Det har lenge vært regnet som en etablert sannhet at befolkningsveksten blant araberne (palestinerne) er langt større enn blant jødene, slik at det bare er et spørsmål om tid før araberne er i flertall i Palestina (definert som landet mellom Jordan-elva og Middelhavet: Israel, Vestbredden og Gaza). Noen har hevdet at dersom araberne ikke er i flertall allerede, er det i hvert fall like før.
Nå har en gruppe israelere og amerikanere undersøkt disse tallene nærmere og har lagt fram en rapport som presenteres på nettstedetwww.pademographics.com.
Konklusjonen er at de vanlige tallene for hvor mange palestinere det er på Vestbredden og i Gaza, er sterkt overdrevne. De vanlige tallene bygger på en rapport som det palestinske statistiske sentralbyrået (PCBS) la fram i 1997, under tittelen «Demographic Indicators of the Palestinian Territory, 1997-2015».
Denne palestinske rapporten bygget på befolkningstall fra 1997, og forutså en økning på 4-5 % i året, en av de høyeste vekstratene i verden. Den vanlige oppfatningen bygger på den veksten som var forutsatt her. Gruppen hevder derimot at antallet palestinere som bor på Vestbredden og i Gaza er ca. 2,4 millioner. Det vanlige tallet er 3,8 millioner. Gruppen mener at det er 1,35 millioner på Vestbredden og 1,07 millioner i Gaza.
Ifølge den nye rapporten er det feil både i det opprinnelige tallet og i den forventede veksten.
Kilder
Gruppen som laget rapporten, har brukt disse kildene for å korrigere de vanlige tallene:
Data over fødsler og dødsfall som det palestinske styret selv har lagt fram.
Data over inn- og utvandring som det israelske grensepolitiet har fra grenseovergangene til det palestinske området.
Oversikt over palestinere som har flyttet fra de palestinske områdene til Israel fra det israelske innenriksdepartementet.
Befolkningsundersøkelser fra UNRWA (FNs organisasjonen for palestinske flyktninger).
Befolkningsstudier fra Verdensbanken.
Befolkningsundersøkelse som israelerne foretok på 1990-tallet før de gav kontrollen over dette til det palestinske styret.
Det dreier seg altså om åpne tall, de fleste fra palestinerne selv.
Data fra de palestinske valgene (hvem som hadde stemmerett m.m.) fra den palestinske valgkommisjonen før valgene i januar 1996 og januar 2005. Det viste seg ved valget i januar 2005 at antall stemmeberettigede som bodde i de palestinske områdene, bare var 1,3 millioner. «Dette tallet bekreftet våre laveste beregninger,» sier Roberta Seid, et israelsk medlem av gruppen.
Feil antall
I tallet fra PCBS fra 1997 som er utgangspunktet, er 210.000 arabere i Jerusalem tatt med. Det er i og for seg greit nok ut fra hvordan palestinerne oppfatter Jerusalem, men disse araberne var fra før med i Israels befolkningsoversikt som også var tatt med av palestinerne. Disse araberne er dermed talt to ganger.
Tallene inkluderer ca. 200.000 palestinere som bor utenlands. Dette blir bekreftet i forbindelse med valget nylig, hvor den palestinske valgkommisjonen uttalte at «200.000 stemmeberettigede bor i utlandet».
Tallene inkluderer også 150.000 innbyggere som har flyttet lovlig til Israel (inkludert Jerusalem).
Lavere vekst
I tillegg til at gruppen tar utgangspunkt i et lavere tall fra 1997, mener de at den veksten i folketall som det vanligvis opereres med, er altfor høy. Den består av ulike elementer:
PCBS regnet med at befolkningen skulle øke med 1,5 % i året på grunn av at palestinere fra andre land ville innvandre i det palestinske området. I stedet har det vært en netto utvandring av palestinere i alle årene unntatt 1994, da mange palestinere kom inn fra utlandet for å være i det palestinske selvstyret. Gjennomsnittsutvandringen er på ca. 10.000 i året.
Palestinske myndigheter regner med at befolkningen vil få en naturlig vekst på 4-5 % i året. Det er blant de høyeste i verden og betydelig høyere enn den naturlige folkeveksten i nabolandene Egypt, Jordan, Libanon og Syria. Men de tallene det palestinske helsedepartementet har offentliggjort årlig siden 1996, viser at den naturlige veksten for palestinerne på Vestbredden og i Gaza er på ca. 3 % i gjennomsnitt. I 2002 økte helsedepartementet noen av de tidligere tallene på etterskudd, men selv da var ikke veksten mer enn 3,7 %. Ifølge de opprinnelige tallene var veksten i 2003 på 2,6 %.
Gruppen fant at årlig naturlig befolkningsvekst falt fra 3,7 % i 1996 til 2,6 % i 2001 og videre til 2,4 % i 2003. I 2004 var veksten på 3,0 % i Gaza og 1,8 % på Vestbredden. I Israel var veksten i gjennomsnitt 2,5 %, men den gikk ned til 1,7 % i 2004. Det er vel et uttrykk for at intifadaen har rammet hardt på alle sider.
Innvandringen av palestinere til Israel forklarer for øvrig den meget sterke veksten i den arabiske befolkningen i Israel. Den er på 3,1 %. Uten innflyttingen ville den vært på 2,1 %.
Befolkningsandeler
Ifølge gruppen er det nå 81 % jøder i Israel. Ser man på antallet jøder mellom Jordan-elva og Middelhavet (Israel, Vestbredden og Gaza), utgjorde jødene 64,1 % av totalbefolkningen i 1967. I 2004 var tallet 59,5 %, ifølge denne gruppen.
Reaksjoner
De «framstående amerikanske demografene» Nicholas Eberstadt og Murray Feshbach har godtatt gruppens tall.
Professor Segio Della Pergola, som arbeider med demografi på Det hebraiske universitetet i Jerusalem, sier at jødene utgjør 53 % av de 10,3 millionene innbyggere i Israel, Vestbredden og Gaza. Det er mer tradisjonelle tall.
Medlem av Knesset, Ran Cohen (Yahad, det som tidligere var Meretz, Israels «SV»), kaller tallene fra gruppen «nonsens».
Ahmed Tibi, arabisk medlem av Knesset og tidligere rådgiver for Arafat, sier at han «hater at israelske akademikere hele tiden teller hvor mange arabere der er». Han fordømmer også palestinere som oppmuntrer kvinner til å få flere barn. Det må de velge selv. – Tibi er gynekolog av yrke.
Yuval Steinitz, leder av forsvarskomiteen i Knesset (Likud), sier at tallene viser at Israel har bedre tid enn man kanskje hadde trodd med å komme fram til en politisk løsning. Inntil det kan man holde på Vestbredden. Men Gaza-stripen gir det ingen strategiske fordeler å beholde, sier han.
Aryeh Eldad fra Nasjonal Union (ytre høyre) sier at det ikke er noen demografisk trussel. Han vil ha en granskning av hvorfor Israel bruker palestinsk statistikk.
Omstridt
Tallene er altså omstridte, og vil nok bli debattert. Etter hvert blir det kanskje klart om gruppens opplysninger stemmer, helt eller delvis. Tallene og resonnementene bygger på åpne kilder.
Kilder: En artikkel 14. januar 2005 av Caroline Glick og en artikkel 19. januar 2005 av Nina Gilbert, begge i Jerusalem Post. Vi har ikke lest selve rapporten.
