- Denne artikkelen er skrevet av Bjarne Bjelland, nestleder i MIFF Stavanger og tidligere politibetjent.
9. november stilte stortingsrepresentanten Kristoffer Sivertsen (FrP) spørsmål til justis og beredskapsministeren om:
1. Hvordan hatkriminalitet har utviklet seg siden 2023, med fokus på antall anmeldelser, tiltalebeslutninger og domfellelser.
2. Om statsråden ser effekten av den handlingsplanen mot antisemittisme som ble iverksatt tidlig i 2025.
3. Om det er behov for nye tiltak for å øke tryggheten til norske jøder og for å hindre at jøder velger å flytte fra Norge.
Svaret kom fra justis- og beredskapsministeren Astri Aas-Hansen 14. november. Hun svarer at hatkriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem som undergraver trygghet og demokratiske verdier, og at regjeringen tar dette på alvor.
Politiet publiserer årlige rapporter om hatkriminalitet og antisemittismen som er en egen kategori i statistikken. Statistikken viser at antall anmeldelser med antisemittisk motiv har økt i perioden etter oktober 2023 (bl.a. 50 flere i 2023 og 45 flere i 2024 sammenlignet med tidligere år).
Det har også vært økt antall påtaleavgjorte saker, men relativt få saker ender i domfellelse.
Regjeringen har allerede lansert handlingsplan mot antisemittisme 2025-2030 som inneholder 22 målrettede tiltak for både forebygging og oppfølging,
To tiltak retter seg spesielt mot politiets arbeid, dialog med jødiske trossamfunn og styrket kompetanse om hatkriminalitet.
Ministerens svar understreket at arbeidet på dette feltet er langsiktig, pågående og prioritert, men at utfordringene fortsatt er reelle.
I svaret vises det til utviklingen i anmeldelser av hatkriminalitet, uten at det fremgår hvor mange av sakene som faktisk fører til straffereaksjon. Antallet domfellelser er relativt lavt ut fra statsrådens svar.
Et praktisk poeng er at domfellelser med antisemittisk motiv ofte er få, og derfor lettere filtreres bort i offentlig statistikk når den presenteres samlet for mange typer hatkriminalitet.
Politiets hatkriminalitetsrapport viser blant annet at antisemittisme som motiv er registrert i hatkriminalitetsstatistikken fra og med 2018, og gir tall for rapporterte hendelser (19 i 2021, 19 i 2022 og 50 i 2023).
Antisemittisme er i dag blitt et samfunnsproblem og det bør derfor lages statistikk over antall domfellelser og registreringen over antall anmeldelser bør også inneholde hva som skjer med straffesakene.
Det er aktuelt i forbindelse med dette spørsmålet også for hvor mange anmeldte hatkriminalitet saker som i perioden 2020–2024 har ført til tiltale og hvor mange som har endt med rettskraftig domfellelse, samt hvilken andel dette utgjør av det totale antallet anmeldelser pr år.
Dersom slike tall ikke foreligger er det interessant hvordan regjeringen da vurderer effekten av innsatsen mot antisemittiske kriminelle handlinger og om mangelen på tilgjengelig domfellelse statistikk kan svekke rettssikkerheten og tilliten til rettsvesenet hos en utsatt gruppe som norske jøder.
