benny Morris sin bok om emnet.
På 1940-tallet var det ca. 1.000.000 jøder i hele den arabiske verden. Nå er det færre enn 10.000 igjen. Arabiske stater hadde ikke, og har ikke, plass for sine jøder til å leve i fred, frihet og verdighet. Israel har blitt nødhavn for minst 600.000 jøder jaget fra den arabiske verden. Artikkelen Slik ble jødene drevet ut av arabiske land forteller grundig om hvordan jødene ble tvunget ut av de ulike landene.
Palestinerne blir nektet statsborgerskap i arabiske land for å holde konflikten i live
FN behandler palestinske flyktninger på en helt annen måte enn alle andre flyktninggrupper. Jan Benjamin Rødner påpeker dette i foredraget Palestinerne – flyktninger til evig tid?
I stedet for å løse palestinernes flyktningstatus, har FN bidratt til å opprettholde deres status, og registrere stadig større palestinske generasjoner som flyktninger, selv om de er barnebarn, oldebarn og tippeoldebarn til de som faktisk flyktet i 1948. Dette har ikke skjedd for noen av de andre store flyktninggruppene etter andre verdenskrig – mange av dem mye større enn den palestinske.
Palestinske ledere – også de «moderate» i Fatah – krever rett til å vende tilbake for alle de over fem millioner etterkommerne til 1948-flyktningene. Her er lenker til noen artikler som behandler ulike sider ved dette:
- Skulle Israel bli presset til å gå med på kravet, vil det bety slutten på Israel
- Etter FNs vanlige kriterier har palestinerne for lengst mistet enhver rett til å vende tilbake
- Flyktninger har ingen allmenn rett til å vende tilbake
Hva om palestinerne hadde fått en egen stat på Vestbredden og Gaza-stripen? Ville det løse situasjonen for flyktningene? Tilsynelatende ikke. Den palestinske ambassadøren i Libanon, Abdullah Abdullah, gjorde det klart i 2011 at palestinske flyktninger, selv ikke dem som allerede bor på Vestbredden og har gjort det siden 1948, vil få statsborgerskap i «Palestina».
– Den palestinske staten skal ikke ha noen innvirkning på at disse flyktningenes til slutt skal vende tilbake [til Israel], sa ambassadøren.
Det er helt åpenbart, av dette og mange andre tegn, at det palestinske styret ikke ønsker noen ekte fred. Målet er å få vekk Israel som en stat med jødisk flertall og som en nødhavn for alle jøder. En av de viktigste metodene skal være at de palestinske flyktningene fra 1948, og deres 4-7 millioner etterkommere, skal “vende tilbake” til Israel og skape arabisk flertall der i løpet av noen år. Når Israel ikke går med på dette, er det dessverre all grunn til å tro at palestinerne vil gjenoppta terroren i form av selvmordsbombere, raketter m. m. Les mer i artikkelen Flyktninger får ikke statsborgerskap.
MIFF forventer at verdenssamfunnet og Norge behandler det palestinske flyktningproblemet akkurat likt alle de andre flyktningproblemene. I så fall blir det borte på noen få år, slik alle andre flyktningproblemer er blitt.
Hva ligger bak?
Arabiske og palestinske ledere har ikke godtatt at Israel er kommet for å forbli som en jødisk stat. Eksempler på dette kommer gang på gang, men det beste eksemplet er at de står knallhardt fast på kravet om «rett til å vende tilbake». Målet er helt klart radikalt å endre Israels demografiske sammensetning, slik at det blir arabisk flertall.
Her er noen eksempler på avvisning av Israel som jødisk stat:
“Rådet i Den arabiske liga bekrefter sin støtte til det palestinske lederskapet i deres forsøk på å avslutte den israelske okkupasjonen av palestinsk land og understreker sin avvisning av å anerkjenne Israel som en ‘jødisk stat’,” uttalte utenriksministrene i Den arabiske liga etter et møte i mars 2014.
– Hamas hevder at Fatah har bedt dem om å anerkjenne Israels rett til å eksistere, men det er en stor løgn. For tusende gang vil jeg bekrefte at vi ikke ber Hamas om å anerkjenne Israels rett til å eksistere. Tvert imot, vi ber Hamas om å ikke gjøre det, for Fatah har aldri anerkjent Israels rett til å eksistere, sa Dahlan på den offisielle palestinske tv-stasjonen tirsdag 17. mars 2009.
– Israel kan definere seg selv som de vil. Hvis de ønsker å kalle seg selv en jødisk stat, så bare la dem gjøre det. Men palestinerne vil aldri anerkjenne Israels jødiske identitet, sa PLOs sjefsforhandler Saeb Erekat i et intervju med tv-stasjonen Al-Arabiya i 2007.
PLO avviser at Israel kan være jødisk, men deres eget Palestina skal være arabisk, med islamske sharia-lover som grunnlag for lovgivningen.
MIFF forventer av den norske regjeringen at den
- gjør det klart at palestinske flyktninger (og deres etterkommere) ikke har noe mer ”rett til å vende tilbake” enn andre flyktninggrupper (som f. eks. tyskere fra Øst-Europa, finner fra Karelen osv.)
- i all omtale av fredsprosessen poengterer at det arabiske kravet om rett til å vende tilbake er et avgjørende hinder for løsning.
- gjør støtte til Midtøsten-prosjekter og organisasjoner som arbeider opp mot Israel og PA betinget av at disse ikke arbeider for ”rett til å vende tilbake”.
- i sin støtte til en ”tostatsløsning”, samtidig tar avstand fra palestinske krav som vil gjøre Israel arabisk og muslimsk. Det er derfor mer presist å omtale løsningen som er ønsket for ”to stater for to folk”. Dette er håpet til det store flertallet av israelere.
- protesterer mot PAs planer om å nekte flyktningene statsborgerskap i Palestina.
- når det er tale om flyktninger generelt, og palestinske flyktninger spesielt, også nevner jødiske flyktninger fra arabiske land.
- arbeider for å gjøre jødenes flukt fra arabiske land del av pensum i norsk grunnskole.
- tar opp saken til jødiske flyktninger fra arabiske land i alle internasjonale fora hvor det framsettes krav om erstatninger til palestinske flyktninger. Norge bør også ha et spesielt fokus på dette i forbindelse med arbeidet som leder av Giverlandsgruppen.
Les mer om MIFFs forventninger til regjeringen.
Korrigering:
I annonsen som ble rykket inn 6. august var dessverre sneket seg inn en feil i teksten. Det stod: «Det har flyktet flere jøder fra arabiske land til Israel enn arabere den andre veien.» Ikke alle jødene fra arabiske land flyktet til Israel, flere hundretusen slo seg ned i Frankrike og andre land. Antallet jødiske flyktninger fra arabiske land som slo seg ned i Israel (ca. 600.000) var nesten like stort som antallet arabere som har flyktet fra Israel (ca. 700.000). I toppen av denne artikkelen er annonseteksten korrigert: «Det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere den andre veien.»
