En lang rekke ganger, lenge før Gaza-krigen i 2023, er Israel blitt anklaget for folkemord mot palestinerne. Anklagen er blitt framsatt for å demonisere verdens eneste jødiske stat. 

Da PA-president Mahmoud Abbas besøkte Tyskland i 2022, anklaget han Israel for å ha «begått 50 Holocaust» mot palestinerne. I Holocaust ble to tredeler av Europas jødiske befolkning drept av nazistene. Som kontrast har antallet arabiske innbyggere i Gaza og Vestbredden (Judea og Samaria) økt med fire hundre prosent etter 1948. Folkeveksten skjøt fart etter at Israel fikk kontroll over områdene i 1967.

Les mer på temasiden Løgnanklagene mot Israel om folkemord og etnisk rensning

Dersom du ikke vet hva du skal tenke om Israel

Dersom du støtter det jødiske folkets rett til sitt nasjonale hjemland i Israel

Dersom du allerede er medlem av MIFF

7. oktober 2023 gjennomførte Hamas og Islamsk Jihad, støttet av Iran, den største massakren på sivile jøder siden Holocaust. Over 1200 israelere ble drept (kart, bilder og videoer), 250 kidnappet og over 4.800 skadet. Helt siden etableringen i 1988 har Hamas uttrykt drømmen om å utslette Israel og begå massakrer mot jøder. Bare israelske sikkerhetstiltak har forhindret dette tidligere. Bare israelske forsvarstiltak mot Hamas kan hindre at det skjer igjen. Hamas sier at de vil gjenta slike massakrer inntil Israel er utslettet.
 
8. oktober 2023 gikk også Hizbollah inn i krigen. De truet Israel med 150.000 raketter fra Sør-Libanon. Hizbollah er en shia-muslimsk terrororganisasjon som opererer i Libanon på vegne av Iran. Hovedkvarteret deres er i Beirut. Hizbollah står på terrorlistene til USAEUCanada og Australia, og er forbudt i Tyskland.
 
I september 2024 trappet Israel opp sitt militære motsvar mot Hizbollah, og fredag 27. september ble Hizbollah-leder Hassan Nasrallah drept. Nesten hele Hizbollahs militære ledelse er satt ut av spill, og en stor del av deres mest avanserte våpensystemer ødelagt.

Til sammen er dette resultater som israelerne håper vil vise seg å være en varig strategisk seier. Hizbollahs kapasitet til å skade Israel er betydelig svekket (i stedet for tusenvis av raketter i retur, kommer det nå bare noen titalls i døgnet), Israels avskrekningsevne er gjenopprettet og etterretningsstyrkene som sviktet så kraftig før 7. oktober-massakren har bevist at de var usedvanlig godt forberedt til et oppgjør med Hizbollah. Iran har bygget opp Hizbollah og Hamas som et strategisk våpen i kampen på å utslette Israel. De har også ønsket å bruke dem fra skremme Israel fra å gjennomføre et forhåndsangrep mot landets atominstallasjoner, før Iran utvikler atomstridshoder som de også kan true Israel med. Når Hizbollah og Hamas allerede er nedkjempet, har Israel allerede oppnådd en betydelig positiv endring i maktbalansen i krigen mot Iran.

I 2014 påpekte MIFF de mange likhetene mellom Hamas og Islamsk Stat. Dessverre ble varslene ignorert av de fleste politikere og medier i Norge. Det ultimale målet til Hamas er systematisk blitt fordreid av for eksempel NRK.

Palestinske selvstyremyndigheter (PA) belønnet de etterlatte til de drepte terroristene med 20.000 kroner i en første utbetaling, senere kommer 3.800 kroner i måneden på livstid. Belønningen av terror er sponset av dine skattepenger.

De palestinske terroristene rykket inn i israelske landsbyer på en sabbatsmorgen, og israelske grensevakter ble tatt på sengen. De drepte et stort antall sivile – eldre, kvinner, barn – dødstallene har nå oversteget 1200. Som Islamsk Stat dokumenterte de sine egne krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i videoklipp. Omkring 250 mennesker ble tatt som gisler.

MIFF vet nøyaktig hvordan massakren på 1.200 israelere ble forberedt – og vi kjenner Norges rolle. Etter 7. oktober er det tid for en ny norsk tilnærming til konflikten! De store demokratiene gir klar støtte til Israels forsvarskamp, det samme må Norge gjøre.

At Hamas løslater gislene er det viktigste skrittet for å få til en raskest mulig avslutning på krigen. Se her hvordan du kan hjelpe.

