Israels høyesterett har lagt frem et detaljert kompromissforslag som vil gjøre at en gruppe arabiske familier skal få lov til å fortsette å bo i nabolaget Sheikh Jarrah i Jerusalem som «beskyttede leietakere», skriver Ha’aretz.
Det er en komplisert juridisk situasjon i den betente saken, som har fått stor oppmerksomhet internasjonalt. Saken var også en del av bakteppet i den siste Gaza-krigen i mai, som startet med at Hamas angrep Jerusalem.
Vi skal prøve å forklare konflikten litt kortfattet: Landområdet som konflikten dreier seg om ble kjøpt opp av jøder så langt tilbake som i 1876. I 1948, da Jordan ulovlig okkupert Øst-Jerusalem, ble jødene etnisk renset fra området. På 1950-tallet begynte Jordan å bosette området med arabere. Etter Seksdagerskrigen i 1967 havnet området igjen under israelsk kontroll.
I 1973 ble området registrert under to jødiske organisasjoner hos israelske myndigheter. Disse solgte i 2003 eiendommen videre til en annen ideell jødisk organisasjon. Samtidig har familiene som flyttet inn på området under den jordanske okkupasjonen fortsatt å bli boende der. En avgjørelse i høyesterett i 1989 slo fast at familiene bodde på noen andres eiendom og at de derfor måtte betale leie til de rettmessige eierne. Leietakerne kunne heller ikke bygge ulovlig på eiendommen, slo høyesterett fast den gang.
I 1982 erkjente også flere av de arabiske beboerne i retten at de jødiske organisasjonene var de rettmessige eierne av eiendommen de bodde på.
Saken har vært gjennom en rekke rettsrunder i Israel. Blant annet i 2009, hvor domstolen slo fast at en av beboerne ikke hadde betalt leie og hadde bygget ulovlig på eiendommen. Leietakeren kunne derfor kastes ut.
I oktober 2020 avviste en domstol en påstand fra beboerne at de var blitt lovet eiendommen av jordanske myndigheter i den tiden da Jordan kontrollert området. Ifølge rettens beslutning var «alle vitnene født etter 1967 eller veldig unge på tidspunktet og vitnet at de hadde hørt om det [jordanske] løftet fra en eldre slektning». Ingen hadde noen godkjent dokumentasjon på eierskap til eiendommen. Retten slo fast at beboerne kunne kastes ut av eiendommene, siden de hadde nektet å betale leie.
Denne dommen ble opprettholdt i februar 2021, som slo fast at beboerne måtte forlate eiendommen de bodde på innen 2. mai 2021. Saken ble så anket til høyesterett, som nå har kommet med et kompromissforslag.
Forslaget innebærer blant annet at tre av familiene som har risikert å bli kastet ut av sine boliger ikke trenger å frykte utkastelse i uoverskuelig fremtid. Høyesterett foreslår nemlig at familiene blir anerkjent som førstegenerasjons «beskyttede leietakere», som betyr at de vil beholde denne statusen i to generasjoner til. En fjerde familie blir ansett som andregenerasjons leietakere, som betyr at en generasjon til av familien skal få lov til å bo på denne eiendommen som «beskyttede leietakere».
Det kan sammenlignes litt med tomtefeste som vi har i Norge, også omtalt som «hus på fremmed grunn». Det betyr at de ikke har noen eierskap til tomten, men at de innenfor en tidsbegrenset periode kan få bo på tomten.
Kompromissforslaget anbefaler at de arabiske familiene betaler leie til den idelle organisasjonen Nahalat Shimon, som i dag er registrert som eier av eiendommen. Det er de som har søkt retten om å kaste ut leietakerne. Høyesterett foreslår at familiene betaler en årlig leie på 6500 kroner for eiendommene, noe som er langt under markedspris i Jerusalem.
Hvis partene ikke blir enige om et kompromiss vil høyesterett komme med en beslutning basert på argumentene og bevisene i saken. Kommentator Nir Hasson i Ha’aretz skriver at nå er det opp til leietakerne å bestemme seg for om de vil kjempe for prinsipper eller om de velger en pragmatisk løsning.
Men det er også sterk politisk motstand mot et kompromiss fra både palestinerne og deler av israelsk høyreside, hvor begge parter ser konflikten som en del av en kamp for den demografiske fremtiden til Jerusalem.
