Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug var gjest på TV2 Nyhetskanalen søndag formiddag 8. april. Da konflikten mellom Israel og Hamas kom opp som tema i programposten Avisrunden, ga spørsmålet til programvert Morten Sandøy åpning for at Nordhaug kunne komme med årets underdrivelse.
– Jeg tror ikke det er riktig at kirken har noen spesiell preferanse for Israel, det er nok ganske lenge siden, sa biskopen. Sandøy hadde nemlig det inntrykket: «Kirken har stått eller står sterkt på Israels side i denne konflikten.»
Det må være veldig lenge siden. Allerede i 2004 påviste daværende prost Even Borch i Sør-Helgeland en betydelig endring i Kirke-Norges syn på Israel. I en 45 siders rapport kritiserte han norske organisasjonsledere for mangelfull faktakunnskap, selektiv bibelbruk og ensidig historieformidling og kildebruk. Kirkelederne han intervjuet brukte «folkeretten» ensidig mot Israel, uten å bruke den mot palestinerne og araberne. Han opplevde også at palestinsk terror ble bagatellisert.
Skulle biskopen unngått denne underdrivelsen, kunne han ha sagt at den utenrikspolitiske ledelsen i Den norske kirke har spesielt negative preferanser når det gjelder Israel.
– Nå behandler vi dette som en helt alminnelig politisk konflikt, hevdet biskopen videre.
Her bommer han fullstendig. Den norske kirke behandler ikke konflikten mellom israelere og palestinere som en alminnelig politisk konflikt, og det er en del av hovedproblemet. Det er ingen andre konflikter som Den norske kirke gir årlige temauker hvor det inntas ekstremt ensidige posisjoner for den ene og mot den andre parten. Senest i november 2017 vedtok Mellomkirkelig råd i Den norske kirke en uttalelse som gir full støtte til palestinsk krav som vil ødelegge Israel og advarer mot «jødisk stat».
Biskopen kritiserer israelske forsvarsstyrker for å ha skutt palestinere på Gazastripen «langt unna grensen». Debatten om dette temaet raser internt i Israel, og etter hvert vil enkeltsaker sannsynligvis bli nærmere gransket. Det er helt ok at biskopen uttaler seg om dette, særlig hvis han også har kritisert at norske soldater eliminerte antatte opprørere i Afghanistan på 3,5 kilometers avstand. Han vil jo behandle dette «alminnelig».
Biskopens største feil er å legge hele skylden på Israel for dagens politiske situasjon. Han hevder Israel må komme palestinerne i møte, Israel sitter med nøkkelen, Israel har overmakten.
Det kan se ut som om biskopen har glemt at:
- Palestinerne forlanger at alle palestinere som flyktet fra Israel i 1948, og et raskt økende antall etterkommere i alle generasjoner, skal ha «rett til å vende tilbake» til selve Israel. Mellomkirkelig råd i hans egen kirke støtter dette ekstreme kravet som har hindret fred så mange ganger tidligere. Palestinernes krav vil føre til at verdens eneste jødiske stat forsvinner. Palestinernes mål er at Israel endres til å bli arabisk stat nummer 23 og muslimsk stat nummer 58. At Israel kan forbli en jødisk stat er noe de absolutt og kategorisk avviser.
- Israelske forsøk på å erstatte dårlige boforhold i palestinske flyktningleirer med noe som er mye bedre, er blitt forhindret og fordømt.
- Palestinske flyktninger som har bodd på Vestbredden og Gazastripen siden 1948, og alle deres etterkommere, skal ikke få lov til å bli statsborgere i den palestinske staten man arbeider for.
- Palestinske terrorister dyrkes som helter av palestinske selvstyremyndigheter og mottar store økonomiske belønninger. Terrorister presenteres som rollemodeller for ungdommen.
- Ingen i Den norske kirke kan gi navn på en eneste palestinsk politiker eller parti som offentlig har tatt til orde for å anerkjenne Israel som et nasjonalt hjemland for det jødiske folk.
- På Gaza-stripen står Israel overfor en antisemittisk og islamistisk terrororganisasjon som har som mål at Israel skal forsvinne.
Hadde biskopen behandlet dette som en «helt alminnelig politisk konflikt», ville han nevnt noen av disse momentene for å skape en viss grad av balanse og rettferdighet. I stedet ender han på det som alltid er Mellomkirkelig råds linje: Ekstrem ensidighet.
Full transkripsjon av innslaget:
Programvert Morten Sandøy: Kirken har stått eller står sterkt på Israels side i denne konflikten. Er man nødt til å komme med kompromisser? Er man nødt til å vise raushet og storhet mer enn man gjør i dag for i det hele tatt Abrahams barn skal kunne sove sammen?
Biskop Halvor Nordhaug: Jeg tror for det første ikke at det er riktig at kirken har noen spesiell preferanse for Israel, det er nok ganske lenge siden. Nå behandler vi dette som en helt alminnelig politisk konflikt. Og der ligger jo nøkkelen hos Israel. Det er Israel som er overmakten. Det er Israel som kontrollerer våpnene her og Israel har et stort troverdighetsproblem når det gjelder måten de behandler palestinerne på og her er det jo eksempler på folk som blir skutt langt unna grensen. Og det skytes med skarpt, som det blir sagt her. Og etter min mening så må Israel ta inn over seg at palestinernes rettigheter ikke har blitt ivaretatt, og det er de som sitter med en nøkkel til å finne en løsning og de må komme palestinerne i møte på en helt annen måte enn det de har gjort.
Morten Sandøy: Ja, hvordan skal man legge mer press på Israel?
Halvor Nordhaug: Ja, altså … så lenge du har Donald Trump og USA som er så tydelig pro-israelsk og som vil flytte ambassaden til Jerusalem, så er jo dette veldig vanskelig, men det internasjonale samfunnet har en stemme her og jeg tror at Norge, som en av aktørene, en dyktig aktør, i Giverlandsgruppen der nede, må ta sitt ansvar.
Geir Knutsen bidro til denne artikkelen.