Den redselsfulle krigen i kjølvannet av 7. oktober 2023 er alene ansvaret til Hamas, Iran og deres allierte. Hamas ønsker sivile tap på Gazastripen, sier en tidligere norsk forsvarssjef. Vi skulle så inderlig ønske for de sivile palestinernes skyld, at de fikk være med på fred og normalisering med israelerne. Men deres nasjonale bevegelse er blitt kuppet av de mørkeste, mest destruktive kreftene i verden.

For mer om krigen, se alle MIFFs siste nyhetsartikler og temasider nedover på denne siden.

 

Det var alltid riktig å støtte Israel. Gjennom århundrer ble det jødiske hjemlandet okkupert av romerske, bysantinske og ulike muslimske imperier [se tidslinje]. Jødene beholdt hele tiden sin sterke tilknytning til landet.

Dersom flere hadde støttet en jødiske statsdannelse for hundre år siden, kunne jødene hatt et tilfluktssted da nazistene startet med sin utryddelse. Men arabiske nasjonalister, inspirert av nazistisk antisemittisme, og islamistiske jihadister, skremte britene bort fra å oppfylle løftet om et jødisk nasjonalhjem. De brukte terror for å skremme, da som nå.

Dersom flere hadde støttet Israel på 1950- og 1960-tallet, ville kanskje ikke Egypt og Syria ha våget å mobilisere til krig. Men sovjetisk propaganda ble pumpet ut over Europa, og sakte, men sikkert er resultatene av Israels forsvarskrig blitt fordømt som «okkupasjon».

Dersom flere hadde støttet Israel, ville kanskje ikke Yasser Arafat ha klart å lure Nobelkomiteen og mange andre. Men Amnesty og andre humanitære organisasjoner har tatt opp arven etter Sovjets propaganda, og anklager ordningene som israelere og palestinere avtalte seg i mellom på 1990-tallet for «apartheid».

7. oktober 2023 ble det klart at jødehatende jihadister fortsatt dominerer i kampen mot Israel. Hvis du ikke støtter Israel etter massakren – hvor 1200 israelere ble drept, tusenvis skadet og over 250 tatt som gisler – vil du aldri støtte Israel. Da er det stor fare for at du alltid vil fortsette å være likegyldig.

Du bør støtte Israel fordi hatet som skapte Holocaust fortsatt lever, skrev MIFF i 2014. Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Israel.

7. oktober 2023 ble det overtydelig hvor korrekt det var. Massakren ble begått av unge palestinske menn som er lært opp til jødehat og jihad på skoler finansiert av Norge.

  • I tredje klasse lærte de å «ofre blodet» for å «eliminere maktrøverne» og «utrydde restene av utlendingene».
  • I femte klasse har de lært at martyrdød og jihad er «den mest viktige mening med livet» og at jøder er «fiender av islam».
  • Terroristene fra 7. oktober lærte i syvende klasse at Israel er «Satans tjener». Da fikk de også lære at «å ofre livet i kamp er det største». Året etter ble de fortalt at barn som deltar i jihad er «sikkerhetsventilen i samfunnet».
  • I tiende klasse ble de fortalt at døden er skjebnebestemt og at jihad er deres kall. «Og vårt rene blod, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare,» blir det messet i en annen skolebok.
  • I tolvte klasse har de lært om å «returnere» med våpen i hånd. Elevene har lært at det betyr at Israel blir borte.

Du må støtte Israel – nå mer enn noen gang. Israel er i en forsvarskrig for å hindre at 7. oktober 2023 aldri mer skal gjenta seg. Hamas skal bli vingeklippet, slik at de aldri mer har militær kapasitet. Iran og Hizbollah skal bli avskrekket. Nå må du støtte Israels forsvarskamp!

Med Israel for fred samler Israel-venner med ulikt politisk ståsted, ulik tro og livssyn. Vi har også forskjellig syn på israelsk politikk. Når det gjelder saker som er omstridt internt i det israelske samfunnet, formidler vi de store gruppenes ulike hovedsyn, uten som organisasjon å ta stilling til spørsmålene.

MIFF sprer informasjon gjennom nettsider, sosiale medier (se over), møter i lokalforeninger og nasjonale konferanser m.m. MIFF forsvarer også Israel i mediene og har aktuelle kampanjer. Etter 7. oktober-massakren er vårt innhold sett mange millioner ganger rundt på de ulike plattformene.

