I 2000 trakk Israel seg ut av en sikkerhetssone som landet hadde hatt i Sør-Libanon siden 1980-tallet. Israelerne håpet at tilbaketrekningen ville skape sikkerhet og fred, men Hizbollah tok raskt over i området og startet krig mot Israel med et infiltrasjonsangrep og kidnapping av israelske soldater 12. juli 2006. Deretter raste Den andre Libanon frem til 14. august 2006.
Det var FN-resolusjon 1701 (vedtatt 11. august 2006) som banet veien fram til avslutning av Den andre Libanon-krigen. Resolusjonsteksten var full av løfter som skulle garantere Israels sikkerhet, men som har vist seg å være tomme, skrev MIFF 31. januar. Til tross for Libanons garantier og en forsterket FN-styrke, har Hizbollah bygd seg opp mange ganger sterkere i Sør-Libanon enn før krigen i 2006.
På denne bakgrunn sendte MIFF disse tre spørsmålene til utenriksminister Espen Barth Eide:
- Anser utenriksministeren løftene i FN-resolusjon 1701 å være oppfylt?
- Når var sist gang Norge kritiserte Libanon og UNIFIL/ FN for ikke å oppfylle sine forpliktelser på FN-resolusjon 1701?
- Støtter Norge Israels krav om en full tilbaketrekning av Hizbollahs styrker til bak Litani-elven?
Svaret fra utenriksministeren
Onsdag 7. februar kom svaret fra Utenriksministeren, som vi gjengir i sin helhet:
«Spørsmålene om FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1701 behandles og diskuteres hovedsakelig i FNs sikkerhetsråd. Da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2021-2022, holdt vi innlegg ved alle møtene om resolusjonen: ved den årlige fornyelsen av mandatet i august og i møtene hvert kvartal om status for gjennomføring av resolusjonen.
I innleggene våre la vi vekt på at vi forventer at partene etterlever resolusjonen. Norge anser ikke kravene overfor partene i resolusjonen som oppfylt og mener at partene må gjøre mer for å etterleve den. I alle våre innlegg i Sikkerhetsrådet uttrykte vi vår bekymring for brudd på resolusjonen fra begge parter, inkludert bekymring for Hizballahs økte aktivitet i den fredsbevarende FN-styrkens (UNIFIL) operasjonsområde. Det er partenes ansvar at UNFIL får utøve sitt mandat i henhold til resolusjon 1701 og får tilgang og sikkerhet i sitt operasjonsområde uten innblanding og trakassering. Videre la vi vekt på at vi støtter mandater som gjør UNIFIL i stand til å ivareta sine oppgaver i tråd med resolusjonen og bidra til nasjonal og regional stabilitet.
Vi har understreket det libanesiske forsvarets rolle i å opprettholde stabilitet i hele landet, og libanesiske styresmakter har etter resolusjon 1701 et viktig ansvar på flere områder. Blant annet skal de tilrettelegge for at UNIFIL har tilgang til områdene som er omfattet av resolusjonen, etterforske brudd på bevegelsesfriheten til UNIFIL når den begrenses, og sikre sikkerheten for UNIFIL.
Norge gir årlig Libanon humanitær hjelp gjennom FN og norske NGOer, herunder støtter tiltak som kan redusere sårbarheten og lokale spenninger mellom lokale grupperinger. Støtten gir folk et levebrød og bygger motstandsdyktighet. Bistanden til Libanon har de siste årene totalt vært oppunder 500 millioner kroner årlig.
Norge følger med på den spente situasjonen i grensetraktene mellom Israel og Libanon. Vi er bekymret for at angrepene fra begge sider skal bidra til ytterligere eskalering og har i vår kontakt med alle parter oppfordret til at spenningen mellom Israel og Libanon løses gjennom fredelige midler og politisk dialog.»
MIFFs kommentar
Utenriksministerens svar bekrefter at FN ikke har maktet å følge opp sikkerhetsrådets resolusjon. I området sør for Litani-elven, som skulle være fri for terrorgrupper, har Hizbollah, Hamas og andre palestinske terrorgrupper fått bygge seg opp igjen.
– Espen Barth Eide viser en tilsynelatende nøytralitet når han oppfordrer partene – i flertall – til å gjøre mer for å etterleve resolusjonen. Det er bare den ene parten som ikke etterlever den, nemlig Hizbollah som sikkert er godt fornøyd med slike nøytrale oppfordringer, kommenterer Jan Benjamin Rødner, nestleder i MIFFs hovedstyre.
Erfaringene fra Sør-Libanon forsterker israelerne i beslutningen om at bare en full seier over Hamas og fortsatt israelsk sikkerhetskontroll i Gaza kan gi Israel sikkerhet på lang sikt. FNs garantier har vist seg å være null verdt. En FN-styrke på 15.000 personer har vært maktesløse overfor Hizbollah. Israel vil ikke risikere å se en reprise av dette i Gaza.
Utenriksministeren viser til møter i FNs sikkerhetsråd hvor Norge skal ha tatt bruddene på resolusjon 1701 opp. Men hvorfor tar ikke norske ledere nå offentlig til orde med et klart krav om full tilbaketrekning av Hizbollah fra grensen mot Israel? Barth Eide hadde nylig møte med Irans utenriksminister. Hvorfor ble ikke dette kravet tydelig kommunisert til Hizbollahs sponsor? Her er det en FN-resolusjon som faktisk kunne bidratt til deeskalering dersom den ble etterlevd, men engasjementet for å se at løftene innfris er tydeligvis på et veldig lavt nivå.
