Tirsdag 10. mars talte Askers prost Tor Øystein Vaaland i
Kulturkirken Jakob i Oslo. Talen ble annonsert som en «svovelpreken om den
urett som gjøres palestinerne, dag etter dag, år etter år, uten at resten av
verden leer øyenbrynet».
Jakob Kulturkirke skrev også: «Han [Vaaland] lar seg hver gang overraske over brutaliteten i den massive israelske militære undertrykkelsen, og forstår ikke hvorfor palestinerne – i desperasjon – ikke tyr til mer motvold.»
«Staten Palestina» ligger på 119. plass på FNs levekårsindeks (Human Development Index), like foran land som Irak og Marokko og kort bak nabolandet Egypt (116. plass). Er det ikke underlig, for slike som Vaaland, som holder Israel alene ansvarlig for palestinernes situasjon, at palestinerne til tross for all «urett» og «undertrykkelse» har levekår på samme nivå som naboene?
Vaaland har lang erfaring, dag etter dag, år etter år, med å
demonisere Israel. Få av hans kollegaer ser ut til å lee øyenbrynet.
Asker-presten, med bakgrunn i NRK,
fører verbalt korstog (eller ville jihad vært et mer dekkende
ord?) mot verdens eneste jødiske stat. Da han utga en bok om konflikten i 2013,
gjenga han fra omlag åtti ulike kilder. MIFF fant ikke
et eneste eksempel på at Vaaland snakket med mainstream israelere, jøder som er
overbeviste sekulære sionister og stemmer på noen av sentrumspartiene eller de
moderate høyrepartiene i Knesset. I 2016 stod Vaaland sentralt i “Kirkeuka
for fred i Palestina og Israel”. Da var fokuset å slenge
bibelvers mot muren som beskytter jøder i Israel mot volden fra
arabiske nasjonalister og islamistiske jihadister. I
januar 2017 fikk Vaaland med seg prestene i teoLOgene på å si amen til boikott
av verdens eneste jødiske stat.
Samme år åpnet Vaaland en
bønnesesjon med ordene «Fri Palestina», etterfulgt av en annen prest som ba
slik: «Rettferdighetens Herre. Vær hos de palestinske barna og unge som vokser
opp i ufrihet og okkupasjon. Skap i dem håpet om nye fellesskap for alle uten
grenser.»
Det jødiske folket har prøvd det i to tusen år, både i
Europa og den arabiske verden, å leve uten grenser mellom seg selv og sine
naboer. Det gikk ikke bra. Ingen grenser i området er drømmen til islamistene i
Hamas og de arabiske nasjonalistene i Fatah. Erfaringsmessig vil det da ikke
være noen grenser for hva som rammer jødene.