Her er bare noen smakebiter på MIFF-statistikken fra 7. oktober 2023 og fram til 23. september 2024:

  • Vekst fra 11.254 til 14.673 medlemmer i Norge
  • Over tusen nye medlemmer i Danmark og Sverige
  • 53,5 millioner annonsevisninger i Google
  • 4,4 millioner sidevisninger på miff.no
  • Rekkevidde til 2 millioner Facebook-kontoer
  • 6000 nye følgere på Facebook-siden
  • 3800 nye abonnenter på YouTube
  • 2300 nye følgere på TikTok
  • 1800 nye følgere på X
  • 1200 nye følgere på Instagram
  • 2,3 millioner videovisninger på Facebook
  • 1,5 millioner videovisninger på YouTube
  • 1 million videovisninger på TikTok

Les mer om MIFF og bli medlem nå!

Les artikkelen hvor MIFF korrigerer feil som stadig blir framsatt om Gaza og Hamas.

De generelle teknikkene som mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel

1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.

2. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.

3. Palestinske flyktninger blir nevnt ustanselig, selv om det har gått 75 år siden arabisk side tapte i forsøket på å utrydde den jødiske staten i 1948.

4. Levekårene til palestinerne blir ikke sammenlignet med arabiske naboland.

5. Folkeretten blir manipulert til kun å ramme den jødiske staten, og Israels rettigheter blir nesten aldri nevnt.

Les mer på temasiden Mediedekningen og bestill MIFFs bok Det falske bildet av Israel

Det skapes falske bilder av Israel i norsk skole, ikke bare på grunn av mange feil i læreverkene, men også fordi viktige elementer i det israelske narrativet er helt borte eller svært nedtonet. Klikk her for å lese faktasjekker og for å bestille MIFFs bok Opplært til fordommer.

Ingen verk nevner jødiske flyktninger fra arabiske land, og bare ett læreverk nevner Iran som en aktør i konflikten. Sterke anklager mot Israel blir framsatt, uten at Israels svar får komme fram

Mange skoleelever blir henvist av lærere til FN-sambandets infosider om Israel, Palestina og konflikten. Mange tror fn.no er en «nøytral og god» kilde.

Dette stemmer ikke. MIFF avdekket sommeren 2023 hvordan FN-sambandet misbruker skattepenger til å gi norske barn et falskt bilde av Israel. Organisasjonen er på ingen måte objektiv eller nøytral i forhold til Israel. FN-sambandet gjorde noen rettinger etter MIFFs første faktasjekk, men reagerte deretter med sjikanerende omtale av MIFF.

Selv etter 7. oktober-massakren er FN-sambandet uvillig til å kalle Hamas en terrororganisasjon.

Norge fører krig slik som Israel II

To nye bøker som har kommet i høst gir ny innsikt i norsk krigsinnsats i Afghanistan.
To nye bøker som har kommet i høst gir ny innsikt i norsk krigsinnsats i Afghanistan.
Etter som ny informasjon om norske militære aksjoner i Afghanistan blir avdekket i høstens bokutgivelser, blir hykleriet i tidligere norsk kritikk av Israels «overdrevne maktbruk» og «uproporsjonale krigføring» stadig mer tydelig.
  • I september omtalte Miff.no den nye Gyldendal-boken Krigshelten, Historien om marinejegeren og etterretningsagenten Trond Bolle for første gang. Der kommer det fram hvordan en norsk offiser utpekte et tilsynelatende sivilt mål – et hotell – for bombing av NATO. Da amerikanerne bombet ble også den kinesiske ambassaden rammet. Dersom israelske ledere involvert i denne typen luftangrep kommer til Norge, kan de risikere å bli arrestert og anklaget for krigsforbrytelser. Våre egne offiserer hedrer vi, påpekte MIFF i artikkelen Norge fører krig slik som Israel. Her kommer oppfølgeren; Norge fører krig slik som Israel II.

 

Voldsom norsk maktbruk

I boken På våre vegne forteller norske soldater fra sin tjeneste i Afghanistan.
I boken På våre vegne forteller norske soldater fra sin tjeneste i Afghanistan.

Nå i oktober har også Aschehoug kommet med en bok som forteller det mange ikke liker å høre om norsk krigføring. På våre vegne – Soldatberetninger fra Afghanistan er ført i pennen av Malin Stensønes. Hundre soldater er intervjuet, alt fra «spesialsoldatene som i 2001 assisterte USA i jakten på Taliban-ledere i Tora Bora-fjellmassivet, til Telemark bataljon som i 2009-2010 var involvert i de voldsomste kamphandlinger for norske soldater siden 2. verdenskrig», skriver Aftenposten.

Soldatene forteller som «voldsom norsk maktbruk», skriver VG. De «reagerer på hvordan de nærmest dro ut på drapsraid».

