Helgen 15.-17. mars arrangerer Sosialist Venstreparti sitt landsmøte i Lillestrøm. I landsstyrets forslag til arbeidsprogram for perioden 2013-2017 har Israel og konflikten med naboene fått betydelig mindre omtale enn tidligere, og tonen mot Israel er dempet i forhold til arbeidsprogrammet den siste fireårsperioden.
Formuleringer som ga støtte til palestinsk stat «med Øst-Jerusalem som hovedstad» og «flyktningenes rett til å vende tilbake» er nå borte. Det samme er også «kampen mot apartheidmuren» og tanker om «sanksjoner innen kultur, idrett og akademia».
Den gang var det ikke «økonomiske sanksjoner mot Israels okkupasjonspolitikk», men «sanksjoner mot Israel» som sådan. SV skrev også at Israel «fortsetter sine angrep på den palestinske sivilbefolkningen».
Nå er det sanksjoner og våpenembargo mot «okkupasjonspolitikken» som gjenstår. SV nevner ikke at Israel en rekke ganger har kommet med tilbud om å avslutte okkupasjonen.
«Rett til å vende tilbake» er borte
Det kanskje mest gledelige, er at støtten til palestinske flyktningers «rett til å vende tilbake» er borte. De siste årene har MIFF påpekt hva SVs politikk ville føre til dersom den ble påtvunget Israel – den eneste jødiske staten i verden ville forsvinne.
I høst har MIFF hatt direkte kontakt med SV-leder Audun Lysbakken på blogg og Twitter omkring dette spørsmålet. Han har ennå ikke svart oss på hvorfor partiet hans støtter én regel for palestinske flyktninger og andre regler for alle andre. At kravet om «rett til å vende tilbake» er fjernet fra det nye programutkastet kan kanskje tolkes som et svar? Har SV-ledelsen forstått at palestinerne ikke har «rett til å vende tilbake» og at dette kravet mer enn noen andre hindrer en løsning på konflikten?
Dersom dette er tilfelle, er det svært gledelig. Jeg ønsker at Israel består, skrev Lysbakken på Twitter 26. november 2012. Med endringen i arbeidsprogrammet tar han et skritt i retning av å vise at han mener alvor.
Senest i forrige uke sa jeg i min tale under Oslo Symposium: “Rett til å vende tilbake” er et krav som hindrer en løsning, og må motarbeides i alle sine utgaver. Det må bort fra SVs arbeidsprogram, ellers må nordmenn som støtter jødenes rett til en stat stemme SV ut av regjeringen.»
Om 10-11 dager kan vi oppleve å se at «rett til å vende tilbake» er fjernet fra SVs arbeidsprogram. Det skjer ett år etter at jeg trakk konklusjonen at slutt på Israel er helt stuerent i SV. Aner vi en bevegelse mot det bedre?
Nå gjelder det at SV og andre som ønsker palestinerne det beste også sier klart fra til sine palestinske venner: «Rett til å vende tilbake» er en rett ingen andre store flyktninggrupper har fått. Det har gått alt for lang tid siden 1948 og jødiske flyktninger, mange fra arabiske land, har tatt deres plass.
Det nye arbeidsprogrammet
Israel er nevnt tre ganger i det nye forslaget til arbeidsprogram, alle i kapittel 16, «Internasjonal rettferdighet».
Første gang sier SV at de vil hindre at norskprodusert militært materiell havner i land «som opptrer som okkupantmakt».
«Vårt mål er at alle mennesker skal kunne leve sine liv fri fra undertrykkelse og autoritære regimer. Angrep på demokratiske rettigheter og menneskerettighetene kan ikke aksepteres, uansett hvor de forekommer. SV vil hindre at norskprodusert militært materiell havner i diktaturer eller regimer som undertrykker egen befolkning eller som opptrer som okkupantmakt slik for eksempel Israel gjør overfor Palestina.»
De skriver også at SV vil jobbe for følgende, sist i en rekke på seks punkter under deloverskriften «Fred og forsoning».
«Å rette internasjonale økonomiske sanksjoner mot Israels okkupasjonspolitikk, og en internasjonal våpenboikott og våpenembargo mot Israel og andre stater som okkuperer et område i strid med folkeretten.»
Utover dette er ikke ord som «Israel», «Palestina», «palestinerne», «okkupasjon», «Gaza» eller «Vestbredden» nevnt i forslaget. Disse ordene glimrer også med sitt fravær i endringsforslagene og dissensene fra landsstyret. Dermed er det grunn til å tro at setningene vi har sitert blir stående når programmet skal endelig vedtas. Fristen for å komme med andre endringsforslag er løpt ut.
Det gamle arbeidsprogrammet
I SVs arbeidsprogram for perioden 2009-2013 fikk Israel og konflikten med naboene en betydelig større omtale.
Slik lød avsnittet om Israel og palestinerne den gang.
“SV støtter palestinernes kamp mot israelsk okkupasjon og påtvungent eksil, deres rett til en egen stat med Øst-Jerusalem som hovedstad og flyktingenes rett til å vende tilbake. SV vil legge press på Israel og være pådriver i kampen mot apartheidmuren på den okkuperte Vestbredden i henhold til uttalelsen til den internasjonale domstolen i Haag. Israel må forhandle med palestinernes valgte representanter, uansett parti. Manglende internasjonalt press på Israel er en vesentlig årsak til at Israel kan fortsette okkupasjonen. SV vil arbeide for internasjonale sanksjoner mot Israel, og mener det må vurderes både økonomiske sanksjoner og sanksjoner innen kultur, idrett og akademia. Det er vesentlig at disse har støtte blant palestinerne. SV vil arbeide for en internasjonal våpenboikott og våpenembargo mot Israel så lenge staten fortsetter sine angrep på den palestinske sivilbefolkningen.”
I tillegg ble «Palestina» nevnt såvidt to sider tidligere i programmet, som eksempel på en humanitær katastrofe hvor det er behov for et sterkt internasjonalt handlingsfellesskap.
Norsk okkupasjon
Jeg skrev at «okkupasjon» glimrer med sitt fravær også i endringsforslagene. Ordet er nevnt kun én gang i forslag nummer 629, men da som [den amerikansk-ledede] okkupasjonen av Irak, en «katastrofe» som Norge, ifølge forslagsstiller Alexander Harang fra Oslo SV, bidro til. Det er uklart om SV da, ifølge egen logikk, vil hindre at norskproduserte våpen kommer i hendene på norske soldater.
