Det er kvinnedagen 8. mars 2018. MIFF er glad for å kunne annonsere, for første gang i organisasjonens historie, at to kvinnelige Knesset-medlemmer blir foredragsholdere på Israelkonferansen siste helg i april. Har du meldt deg på?
I Trondheim og Kristiansand skal 8. mars-togene ha parolen «Støtt palestinske kvinner – nei til apartheid og okkupasjon», leser vi på nettsiden til Kvinnefronten.
Anklagen om apartheid er selvsagt demoniserende og løgnaktig. Det finnes ikke apartheid verken i Israel eller på Vestbredden. Israels okkupasjon av Vestbredden er lovlig etter folkeretten, inntil palestinerne er klar til å avklare grenser i forhandlinger og inngå en virkelig fred.
Men la oss legge den debatten til side, og spør kvinnene i Trondheim og Kristiansand: Hva er det største problemet for palestinske kvinner, at deres samfunn ligner kulturelt og religiøst på de arabiske nabolandene eller at de har nærkontakt med Israel?
Her er noen fakta som kan hjelpe dere på vei til å finne svaret.
Rangeringer
Det amerikanske nyhetsmagasinet U.S. News & World Report har rangert 80 av verdens mest betydningsfulle land etter hvordan situasjonen er for kvinner. Her kommer Israel på 36. plass.
Palestinerne er ikke med på rangeringen, men deres arabiske og muslimske søstre i nabolandene er med. Saudi-Arabia kommer på 56. plass, Libanon kommer på 73. plass, Jordan på 74. plass og Egypt på 78. plass.
World Economic Forum har gjort en lignende undersøkelse, hvor 150 land blir rangert etter nivå på likestilling. Som kartet viser, lever palestinernes nabosøstre i land som har aller minst eller nest minst likestilling, mens det israelske samfunnet har betydelig større likestilling.
[Sett inn kart] Kart basert på rangeringen i Global Gender Gap Report 2017, gjengitt av Telegraph.
WEFs Global Gender Gap Report 2017 plasserer Israel på 44. plass. Nabolandene plasserer seg slik: Egypt 134, Jordan 135, Libanon 137, Saudi-Arabia 138.
Kanskje følgende parole ville være mer treffende: «Støtt palestinske kvinner – nei til alt som hindrer likestilling i arabisk kultur og religion»?
Kvinners stilling i det palestinske samfunnet
Eller hva med å være mer presis i parolen: «Støtt palestinske kvinner – nei til tvangsekteskap, æresdrap og sosial kontroll».
Journalist Åshild Eidem forteller om situasjonen for kvinner på Gaza-stripen i sin bok Spillet om Gaza.
«Gazas strafferett diskriminerer kvinner på en rekke områder. For eksempel er strafferammen for utroskap to år for kvinner og seks måneder for menn. Menn kan dessuten bare straffes dersom handlingen blir begått utenfor ekteparets hjem, mens kvinner kan straffes uansett hvor handlingen skjer. Et annet eksempel er voldtektssaker: Dersom voldtektsmannen går med på å gifte seg med offeret, slipper han straff. I tillegg er strafferammen for æresdrap i Gaza maksimum to år, betydelig lavere enn for andre drap. I mange tilfeller slipper gjerningsmannen etterforskning. Denne muligheten til redusert straff har drapsmannen utnyttet ved å bruke ære som et dekke for andre motiver.»
Ifølge Eidem er familievold ikke straffbart på Gaza-stripen. Hun siterer statistikk fra Det palestinske statistiske sentralbyrå som viser at nesten 60 prosent av kvinnene i Gaza by ble utsatt for vold av sine ektemenn i 2011. Skilsmisselovene er slik at kvinner som blir mishandlet i praksis må gi opp all økonomisk trygghet for å løse seg fra ekteskapet.
Eller hva med parolen: «Støtt palestinske kvinner – gi dem likelønn».
Ifølge en fremstående palestinsk kvinnelig tillitsvalgt i PGFTU (LOs samarbeidspartner) blir hele 90 prosent av palestinske kvinner gitt mindre enn minstelønn. Du leste riktig, nitti prosent!
Det største problemet til palestinske kvinner er ikke Israel og heller ikke Israels sikkerhetskontroll på Vestbredden. Så lenge kvinner i Norge ikke forstår dette, er de med på å forlenge og forsterke lidelsene ikke bare til palestinske kvinner, men også til andre arabiske og muslimske kvinner i regionen.
