B’nai Brith er en av de største jødiske organisasjonene internasjonalt. 30. januar sendte den norske avdelingen av B’nai Brith et brev til styret i HL-senteret hvor de uttrykker mistillit til direktør Jan Heiret.
Bakgrunnen for brevet er talen som Heiret holdt på den internasjonale minnedagen for Holocaust 27. januar. To ganger i løpet av det korte innlegget gjorde Heiret referanser til palestinerne. Ifølge referatet i brevet sa Heiret:
«Vi står her i dag for å hedre minnet til de millioner som ble drept under Holocaust. Og vi tenker også på ofrene og de frigitte gislene fra Hamas’ angrep på Israel 7. oktober 2023, og på de sivile palestina-ofrene på Gaza. Og vi håper at våpenhvilen vil vare. Vi tenker på jøder i Norge som opplever økt antisemittisme og frykt, og har mistet venner og familie. Og vi tenker på norsk-palestinere som har mistet sine.»
Her er hele B’nai Briths reaksjon på talen gjengitt:
«Vi er, i likhet med alle andre, forferdet over krigens ofre i Gaza og Israel, og vi er bekymret for fremtiden for hele regionen. Men vi er også forferdet over krigene som foregår i nord-Syria, der Norges allierte Tyrkia med militær makt forsøker å knuse kurdiske grupper; i Ukraina, i vår egen verdensdel; og i Sudan, Kongo samt flere land i Afrika, og i Yemen og Haiti, for å nevne noen. I alle disse konfliktene har titusenvis, til og med hundretusener, uskyldige sivile, herunder kvinner og barn, mistet sine liv.
Det er uklart hvorfor HL-senterets direktør Jan Heiret ved denne anledningen, på den nasjonale markeringen av årsdagen som er innstiftet for å minnes Holocaust, valgte å ta opp akkurat Gaza, og da som det eneste eksempel på andre konfliktområder der uskyldige sivile mister liv.
Heiret kunne valgt hvilken som helst av årets 364 andre dager for å løfte frem palestineres lidelser, og uten å koble disse til Holocaust og utryddelsen av jøder, men valgte denne konkrete, i hovedsak jødiske, minnedagen, for nettopp Holocaust.
Ved å fokusere på nettopp Gaza og sivile palestinere som har mistet livet, under minnemarkeringen av Holocaust og folkemordet på jødene i Europa, i en tid hvor ensidige og israelfiendtlige fremstillinger gjør debatter relatet til Israel svært unyanserte, har HL-senterets direktør på en eklatant måte bidratt til tendensen til å relativisere Holocaust og folkemordet på jødene.
Som HL-senterets egen forskning viser, fører demonisering av Israel til økendeantisemittisme i Norge. Bagatellisering av Holocaust er, som kjent, definert som antisemittisme.
At nettopp dette kommer fra direktøren for Stiftelsen Senter for studier av Holocaust og Livssynsminoriteter, hvis grunnkapital stammer fra restitusjons-oppgjøret etter likvidasjonen av jødisk formue under Holocaust, og på selve dagen da det nettopp er Holocaust som skal minnes, er svært graverende. Direktør Jan Heiret har vært ansatt i sin stilling så lenge at hendelsen ikke på noen måte kan bortforklares som et arbeidsuhell.
B’nai Brith Norgeslosjen har etter dette ikke tillit til at direktør Jan Heiret er skikket til å lede HL-senterets forvaltning av historien om Holocaust.
Vi ber om at styret vurderer hans stilling, og ber om styrets tilbakemelding i så måte.»
Brevet er undertegnet av Robert Hercz, president i B’nai B’rith Norgeslosjen og Harry S. Klein. Mistillitsbrevet kommer i kjølvannet av et opprop hvor en annen gruppe jøder skrev at de ikke opplever HL-senteret bruker sitt mandat til å bekjempe fiendtligheten mot norske jøder.
I oppropet heter det:
«HL-senteret har, som institusjon:
• Ikke engasjert seg i å forstå årsakene og dynamikken til det økende jødehatet.
• Ikke kartlagt eller analysert effekten av jødehatet i Norge. Hverken på individ- eller gruppenivå
• Ikke bidratt til offentlig debatt om ulike former for direkte og indirekte jødefiendtlige ord og handlinger.
• Fortsatt å koble islamofobi og jødehat, og derved skapt et inntrykk av at det er sammenheng mellom disse fenomenene.
• Unnlatt å avklare og ta ansvar for å hindre ord og handlinger som bygger og forsterker jødehat i Norge.
• Ikke fulgt opp sammenhengen mellom negativ omtale av Israel og jødehat, selv når senterets egne undersøkelser viser at den foreligger.
• Tvert imot markert seg som en kritiker av Israels politikk og militær taktikk, selv om senteret hverken har kompetanse eller mandat til det.
• Viser ensidighet i valg av utenlandsk ekspertise som støtte for et narrativ som er negativt til Israel som en jødisk stat.
Det haster med at HL-senteret prioriterer å:
• Avklare både internt og eksternt sin hovedoppgave, nemlig å identifisere og motarbeide alle krefter som fører til, forsterker, eller unnskylder jødehat.
• Definere og forplikte seg til forsknings- og formidlingsoppgaver som er tidsaktuelle og nødvendige gitt dagens krise.
• Iverksette konstruktivt og tett samarbeid med jødiske institusjoner og individer om arbeidet fremover.
• Ta initiativ til samarbeid med jødiske institusjoner i utlandet som bekjemper jødehat.
• Rydde opp i forhold som hindrer disse tiltakene.»