Herodes var barnebarn av edomitter som omvendte seg til jødedommen. Hans far, Antipater, var sterkt pro-romersk, og Herodes arvet denne holdningen. I 40 f. Kr. overtalte han det romerske senatet til å utnevne ham som konge av Judea. Han erobret Judea og styrte det i 32 år. Hans styre var karakterisert av lojalitet mot Roma, konflikter med det jødiske presteskapet og massemord på virkelige og innbilte fiender. Blant ofrene var hans kone, Mariamme, og hennes to sønner, bror, mor og bestefar.
For å få uttrykk for sine ambisjoner om å være en stor leder, gikk han i gang med overdådige byggeprosjekter. Blant dem var havnen i Cæsarea og templet i Jerusalem, som han gjorde langt mer overdådig enn det var i utgangspunktet.
Han brakte, tross alt, velstand og stabilitet til Judea to generasjoner før hans etterfølgere oppgav den pro-romerske politikken, med de katastrofale følgene det fikk.
Fritt etter en artikkel av Amotz Asa-El
