I en artikkel i Klassekampen i 2008 uttrykte Ingrid Fiskaa mørke drømmer om at FN skulle «sende noen presisjonsstyrte raketter mot utvalgte israelske mål».
Denne uken var SV-politikeren på besøk i Israel som medlem av Stortingets utenrikskomité. Selv om krigsretorikken har roet seg noe, maner Fiskaa fortsatt til kamp mot Israel.
«Staten Israel har bokstavleg talt ingen grenser. Dei grensene som skulle ha vore der, er for lengst trødd over. Derimot må det vera grenser for kva verda skal akseptera,» skriver Fiskaa i et Facebook-innlegg torsdag kveld.
Israel har grenser, både mot Egypt og Jordan. Grunnen til at Israel ikke har fremforhandlede grenser mot andre naboer, er at disse naboene ikke har akseptert at det skal finnes noe Israel i det hele tatt. Flere av disse naboene har mange ganger oppfylt Fiskaas drøm. De har ikke bare sendt presisjonsstyrte raketter, men titusenvis av granater og raketter uten presisjonsstyring – titusenvis av krigsforbrytelser. Såvidt vi vet, har Fiskaa stilltiende akseptert det – hver gang.
Det er ingen grense for hva Fiskaa får seg til å skrive: «Eg står på ei høgd i Jerusalem. Bak meg er ei israelsk busetting, inne på palestinsk område. Totalt bur 800 000 israelarar på det okkuperte Vestbreidda, i strid med folkeretten. Mellom busettingane og det lovlege Israel går det vegar som gjer området palestinarane skulle ha endå meir oppstykka.»
Dersom folkeretten blir anvendt rettferdig, er det ikke grunnlag for å si at bosetningene er ulovlige. Fakta viser at de israelske bosetningene heller ikke er det største hinderet for fred. De israelske bolig- og landsbruksområdene på Vestbredden dekker kun 2,7 prosent av arealet. Les mer på temasiden Hva du trenger å vite om israelske bosetninger.
Fiskaa skriver også: «Bit for bit blir palestinarane fråtatt landet sitt. Hus for hus blir dei også kasta ut av heimane sine. I bydelen Sheikh Jarrah får palestinarar som har budd der i generasjonar, beskjed om at dei må ut, og at huset skal rivast. Det er ikkje lenger rom for dei i Jerusalem.»
Palestinerne har aldri hatt et land. De kunne ha fått det helt tilbake på 1930-tallet, men har siden den gang avvist å være nabo til en jødisk stat. Hindringen for en løsning med to stater for to folk, er at Fatah og PLO avviser at Israel skal forbli en jødisk stat. Den arabiske liga gjorde det klinkende klart i sitt møte 25. mars 2014. Vedtaket var enstemmig: «Absolutt og kategorisk avvisning av å anerkjenne Israel som en jødisk stat.»
Palestinere blir ikke vilkårlig kastet ut av sine hjem, slik Fiskaa antyder. For palestinerne i Sjeik Jarrah er det utarbeidet et kompromissforslag som gjør at de kan fortsette å bo i nabolaget.
Det er ikke slik at palestinerne holder på å forsvinne. Ifølge FN-statistikk var det 1,01 millioner palestinere på Vestbredden og Gaza-stripen i 1948. Antallet økte forsiktig, ifølge en annen FN-rapport, til mellom 1,23 og 1,35 millioner i 1967. I løpet av de neste 30 årene under israelsk styre, ble antallet palestinere mer enn doblet. Offisiell palestinsk statistikk for 1997 oppgir at det er 2,78 millioner palestinere på Vestbredden og Gaza. Den raske økningen har fortsatt, og i dag er det offisielle tallet fra PA 5,35 millioner. Antallet arabere i selve Israel har økt fra 160.000 i 1948 til 1.975.200 i 2022. I perioden 2007 til 2020 har antallet palestinere som ble født (1,7 millioner) vært 10 ganger høyere enn antallet palestinere som døde (167.886). Les mer på temasiden Løgnanklagene mot Israel om folkemord og etnisk rensning.
Fiskaa skriver om «det lovlige Israel». Men hun har et gedigent og pinlig problem: Hun kan ikke gi oss navnet på en eneste palestinsk politiker eller samfunnsleder som offentlig tar til orde for å anerkjenne Israel som et nasjonalt hjemland for det jødiske folk. Verken Hamas eller Fatah, de to dominerende palestinske gruppene, er villige til å avklare en grense mot Israel.
I Fiskaas kommentarfelt er det en person som skriver: «Man kan se smerten over den urett som begås mot palestinerne i øynene dine. Det er ufattelig at ikke verdenssamfunnet gjør mer. Hvor lenge skal vi tolerere staten Israels oppførsel på grunn av Holocaust?»
Fiskaa svarte: «Jødeforfølginga er i hovudsak eit europeisk fenomen. Også Noreg har mykje å skamma oss over der. Men å gjera ein ny urett mot palestinarane tar for det første ikkje vekk det historiske ansvaret. For det andre skaper det berre nye rundar med liding.»
MIFF kommenterte: «Jødeforfølgelse og diskriminering har vært et dominerende innslag i arabiske land gjennom århundrer. I løpet av dine besteforeldres levetid har antallet jøder i den arabiske verden blitt redusert fra opp mot 1 million til under 5.000, på grunn av jødeforfølgelse.»
