Her er forhåndsskrevet manus til appellen som MIFFs styreleder Lars Johan Nordgård holdt. Klikk her for å se og høre hele markeringen.
–
Kjære venner av Israel og det jødiske folket. Vi er samlet for å vise vår støtte og medfølelse til Israel og alle landets innbyggere – dets jøder, kristne og muslimer som ble rammet i 7. oktober-massakren og i den pågående krigen. I en tid preget av mørke, forvirring og hat, er det viktig at vi klarer å skille forsvarer fra angriper, rett fra urett og godt fra ondt.
1. Moralsk krig
Krigen mellom Israel og Hamas på Gazastripen er den konflikten i moderne historie som bringer klarest svar på moralske spørsmål.
Krigen setter en terrorgruppe som nettopp har deltatt i den verste massakren av jøder siden Holocaust opp mot et demokratisk land som søker å beskytte alle sine borgere uansett religion. Hamas gjorde det vel vitende om at Israel ville bli nødt til å forsvare seg. Hamas ønsker lidelsene blant deres egne velkommen og lover mange flere 7. oktober.
Krigen setter en monstrøst ond tentakel av Iran som i 20 år har kontrollert Gazastripen med jernhånd, etter at Israel trakk seg ut i 2005 og tvang 8000 jøder ut av hjemmene sine, mot et levende demokrati i Midtøsten.
Israel er konfrontert med en hær av grusomhetssøkende islamister, som søker å maksimere palestinske ofre ved å gjemme seg blant sivile, stjele humanitær hjelp og bokstavelig talt myrde alle som kommer i veien for dem. Mot dette står IDF som risikerer livene til sine egne soldater for å beskytte sivile palestinere.
2. Moralsk blindhet
I moralsk blindhet ser mange bort i fra at Israels krigføring i Gaza kom som svar på massakren 7. oktober hvor folk ble brent levende, de pågående rakettangrepene og gislene som fortsatt holdes fanget. Man forveksler brannmannen med selve brannen. Hamas startet en krig og med det følger det alvorlige konsekvenser. Israels hus brenner og ingen med hus i flammer kan gi seg før brannen er helt slukket.
La det være klart – Hamas utgjør ikke bare en hypotetisk fare. De viste den 7. oktober hva de vil og kan gjøre hvis de bare får sjansen. Deres lederskap har sagt at de vil gjenta det igjen og igjen til de har blitt kvitt hver eneste jøde. For å forstå hva Hamas ønsker å oppnå stoler jeg mer på hva de sier i ord og handling fremfor norske mediers gjenfortelling og apologetiske tolkning.
3. Propaganda og terror-sympatisører
Mens de fleste i vesten ser ut til å ha fordømt massakren og omsider stadfestet at Hamas er en terror-organisasjon, fylles våre gater likevel med pro-palestinske demonstrasjoner med krav om at Israel ensidig innfører våpenhvile.
Glem for et øyeblikk at Hamas vil forsøke igjen og igjen på å utrydde alle jøder. De torturer og dreper også alle som står imot dem blant sine egne. De har aldri gjennomført demokratiske valg, de har brukt all utenlandsk bistand, milliarder av dollar, euro og kroner til å bygge terrortunneler og berike seg selv for å leve et liv i luksus i Qatar.
Mens nazistene gjemte sine forbrytelser, viste Hamas dem stolt frem for omverdenen den 7. oktober – en massakre som også støttes av 80% av de såkalte moderate palestinerne på Vestbredden. Når man ikke ser at det er en stor moralsk forskjell mellom Hamas og Israel er man rammet av moralsk blindhet.
Det er enkelt å kalle noe ondt når alt er over – når menneskene er døde. Problemet er å kalle det for sitt rette navn mens ugjerningene pågår. Det er smertefullt å bevitne at så mange lar seg bruke som et forlenget talerør for Irans propaganda-maskineri.
4. Helter fra Israel
Det israelske forsvaret er ikke veldig stort og dets rekker baseres på folk fra hele samfunnet. Den 7. oktober, på umiddelbart varsel, reiste mange fra skole og arbeid, trakk i uniform, tok farvel og satte ut for å bekjempe Hamas som så grusomt hadde angrepet landsbyene langs grensen til Gazastripen og kraftig bombardert store områder av Israel.
De var klar over farene de sto overfor og mange av dem hadde etterlatt brev til sine kjære i tilfelle de ikke skulle komme tilbake. Gjennom disse brevene har man på tragisk vis blitt kjent med deres storhet. Jeg ønsker å lese et utdrag fra et slikt brev, som gir et sårt trengt lys i denne mørke tiden. Brevet er skrevet av Elkana Wiesel, 35 år og sjefssersjant, som falt 22. januar i år og etterlot seg kone og fire barn,
«Fortsett å velge livet til enhver tid. Et liv fylt med kjærlighet, håp, renhet og optimisme. Se rett inn i øynene til dine kjære og minn dem om at alt de går gjennom i dette livet er verdt det, og at det er så mye å leve for. Lev! Ikke gi opp å føle på energien ved å leve, selv for et øyeblikk!»
Vi sørger over Israels folk som er rammet av og falt i krigen mot terror og vi sørger likefullt over barna på Gazastripen som har fått deres fremtid frarøvet av dødskulten Hamas, som drar befolkningen på begge sider av grenser og våpenhvilelinjer inn i et helvete med ødeleggelse og død.
5. Dette angår oss alle
En ny antisemittisk bølge strømmer i disse dager gjennom vestlige samfunn, mens Israel står midt i stormen av rakettangrep fra alle kanter og IDF forsøker å forhindre et nytt Holocaust fra Gaza. Etter bølger med antisemittisme kommer stormen som vil oppsluke oss alle. Da er det viktig at alle vi som ønsker å verne om våre verdier og vår sivilisasjon står samlet. Vi må stoppe antisemittismen. Jødene er kanarifuglen i gruven som er samfunnet vårt. Jeg vil derfor be dere alle, jøder og ikke jøder, som er opptatt av vår felles fremtid og verdier, om å gjøre to ting:
Nummer 1: Stå opp mot hatet og stopp det før det er for sent. Nummer 2: Bevar håpet! For denne skyggen, dette mørket vil også passere. Mens rike etter rike har kommet og passert i over 3000 år, så står Israels folk sterkere i dag enn noen gang tidligere i historien. Når alt dette er over, vil Hamas, Iran, Hizbollah og Islamsk Jihad ikke være noe annet enn en fotnote i historiebøkene, mens Israel vil danse igjen.