Protestene mot eksamen i norsk hovedmål fortsetter å komme. Fremskrittspartiet mener eksamen 28. mai hadde «svært ensidig fokus» og «bidrar til å fremme jødehat», skriver stortingsrepresentant Jørund Rytman i et skriftlig spørsmål til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen denne uken.
Kunnskapsministeren har allerede svart på spørsmål fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF). Det blir spennende å se hva kunnskapsministeren svarer på Rytmans spørsmål: «Vil statsråden ta initiativ overfor Utdanningsdirektoratet slik at man sikrer at fremtidige eksamensoppgaver er mer balanserte?» Svaret er ventet i neste uke.
Eksamenssaken har skapt et voldsomt engasjement. Alle som har sendt sine protester skal ha takk.
På klager fra elever og andre har Utdanningsdirektoratet sendt et standard svar, et notat på en drøy A4-side [se PDF].
Hovedlinjene i direktoratets svar er som følger:
«Det er alltid en balansegang når det gjelder bruk av tekster i eksamensoppgaver. På den ene siden ønsker vi å finne tekster som ikke støter elevene. På den andre siden er det viktig, og i samsvar med læreplanen, at vi også bruker dagsaktuelle tekster i ulike sjangre og medier. Skolesektorens tilbakemeldinger på årets eksamen tar vi med oss i evalueringen og videreutviklingen av eksamen. Til elever som har opplevd eksamen støtende beklager vi. Vi understreker at oppgaven ikke tar stilling i konflikten, og den ber heller ikke elevene å gjøre det. Elevene skal vurdere hva som er virkemidler og formål med de vedlagte tekstene.»
Svaret røper at direktoratet sannsynligvis trenger hjelp for å kunne stå på neste eksamen. For det første unnlater de helt å kommentere sine faktafeil. Betlehem er ikke omringet av mur, Gilbert var ikke i Gaza da konflikten brøt ut. Slike ting koster ikke mange ord å rette opp, men det er tydeligvis noe som 318 ansatte ikke klarer. Og hva er «dagsaktuelt» med en ni år gammel graffiti og en fem år gammel tekstmelding?
Det er et dårlig argument at oppgaven ikke tar stilling i konflikten, og heller ikke ber elevene gjøre det. Det ville blitt enklere for elevene, og gjort mindre skadevirkning, dersom oppgaven hadde en vinkling hvor elevene fikk rom til å gå i rette med faktafeil og ensidig vinkling. Det er all grunn til å frykte – og det bekrefter lekkasjer av eksamensbesvarelser publisert på miff.no – at direktoratets tendensiøse fremstilling fester seg blant kandidatene, kanskje nettopp fordi de bare skulle drøfte virkemidlene. Under eksamen er elevene svært påvirkelige, og de vil av naturlige grunner forsøke å rette seg etter oppgaveformuleringens underforståtte tendens. De er tross alt mest opptatt av å unngå egne feil, ikke å finne feil i skolemyndighetenes ressurshefte.
“Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.” Når karikaturer og faktafeil om hvordan et demokrati forsvarer seg mot islamistiske terrorgrupper spres gjennom en eksamensoppgave, er dette ikke i tråd med Opplæringslovas ånd og bokstav. Snarere er det et skrekkeksempel på uvitenskapelig tenkemåte.
Les MIFFs offisielle klage til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Skuffet over svaret
Bengt-Ove Nordgård, nestleder i hovedstyret, er en av de mange som har mottatt Utdanningsdirektoratets standardsvar til klagere. Han er svært skuffet over svaret.
– Utdanningsdirektoratets svar er intetsigende. De berører ikke faktafeilene, og svarte ikke på de tre konkrete spørsmålene jeg stilte dem, sier Nordgård.
MIFFs nestleder avsluttet sin klage til Utdanningsdirektoratet slik 29. mai: «Jeg forventer å høre en god forklaring på hvordan et slikt grovt overtramp kan rettes opp, hvilke konsekvenser dette vil få for oppgaveforfatteren, og hva dere vil gjøre for å unngå slike overtramp i fremtiden.»
Disse tre viktige spørsmålene står fortsatt ubesvart.