Mandag 23. september kom en kraftig opptrapping i krigen mellom Israel og Hizbollah. IDF melder at de rammet 1.600 mål som tilhører Hizbollah, og titusenvis av terrororganisasjonens raketter skal være ødelagt. Israel ble angrepet med om lag 200 raketter mandag, og Hizbollahs raketter når stadig dypere inn i landet.
I snart ett år, fra dagen etter Hamas-massakren 7. oktober 2023, har Israel vært utsatt for en utmattelseskrig på nordfronten. Over 60.000 sivile israelere er drevet på flukt, og mange israelske landsbyer og byer langs nordgrensen er totalskadet av rakett- og granatangrep fra Hizbollah. Når Iran velger å føre en regional krig mot Israel, er de israelske forsvarsstyrkene tvunget til å stanse dem.
Gårsdagens forsvarsoperasjoner i Libanon var de mest omfattende siden Den andre Libanon-krigen i 2006. For sivile libanesere som ikke klarer å flykte unna Hizbollahs stillinger og våpenlager, blir krigen en stor lidelse. Det samme gjelder for alle israelere som oppdager at IronDome og de andre rakettforsvarssystemene ikke stopper alle de innkomne rakettene.
I Norge er det en populær sport å gi den jødiske staten alene skylden for all lidelse når den må forsvare seg mot jihadister som kjemper med mål om å utrydde den. Det er selvfølgelig å snu saken på hodet. Men i krigen som pågår nå, er det ikke jihadistene alene som har ansvaret, det har også FN og deres heiagjeng (inkludert de norske regjeringen).
I 2000 trakk Israel seg ut av en sikkerhetssone som landet hadde hatt i Sør-Libanon siden 1980-tallet. Israelerne håpet at tilbaketrekningen ville skape sikkerhet og fred, men Hizbollah tok raskt over i området og startet krig mot Israel med et infiltrasjonsangrep og kidnapping av israelske soldater 12. juli 2006. Deretter raste Den andre Libanon frem til 14. august 2006.
Det var FN-resolusjon 1701 (vedtatt 11. august 2006) som banet veien fram til avslutning av Den andre Libanon-krigen. Alle 15 medlemmer av sikkerhetsrådet stemte for resolusjonen. Resolusjonsteksten var full av løfter som skulle garantere Israels sikkerhet, men som har vist seg å være tomme.
- Libanon lovet å hevde myndighet over hele sitt territorium. Løftet er brutt, Hizbollah er herre i områdene de kontrollerer.
- Libanon lovet at det ikke skulle være noen våpen uten godkjenning fra Libanons myndighet og at grensene skulle sikres så våpen ikke kunne innføres til Hizbollah. Løftet er brutt, Hizbollah har bygd opp et rakettlager på minst 150.000, og en formidabel geriljastyrke.
- FN-resolusjonen krevde at Libanon holdt området mellom «blue line» (grensen til Israel) og Litani-elven fri fra «væpnet personell, militære anlegg og våpen» som ikke tilhører myndighetene eller FN-styrken UNIFIL. Løftet er brutt, Hizbollah har et stort antall militære stillinger helt opp til grensen.
- FN-resolusjonen lovet at en forsterket FN-styrke (opp til 15.000 personer) skulle bistå Libanon i å holde Sør-Libanon fri fra våpen og militærstyrker som ikke tilhørte Libanons forsvarsstyrker. Løftet er brutt. MIFF rapporterte om noen av de første mange bruddene allerede i 2008 og 2009. UNIFIL patruljerer ikke landsbyene i området for å stanse opprustningen til terrororganisasjonen Hizbollah, skrev MIFF i oktober 2009. Allerede i 2010 var Hizbollah tilbake med en formidabel styrke, som bare har vokst iden.
- Til slutt krevde FN-resolusjonen av alle stater å forhindre salg av våpen og militært utstyr til militsgrupper i Libanon. Dette løftet er brutt, særlig av Iran, men også av andre land.
I februar sendte MIFF tre spørsmål til utenriksminister Espen Barth Eide:
- Anser utenriksministeren løftene i FN-resolusjon 1701 å være oppfylt?
- Når var sist gang Norge kritiserte Libanon og UNIFIL/ FN for ikke å oppfylle sine forpliktelser på FN-resolusjon 1701?
- Støtter Norge Israels krav om en full tilbaketrekning av Hizbollahs styrker til bak Litani-elven?
Svaret fra utenriksministeren var på ingen måte til fredsstillende. MIFF kommenterte: Hvorfor tar ikke norske ledere nå offentlig til orde med et klart krav om full tilbaketrekning av Hizbollah fra grensen mot Israel? Barth Eide hadde nylig møte med Irans utenriksminister. Hvorfor ble ikke dette kravet tydelig kommunisert til Hizbollahs sponsor? Her er det en FN-resolusjon som faktisk kunne bidratt til deeskalering dersom den ble etterlevd, men engasjementet for å se at løftene innfris er tydeligvis på et veldig lavt nivå.
MIFF fulgte opp med et brev til statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Espen Barth Eide: Norge må fordømme Hizbollahs dødelige angrep mot Israel og kreve umiddelbar etterfølgelse av FN-resolusjon 1701.
Verken FN eller Norge har siden gjort noe for å oppfylle kravene i FN-resolusjon 1701, og de er derfor medansvarlige for krigen som raser nå. Dersom Hizbollah, Libanon og Iran hadde oppfylt kravene i resolusjon 1701, ville det ikke ha vært noen krig nå. De internasjonale løftene Israel fikk etter forrige krig har vist seg å ha null verdi, og derfor er regjeringen i Jerusalem tvunget til å fjerne nok en iransk-sponset terrorhær fra sine grenser. Hvis det var én lærdom israelerne trakk av 7. oktober-massakren, så er det at de ikke kan tillate væpnede grupper med drøm om folkemord på jøder like ved siden grenser.