– Vi tok livet av mennesker som ikke var i stand til å forsvare seg. De visste ikke at vi var der. Det føltes urettferdig og moralsk feil, sier oberstløytnant Rune Wenneberg i boken. I ett tilfelle «eliminerte» Wennebergs styrke «en gruppe bevæpnede opprørere» som «åpenbart [var] klare til kamp» på 3,5 kilometers avstand. Ifølge Aftenposten antok bare de norske soldatene at det var afghanske opprørere.

Malin Stensønes er direktør for Osloregionens Europakontor. Hun har tidligere vært bl.a. politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet under Bondevik I-regjeringen. (Foto: Aschehoug)
Malin Stensønes er direktør for Osloregionens Europakontor. Hun har tidligere vært bl.a. politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet under Bondevik I-regjeringen. (Foto: Aschehoug)

– Dette er skoleeksemplet på hvordan vi ønsker å slåss, sier Wenneberg. «Uten fare for oss selv og slik at vi utnytter våre sterke sider og en situasjon der motstanderens kapasitet er irrelevant.»

 

Egne soldater går foran fiendens sivile

Det er lite oppsiktsvekkende i dette. Når det kommer til stykket gir alle stater høyere beskyttelsesprioritet til sine egne soldater enn fiendens sivilbefolkning, sier filosofiprofessor Asa Kasher, som er en etisk rådgiver for de israelske forsvarsstyrkene (IDF).

En soldat som identifiseres som «Tor» (35) forteller hvordan norske styrker praktiserer proporsjonalitet i maktbruk. «Vi får oss av og til et dask på haka, og så svarer vi tilbake med å knuse den som dasker med slegge», sier han i boken.

Når Israel har brukt overlegen makt i krigssituasjoner for å beskytte egne soldater, har de ofte høstet kritikk fra Norge. Kanskje det vil bli noe bedre når norske politikere og redaktører får lest de norske soldatenes beretninger fra Afghanistan? Kritikken vil i hvert fall lyde mer hyklersk enn den noen gang har gjort tidligere.

 

Krohn Devold ville gi frie tøyler

Stensønes understreker at soldatene har gjort det de er pålagt å gjøre fra toppen. I boken om Trond Bolle kommer det fram at daværende forsvarsminister Kristin Krohn Devold ønsket å gi de norske spesialstyrkene «færrest mulig begrensninger» i bruk av dødelige vold da de skulle delta i Afghanistan under amerikansk kommando. Krohn Devold gikk selv gjennom engasjementsreglene («Rules of engagement») med kampstyrken. «Hun var redd for at de norske spesialstyrkene skulle bli det hun selv kalte et B-lag,» skriver forfatterne Rolf J. Widerøe og Hans Petter Aass.

«Under den første operasjonen i Afghanistan var det ikke så strenge regler for når det kunne åpnes ild. Den gang var tre MAMs, Millitary Aged Males (menn i militær alder), som var ute på nattetid, regnet for å være et lovlig mål.»

Vi kan tenke oss ramaskriket det ville blitt i Norge dersom det skulle bli kjent at Israel hadde slike engasjementsregler! (Noe de åpenbart ikke har.) Når den norske regjering og norske styrker selv står ansvarlig for slikt, lekker det ut på side 167 i en biografisk bok ti år etter hendelsene, uten at det ser ut til å vekke noe slags politisk oppstuss av betydning.

 

Offensive angrepsoperasjoner

At engasjementsreglene for spesialsoldatene var liberale, betyr det ikke nødvendigvis at maktbruken var overdreven, langt mindre brudd på krigens folkerett. Spesialsoldatene som først og fremst har tjenestegjort sør i Afghanistan sier i boken På våre vegne – Soldatberetninger fra Afghanistan at de brukte minst mulig makt. Det er fra mer regulære styrker som har kjempet i nord at rapportene om tøffere maktbruk kommer. (Selv om disse soldatene også mener maktbruken var nødvendig.) Det viser seg at norske styrker oppsøkte strid bevisst og viste styrke for å sette seg i respekt hos Taliban.

«Jeg vil tro at mange både vil bli overrasket og rystet over beskrivelsene av de offensive angrepsoperasjonene Norge har gjennomført med konvensjonelle styrker nord i Afghanistan. Selv ble jeg det. De operasjonene som omtales, er bare et lite utvalg av dem jeg har fått beskrevet, og det er heller ikke nødvendigvis slik at de mest brutale beskrivelsene er med,» skriver Stensønes i boken.

