Han kritiserte historiker Hilde Henriksen Waages nylige utspill om at slike tall ikke finnes. Han legger også til: «Jeg forstår ikke at Hilde Henriksen Waage har behov for å forske, det virker jo som om hun har alle svarene på forhånd». Dette er også undertegnedes hovedkritikk mot denne forskeren og også mot en annen forsker og «rikssynser» som media ofte innhenter som ekspert i Midtøsten-spørsmål, Nils Butenschøn. Sistnevnte, som kanskje enda oftere trekkes inn av norsk massemedia og over mye lengre tid, har som Henriksen Waage en tendens til å komme med endelige konklusjoner på en rekke hendelser mens de fremdeles er rykende ferske.
En rekke eksempler både på dette og på mer generell uetterrettelighet kan nevnes, av hvilke jeg her vil trekke fram to. I sin bok Drømmen om Israel (1984) kaller Nils Butenschøn Israel en «europeisk settlerstat», samtidig som han i samme boken angir at 1,33 mill. jøder på det tidspunktet hadde bakgrunn fra Europa og USA, mens hele 1,63 mill. jøder hadde arabisk, og altså ikke-europeisk, bakgrunn. Likevel bruker han ordene «Europeisk settlerstat» om Israel, og framstiller hvordan opprettelsen av staten Israel løser et europeisk problem. Mange år senere, da påstanden om at Israel utvikler en «genetisk bombe» som selektivt kan utrydde arabere men sparer jøder preger forsiden av flere av landets aviser, er Butenschøn raskt ute og forteller den norske opinionen hvor forferdelig dette er. Heldigvis kommer biologer og genetikere raskt på banen og avfeier det hele som oppspinn og en umulighet, blant annet fordi (som Butenschøn tidligere har påpekt) at mange israelske jøder har arabisk bakgrunn, og dermed selvsagt også genetiske særtrekk med den stedlige arabiske befolkningen. Litteraturvitere kommer også på banen og påpeker at historien om den «genetiske bomben» sannsynligvis stammer fra en fransk science-fiction roman.
Forskning krever både tålmodighet og nøkternhet, begge egenskaper som undertegnede etterlyser hos disse to forskerne. Forskere har også som andre mennesker et ansvar for å bygge fred der det er mulig og der man har påvirkningsmuligheter, og fred bygges ikke gjennom polarisering og svart-hvitt tenkning. Media har selvsagt også et ansvar i forhold til bredden av forskerfellesskapet som hentes inn når man trenger ekspertuttalelser, for eksempel i Midtøsten spørsmål.
