I begynnelsen av april ble det avfyrt 36 raketter fra Sør-Libanon mot Israel. Det var det største rakettangrepet fra Libanon siden Den andre Libanon-krigen i 2006. Denne gangen var det ikke den libanesiske terrorgruppen Hizbollah som stod bak, men en libanesisk avdeling av den palestinske terrorgruppen Hamas.
Angrepet var et initiativ fra den pro-iranske alliansen og en advarsel om hva Israel kan ha i vente, skriver professor Efraim Inbar, leder av tenketanken The Jerusalem Institute for Strategy and Security (JISS).
«Selv om ikke Hizbollah tok ansvar for rakettene, så er det ingen tvil om at de ønsker at Israel skal blir vant til raketter fra palestinske avdelinger i det sørlige Libanon. Det vil gi dem rom for å nekte at de står bak og forhindre en eskalering, som Iran ikke ønsker nå som de er på full fart på vei mot atombombe.»
Videre skriver han at angrepet er en del av Irans strategi om trusler på alle kanter av Israel, for å gjøre livet til israelerne surt. Iransk-støttede terrorgrupper truer Israel med rakettangrep også i Syria, på Gazastripen, i Irak og i Jemen.
«I Teheran tror man at Israels svakeste punkt er sivilbefolkningen og at et konstant press mot dem vil føre til at den sionistiske staten kollapser. Intensjonen med rakettrusselen er også å avskrekke Israel fra å handle mot det iranske atomprogrammet.»
Tror interne stridigheter svekker avskrekkingen
Inbar peker også på interne stridigheter i Israel omkring rettsreformen, som han frykter har svekket Israels avskrekking. Han mener Israels fiender tenkte strategisk når de nylig angrep landet med 36 raketter fra Libanon og 44 raketter fra Gazastripen, i tillegg til raketter fra Syria.
«Iran har bevæpnet Hizbollah med over 100.000 raketter som kan nå hele Israels territorium. Alle forstår at dette omfattende arsenalet en gang kan bli brukt. Irans planer om å oppgradere rakettene til å bli bedre og mer presise vil til slutt bli i alle fall delvis vellykket (slik som rakettarsenalet på Gazastripen har forbedret seg over tid).»
Lederen for JISS mener rakettrusselen fra Hizbollah, som har kapasitet til å forårsake enorme skader i Israel, må håndteres før man kan stanse Irans atomprogram. Ellers frykter han det vil hagle Hizbollah-raketter over Israel ved et eventuelt israelsk angrep på iranske atomanlegg.
«I motsetning til situasjonen på Gaza er ikke svaret på den enorme trusselen fra Hizbollah bare en duell mellom rakettene og det israelske rakettforsvaret. Alle skjønner at det også krever en stor bakkeoffensiv for å håndtere trusselen fra den store mengden raketter i Libanon.»
Israel må forberede seg på en krig i Libanon
Inbar mener det israelske forsvaret må forberede seg på en forebyggende krig for å fjerne rakettrusselen fra Sør-Libanon.
«Israels militære og diplomatiske aktivitet bør være rettet mot å fjerne rakettrusselen fra nord. Det er første mål på veien mot å stanset det iranske atomprogrammet og forhindre Iran å i utvikle atombombe.»
IDF må ha fokus på å håndtere denne utfordringen, mener han.
«En invasjon av Libanon for å renske ut rakettarsenalet der krever nøye planlegging. Militærøvelser i nord og i fjellene på Kypros tyder på at de forbereder seg på et libanesisk scenario. Dette har også tidligere forsvarsminister Benny Gantz bekreftet.»
Israelske ledere må jobbe med å bygge opp legitimitet til en slik krig.
«Israel, som har initiert kriger tidligere (1956, 1967, 1982, 2006) og mange store militære operasjoner, vet at enhver krig trenger legitimitet blant egen befolkning og i det internasjonale samfunnet – spesielt fra USA. Israel må begynne å skape forståelse for et israelsk initiativ i Libanon så fort som mulig.»
Viktig å vise militær styrke og makt
At Libanon er en mislykket stat hvor kaoset herjer kan skape internasjonal forståelse for hvorfor Israel må handle. At det avfyres raketter fra Libanon mot Israel gir også en mulighet til å skape forståelse for Israels behov for sikkerhet.
«Libanon og Hizbollah må knyttes opp mot iransk aggresjon i den internasjonale og israelske bevissthet. Teherans raske fremgang mot atombomben og Irans økende allianse med Russland i krigen i Ukraina kan også gi Israel mer handlefrihet.»
Det vil uansett være helt nødvendig å vise militær styrke for å gjenopprette Israels avskrekkingseffekt, mener professor Inbar.
«Generelt krever avskrekking at man i perioder demonstrerer besluttsomhet, maktbruk og en vilje til å risikere liv.»
Moderate arabiske land ser til Israel
Skal Israel beholde sin regionale posisjon krever det også en vilje til å bruke militærmakt mot Irans aggressive ekspansjon i regionen.
«Moderate arabiske land, spesielt de som har signert Abraham-avtalen, følger Israels handlinger nøye. Hvis ikke Israel viser handling og besluttsomhet vil landets allierte i Midtøsten, som er redde for iransk aggressivitet og som frykter amerikansk tilbaketrekking fra regionen, tro at Israel ikke lenger er til å stole på. Dette vil trekke dem nærmere mot Iran – Saudi-Arabia har allerede signert en slik retning med fornyede diplomatiske relasjoner med Iran.»
Avslutningsvis skriver Inbar at Israel snart må ta en beslutning. Også andre har pekt på at Israel før eller siden må ta et umulig valg – enten angripe Irans atomanlegg for å forhindre dem i å utvikle atomvåpen – eller leve med at det iranske regimet blir en atommakt.
«Snart må Israel bestemme seg for om de skal handle alene for å trygge landets sikkerhet. Uansett vil veien til å forhindre Iran i å få atomvåpen og forhindre en farlig atomspredning i regionen starte med å eliminere rakettrusselen fra Libanon.»