 

Maktbruk må sees i sammenheng

I boken til Stensønes etterlyser etterretningssoldaten «Tor» behovet for å se maktbruken i sin sammenheng. Ifølge Aftenposten sier han i boken:

«Krig er krig. Når du hører at norske styrker har vært i trefninger, forstår de fleste hva det innebærer. Man behøver ikke se en kar som sitter nedi en stridsvogn og brøler av dødsangst for å skjønne hva det betyr. For meg får dette et underholdningspreg jeg er ukomfortabel med. Jeg forstår behovet for å få fram den usminkede sannhet, men ofte synes jeg at ting tas ut av sin sammenheng på en veldig uheldig måte.»

Det samme poenget har MIFF og andre venner av Israel understreket gjentatte ganger. Mediedekningen av Israels konflikter, hvor ting ofte er blitt tatt ut av sin sammenheng på ekstremt uheldige måter, har bidratt til å piske opp et hat mot Israel i Norge. På grunn av den urettferdige dekningen tror fire av ti nordmenn at Israel behandler palestinerne som nazistene behandlet jødene under andre verdenskrig.

 

Kåres til helter

Selv om Stensønes, ifølge Aftenposten, har villet avstå å skrive en politisk bok, er hun ikke redd for å erklære at «disse soldatene er vår tids krigshelter.»

Slik ser også israelere flest på sine soldater. Det er imidlertid én viktig forskjell. Israelske soldater kjemper mot fiendtlige væpnede grupper som befinner seg bare noen få kilometer (av og til enda mindre) fra israelske tettsteder. Taper de bare én trefning mot en angripende gruppe kan nære slektninger av soldatene som bor i nærheten av Gaza og de palestinske byene på Vestbredden være truet på livet. Norske styrker kjemper mot en fiende som er 5000 kilometer fra Oslo. Taper de én eller ti trefninger vil ingen i Norge være umiddelbart truet.

 

Noen flere eksempler

Boken Krigshelten, Historien om marinejegeren og etterretningsagenten Trond Bolle inneholder flere interessante eksempler på hva norske soldater og offiserer opplever og tillater seg under krig.

  • Trond Bolle deltok på kurs sammen med britiske spesialstyrker (SAS). Da han forsøkte å rømme fra fangenskap ble han straffet med «et kraftig slag i ansiktet med en geværkolbe». «Behandlingen var grovere enn det krigens folkerett gir adgang til,» skriver forfatterne. (Side 82)
  • Norske etterretningsoffiserer på Balkan måtte stadig «bryte etiske barrierer for å skaffe til veie opplysningene de trengte». (Side 110)
  • En av de viktigste informantene norsk etterretning hadde i Makedonia, Albania og Kosovo på slutten av 1990-tallet var «en internasjonalt etterlyst gangster med tette bånd til mafiaen i Napoli». En annen kilde samlet inn penger fra kosovoalbanere i utlandet. «Pengene ble brukt til både væpnet kamp og humanitær hjelp.»
  • For å gi inntrykk av å være et FN-kjøretøy, kjøpte de norske etterretningsagentene en hvit Toyota Land Cruiser med norske registreringsskilter fra Ørsta i Møre og Romsdal. «Dermed fikk bilen et norsk registreringsskilt med bokstavene UN først i bilnummeret. Meningen var at folk skulle misforstå og tro at den hvite bilen var et FN-kjøretøy.» (Side 123) Etter krigens folkerett er det forbudt å delta i krigshandlinger (som etterretningsoperasjonene kan sies å ha vært) under dekke av et beskyttet symbol, som for eksempel FN-identitet.

 

Fienden har samme krigsrop

Det er åpenbart mange ulikheter mellom norske krigsoperasjoner i Afghanistan og IDFs operasjoner mot palestinske militsgrupper, men også en rekke likheter. Både norske og israelske soldater har de siste årene stått overfor fiender med det samme krigsropet. Hundrevis av unge norske menn vil for resten av livet forbinde frykten for å dø i harde kamphandlinger med islamistenes krigsrop «Allahu Akbar» («Allah er størst»). De samme assosiasjoner sitter tusenvis av israelske soldater igjen med.

Det er nok få norske soldater som har latt seg overbevise om at Allah er størst. Etter å ha overlevd harde trefninger med afghanske opprørere, konkluderte de nok heller – med takknemlighet – at «Gud er norsk» (side 234 og 299).

Gi MIFFs bøker som julegave til deg selv og andre

  1. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  2. Bli medlem av MIFF (fra kr. 4 per uke)
  3. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel. Vipps 39881
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart