Breaking the Silence er en organisasjon av israelske soldater som er i protest mot Israels håndtering av situasjonen på Vestbredden og i Gaza. De har tradisjon for å anklage forsvarsstyrkene for krigsforbrytelser basert på anonyme vitnesbyrd og rykter om hendelser som ikke lar seg bekrefte i ettertid. Rapporten de publiserte i går føyer seg inn i dette mønsteret. Likevel får den relativt stor oppmerksomhet i mediebildet internasjonalt. Her i Norge hadde Dagbladet et oppslag om saken på nett i går. Tittelen deres var et angivelig sitat fra en ordre gitt under krigen: ”Alt i Gaza er en trussel. Ikke spar på ammunisjonen.” Avisen siterer en pressemelding fra organisasjonen: ”Vitnemålene gir et urovekkende bilde av at IDFs politikk handler om å skyte uten å se forskjell på sivile og krigende, som har ført til at hundrevis av palestinere ble drept.”
Breaking The Silence nøyer seg ikke med å anklage forsvaret for å ha begått feil ved enkelthendelser, eller å konstatere at enkelte soldater kan ha valgt å begå forbrytelser eller overtramp. Nei, denne organisasjonen er opptatt av å generalisere hele det israelske forsvaret som moralsk korrupt.
– Vi har funnet ut at det er en bred etisk fallitt i IDFs regler, og at denne feilen kommer fra toppen i systemet. Det handler ikke bare om ”råtne epler”, sier Yuli Novak, direktør for Breaking the Silence, i pressemeldingen der de presenterer rapporten.
Litt enkel og grunnleggende kildekritikk
Til og med dersom de 60 intervjuede soldatene skulle snakke sant om sine opplevelser, er det er sjumilssteg derfra til å kunne begrunne den ramsalte anklagen Novak framsetter. Kildeutvalget utgjør mindre enn én promille av de 86.000 israelske soldatene som til sammen var involvert i den 50 dager lange krigen mot Hamas. Det er ganske enkelt ikke nok til å grunngi at hele den israelske forsvarshærstyrken skulle ha spilt etisk fallitt.
I tillegg er det sterke grunner til å stille spørsmål ved troverdigheten til historiene. Alle de intervjuede soldatene er anonyme. Historiene deres er ikke konkret tid- og stedfestet. Ikke alt de forteller er øyenvitneskildringer, en del av historiene er rykter de har hørt. Og ingenting tyder på at det er brukt noen statistisk metode for å danne et representativt utvalg kilder. Man må gå ut fra at de få kildene som er brukt er håndplukket. Hvordan kan man dømme en hel forsvarsstyrke på et slikt grunnlag?
Og hvorfor gjengir Dagbladet rapporten uten å problematisere disse åpenbare svakhetene ved den? Avisen gir kun tre linjer til et tilsvar fra IDF.
Rapporten gir ikke IDF mulighet til å granske
Og hva vil egentlig Breaking The Silence oppnå med rapporten?
– Vi ber om at det blir etablert en etterforskningskomité eksternt fra IDF. De må etterforske politikken som ble ført under ”Protective Edge”, og normene og verdiene som ligger bak, sier Novak i pressemeldingen. Men vi vet at det allerede er gjort fra flere hold.
En rapport av to amerikanske eksperter hadde fokus på nettopp de prinsipielle vurderingene IDF gjorde underveis i konflikten i Gaza 2014, og konkluderte med at ”Israels krigføring er et eksempel til etterfølgelse”.
FNs nyeste publiserte rapport, der riktignok bare et sammendrag har blitt gjort kjent for offentligheten, gir kritikk til både Hamas og Israel, og er ikke i nærheten av de grove beskyldningene Breaking The Silence fremmer.
Flere rapporter er i vente, og flere enn de nevnte har også kommet allerede. Men ingen bekrefter den totale dommen over IDF som disse soldatene forfekter.
NRKs reporter Sidsel Wold kom ved ett tilfelle under krigen med en lignende beskyldning som denne organisasjonen nå gjør, da hun sa: ”Gaza-folk er livredde, for da vet de at det kommer inn masse nervøse israelske soldater som skyter på alt som rører seg.” I ettertid har selv en Israel-kritisk stemme som Wold gått langt i å beklage denne uttalelsen. Den havnet også i Kringkastingsrådet. Hun hadde ganske enkelt ikke dekning for å hevde at IDF-soldatene ”skyter på alt som rører seg”. Det har ikke Breaking The Silence heller. Det viser vår enkle logiske øvelse i kildekritikk ovenfor.
Hvis målet var granskning, burde Breaking The Silence i rettferdighetens navn også gå inn for å gi den demokratiske rettsstaten Israel muligheten til å granske sine egne soldaters handlinger, slik de har for vane å gjøre. Hendelser der man mistenker lovbrudd og etiske overtramp skal meldes til den juridiske instansen som har myndighet til å igangsette granskning. Ved ikke å gjøre dette, men i stedet anonymisere kildene og unngå tid- og stedfesting av de angivelige hendelsene, viser de at det i realiteten ikke er en granskning de er ute etter.
Rapporten er finansiert med føringer
Organisasjonen NGO Monitor har sett nærmere på finansieringen av denne og andre rapporter fra Breaking The Silence. I rapporten hevdes det at innholdet ikke gjenspeiler synet til sponsorene, men NGO Monitor har fått tilgang til dokumenter som viser at det likevel er lagt føringer fra noen av sponsorenes side.
The Human Rights and International Law Secretariat, en støtteordning som gir offentlige midler fra Sverige, Danmark, Sveits og Nederland, er oppgitt som en av sponsorene til prosjektet. NGO Monitor rapporterer at det ble overført midler derfra til Breaking The Silence og åtte andre organisasjoner 2. august 2014, ”for å dokumentere brudd på menneskerettigheter og internasjonal lov under Israels pågående militæroffensiv på Gaza-stripen”. Pengene ble altså gitt for at rapportskriverne skulle komme med anklager om lovbrudd, ikke for at de skulle granske krigshandlingene objektivt.
– Ikke en nøytral observatør
Ha’aretz militære korrespondent Amos Harel skrev allerede i 2009 at Breaking The Silence ”har en klar politisk agenda, og kan ikke lenger klassifiseres som en menneskerettighetsorganisasjon. Enhver organisasjon som skriver på nettsiden sin at medlemmene ”avslører korrupsjonen som gjennomsyrer det militære systemet” er ikke en nøytral observatør. Organisasjonen har en klar agenda. Dette vet organisasjonene som velger å støtte dem økonomisk.
Breaking The Silence får også statlig pengestøtte fra Norge.
Også ved tidligere anledninger har det hendt at sponsorer har lagt konkrete føringer for hva slags resultater de venter seg for pengene. I 2009 fikk de for eksempel støtte fra britiske Oxfam, med avtale om at de skulle ”gjennomføre intervjuer med så mange soldater som mulig som vil vitne om umoralske handlinger”.
Hva rapporten egentlig forteller
NGO Monitor har gjort en analyse av innholdet i rapporten. De skriver: ”Breaking The Silence kommer med grove anklager basert på anekdotiske, anonyme og uverifiserbare vitnesbyrd fra soldater på lavere nivåer. Disse vitnesbyrdene mangler kontekst, overser det faktum at det pågikk harde kamper mellom Israel og terrorgrupper i Gaza, og at soldatene sto overfor alvorlige farer gjennom hele konflikten, i møte med raketter, granater og terrorister som kunne dukke opp fra tunneler som var gravd ut under private hjem.”
NGO Monitor mener disse utelatelsene skaper en skjevhet som avslører Breaking The Silences ideologiske agenda – å bidra til å delegitimere Israel.
De mener dessuten at de fleste historiene i rapporten bare beviser at soldatene har gjort det enhver forsvarsstyrke ville ha forventet av dem midt i intense kamphandlinger. De skriver: ”En nøye gjennomlesning av vitnesbyrdene avslører at IDF-soldatene handlet i tråd med de normer som forventes av soldater (israelske eller fra andre demokratiske land) når de står overfor utfordringene det medfører å være midt i høyintensive kamphandlinger. De vitnesbyrdene (hvis de i det hele tatt er til å stole på) som forteller om hendelser det er grunn til å stille spørsmål ved, bør bli etterforsket til fulle.”
NGO Monitor påpeker videre at anklagene i rapporten om at IDF forsøkte å terrorisere palestinerne, og at det skulle være noe grunnleggende galt med moralen til forsvarsstyrkene, ikke engang står i stil med innholdet i de faktiske vitnesbyrdene, og dermed blir hengende i luften som grunnløse påstander kun ment for å bekrefte organisasjonens politiske agenda.
I sin presentasjon nevner Breaking The Silence ingenting om rakettangrepene, terrortunnelene, eller at terrororganisasjonene skjulte nesten alle sine baser i sivile områder i Gaza, inkludert moskeer, skoler og sykehus. De forteller heller ikke om IDFs metoder for å advare sivilbefolkningen før angrep – metoder som overgår normalen i vestlige lands krigføring, påpeker NGO Monitor.
