Elever og foreldre på Lambertseter fikk opplyst at inntektene fra aksjonen skal gå til The Society of Inash Al Usra (Hjelp til vårt folk).
En far ved skolen kontaktet MIFF og spurte: Er denne organisasjonen verdt en dags lønn?
Et blikk på siden han lenket til kan gi slikt inntrykk. Her er det snakk om en frivillig organisasjon som gir utdannelse og velferdsgoder med mer.
Men noen raske søk på nettet avslører urovekkende opplysninger.
Grunnleggeren kritisk til Oslo-prosessen
Inash Al Usras historie er nært knyttet til den kvinnelige palestinske politikeren Samiha Khalil, som bygde opp velferdsorganisasjonen fra 1965. I 1996 var hun den eneste som utfordret Yasser Arafat i valget til ledervervet for de nyetablerte palestinske selvstyremyndighetene (PA). Men Khalil var ingen moderat utfordrer til Arafat, hun kritiserte ham for den daværende fredsprosessen med Israel og stilte seg kritisk til Oslo-avtalene. Khalil fikk omkring ti prosent av stemmene.
I 1980-årene ble Khalil arrestert av israelerne seks ganger for å ha oppfordret til vold. To av hennes sønner satt også i israelske fengsler og ble senere deportert. Alt dette ifølge den norske Wikipedia-artikkelen om Samiha Khalil.
Nåværende leder vil frigjøre Palestina
Det var Farida Amad som overtok ledelsen av Inash Al Usra da Khalil døde i 1999. 10. april 2011 tok hun imot en tysk gruppe i organisasjonens hovedkvarter i El Bireh.
«Kanskje vi ikke kan frigjøre Palestina på femti, åtti eller hundre år, men jeg er hundre prosent overbevist om at det vil komme en dag da vi får det tilbake,» skal Amad ha sagt, ifølge referatet til to av de tyske gjestene.
Det var disse to lenkene MIFF leverte i vår korte respons. «Svar på ditt spørsmål blir dermed et klart NEI,» konkluderte vi. Inash Al Usra er ikke verdt en dags lønnet arbeid for en norsk skoleelev.
Faren som tok kontakt fra Lambertseter var tydeligvis enig med MIFF. «Jeg er så imponert over dere!! Takk for jobben dere gjør!!! Jeg melder meg inn her og nå!» svarte han.
Det er liten tvil om at Inash Al Usra gjør mye bra for vanskeligstilte palestinere, men ledernes politiske holdninger ser ikke ut til å inkludere ønske om fredelig sameksistens med Israel.
Stod bak PLO-charteret
Til sin dødsdag var Khalil medlem av Palestinernes nasjonale råd, den lovgivende forsamling i PLO. «Væpnet kamp er det eneste middel for frigjøring av Palestina, og må derfor betraktes som en strategi og ikke bare som en taktisk fase,» heter det i PLOs charter vedtatt i 1968. Det er uklart om Khalil var medlem av forsamlingen da charteret først ble vedtatt, men hun støttet opp om det til siste slutt. PLOs charter står fortsatt uforandret, presentert på palestinernes offisielle nettside for observatørutsendingene i FN.
Falske illusjoner
Rektor ved Lambertseter omtaler Palestina-prosjeket i en artikkel på skolens nettside. Han skriver blant annet:
I dag, onsdag 21. mars, har våre elever hatt aksjonsdag ”Prosjekt Palestina”, hvor de fleste av skolens elever ga en arbeidsdag for å samle inn penger til et Palestinafond som skal disponeres av elevrådet ved skolen. Fondet skal støtte humanitære og utdanningsrelaterte prosjekter i Palestina. I år vi det bli gitt en sum til et kvinnesenter i Ramallah og midlene skal brukes til å gi flere jenter utdanning.
La oss håpe disse jentene får opplæring til en framtid med Israel, og ikke blir foret med falske illusjoner om engang, i en fjern fortid, «å frigjøre Palestina».
Dersom noen skulle lure på hvilket «Palestina» Farida Amad og Inash Al Usra vil frigjøre, kommer dette klart fram i PLOs charter, artikkel 2: «Palestina, med de grenser som stod ved makt under Det britiske mandatet, er en udelelig territoriell enhet.»
Elevene på Lambertseter videregående skole jobbet ikke for en tostatsløsning på onsdag. De jobbet for en framtid uten Israel.
