Gabriel Edland er nestleder i MIFFs hovedstyre. Fra 2001 til 2008 var han organisasjonens styreleder. (Foto: MIFF)
Vi er her i det høye trygge nord mens det foregår en intens kamp mellom IDF, de israelske forsvarsstyrkene, og terrororganisasjonen Hamas på Gaza-stripen. Krig er en forferdelig ting. Alle lider, soldatene som kjemper og deres familier som lever i angst og spenning. Krig går også sterkt utover den uskyldige sivile part. Alle lider.
Krigen som nå pågår på Gazastripen er ikke noe unntak i så måte. Alle lider. Med Israel for fred er imot krig og krigføring. Vi er like mye imot krig som israelerne er det. Det ligger også i navnet på vår organisasjon: Med Israel for fred. Vi er altså mot krig, men vi forsvarer Israels rett til å forsvare seg og sin egen befolkning. Det er den mest grunnleggende menneskerett ethvert menneske har. Å forsvare seg mot de som vil ta livet av en. Denne retten mener vi også Israel har, på lik linje med alle andre mennesker.
Når Israel har en så kynisk og hensynsløs terrororganisasjon som Hamas mot seg, har de ikke en enkel oppgave. Vi vet at Israel har vært tilbakeholdne nå i mange år. I gjennomsnitt har tusen terrorraketter rammet sørlige Israel hvert år i mange år. Jeg tror ikke noe annet sivilisert land, inkludert Norge, hadde taklet dette på en mer human og folkerettslig bedre måte enn Israel har til nå. Ikke noe annet sivilisert land har heller vært utsatt for noe i nærheten av det Israel har vært utsatt for, derfor har vi heller ikke noe reelt sammenlikningsgrunnlag. I enhver konflikt eller krig går det hardt utover sivilbefolkningen, slik også i Israel/Gaza. Sivilbefolkningen har vår alles sympati, uansett på hvilken side av fronten de befinner seg. Palestinere og israelere har samme menneskeverd i mine, og jeg håper og tror, i alle Israel-venners øyne. Vi beklager og har den største medlidenhet med de sivile på begge sider som blir skadet eller har mistet noen av sine kjære.
Men jeg har også den største tillit til at de israelske soldatene gjør sitt ytterste for å skåne sivilbefolkningen. De israelske soldatene har grundig utdannelse og en etisk kode for krigføring fullt på høyde med et hvilket som helst sivilisert land. Men de kjemper mot en terrororganisasjon som kynisk bruker sivile kvinner og barn som levende skjold og som et redskap i sin kamp mot Israel. Da er det ikke lett å unngå at sivile liv går tapt. Det er betenkelig at ikke terrororganisasjonen Hamas er utsatt for langt større fordømmelse for sin groteske fremferd, en Israel som bare forsøker å forsvare seg.
Hvor er logikken? Dersom norske medier begynte å henge ut en bestemt gruppe innvandrere i Norge, ville alle forstå at det var rasisme. Akkurat slik er det norske medier dekker Israel nå. Jeg tror ikke at krigen i Gaza går hardere ut over sivile enn krigene i Afghanistan og Irak gjør. Jeg oppfordrer mediene til å dekke krigen i Gaza på samme måte som de dekker og har dekket andre konflikter, for eksempel i Irak, Afghanistan, Sri Lanka, Sudan, Kongo og andre steder. Når en ikke setter fokus på denne groteske oppførselen til Hamas, men fokuserer på Israel for krigens grusomheter, ja, så gjør en ikke bare en urett mot de israelske soldatene, men den største uretten gjøres mot de sivile palestinerne. Når Hamas ser at deres taktikk virker etter deres hensikt, å demonisere Israel, så vil de mest sannsynlig fortsette å bruke sivile kvinner og barn i enda større grad.
Her har media, politikere og oss alle et stort ansvar for å sette rett fokus. Krigen som nå pågår i Gaza kom ikke som lyn fra klar himmel. Alle som har fulgt litt med visste at det ville bli krig om ikke terroren og rakettene mot Israel tok slutt. I åtte år har denne terroren pågått. Hvilket annet land ville akseptert noe i nærheten av dette? Ingen. Den påtroppende amerikanske presidenten har sagt det. ‘If somebody was sending rockets into my house where my two daughters sleep at night, I’m going to do everything in my power to stop that. I would expect Israelis to do the same thing.’ This should not surprise anyone. Israel har advart mange ganger at de nå så seg nødt til å gå inn i Gaza for å rydde opp og stanse terroren. Men Hamas har bare fortsatt å intensivere sine angrep, produsere og smugle inn enda bedre raketter produsert i Russland, Kina og andre steder.
Også etter den smertefulle tilbaketrekningen av sine innbyggere fra de flotte bosetningene på Gaza-stripen i 2005, har terroren fra Hamas terroristene bare intensivert. Hvorfor har ikke demonstrasjonene mot Hamas’ terrorisme i alle disse årene vært mer intense? Alle måtte skjønne at det ville føre til krig om ikke dette stanset. Nå har krigen rast i 13 dager. Det er mange drepte og sårede og store ødeleggelser. Hvordan er det da mulig å rette pekefingeren mot Israel?!
Burde vi ikke spørre oss selv, hva gjorde vi for å hindre det som nå har skjedd? Hva gjør vi for å stanse terroren fra Hamas slik at krigen kan avsluttes så fort som mulig? Med Israel For Fred har i flere år satt fokus på palestinernes indoktrinering av barna og den oppvoksende slekt til å hate og drepe jøder. Til å bli selvmordsbombere og til å elske døden fremfor livet. Dette er en indoktrinering hvor TV brukes aktivt i program for barn helt fra barnehage og oppover. Dette er en indoktrinering som er ekstremt kynisk og brutal mot barna. Med Israel For Fred har mye dokumentasjon på dette på sine hjemmesider, miff.no. Hvilke utsikter til fred er det med en generasjon som har fått en slik opplæring? Denne hatindoktrineringen er også en sak som vi må sette fokus på nå. Skal det bli fred og skal palestinske barn få et menneskeverdig liv, må de lære å elske livet, ikke døden Vi støtter Israels kamp mot vold og terror.
Vi har tillit til at Israel gjør alt de kan for å beskytte sivilbefolkningen i denne kampen.
Vi oppfordrer politikere og media til å gjøre mer for å stanse den groteske indoktrineringen av palestinske barn. Vi oppfordrer alle til å ha rett fokus og fordømme alle former for terror, og skape et grunnlag for fred. Takk for oppmerksomheten.
