Et døgn etter den voldelige konfrontasjonen i Amona analyserer israelske journalister hva som gikk galt. Partene i konflikten er enige om at sammenstøtet var «mye verre» enn evakueringen av bosetningene på Gaza-stripen. Yaakov Katz i Jerusalem Post – Politiet ønsket å begrense skadene så mye som mulig, men dette målet ble ikke delt av bosetterne, skriver Yaakov Katz i Jerusalem Post. Han rapporterer om protestanter i Amona som ropte «vi ønsker krig, vi ønsker krig». – De unge aktivistene, stort sett fra bosetninger på Vestbredden, avslo å lyde ordre fra noen, også fra bosetterlederne, påpeker Katz. Han er svært forsiktig med å kritisere sikkerhetsstyrkenes oppførsel. – IDF vil sette seg ned for å se hvordan de kan slå ned volden «bedre» neste gang, rapporterer han. Amos Harel i Ha’aretz Venstreorienterte Ha’aretz er normalt mer kritisk til bosetterne og høyreaktivistene enn Jerusalem Post, men Amos Harel går langt i å kritisere evakueringsstyrken i sin kommentarartikkel. – Konfrontasjonen i Amona har sin årsak i en «destruktiv kombinasjon av flere faktorer»: En regjerings valgkamp-strategi, kyniske bosetterledere, utøylet opprør av hundrevis av bosettere og noen politimenn som mistet selvkontrollen, begynner Harel. – Det var ikke en håndfull aktivister som utførte ekstrem vold, men flere hundre, påpeker Harel. Han trekker paralleller til starten på den første intifadaen på slutten av 1980-tallet. Harel forstår at politiet ikke kunne reagere mot aktivistene med silkehansker, men beskriver en rekke eksempler på bevisst vold fra evakueringsstyrken som var «overdreven» og unødvendig. – Ikke-voldelige jenter og voksne ble slått i hodet med klubber. Knesset-medlemmer ble skadet. Flere titalls demonstranter ble slått med overlegg i mage og lyske, skriver Harel. Journalisten mener både Ehud Olmert og bosetterlederne var interessert i en tøff konfrontasjon. Olmert blokkerte ethvert kompromissforsøk, og Yesha-rådet kom med et forslag først når det var for sent, skriver han. Selv om mange av politimennene oppførte seg «profesjonelt», vil tv-bildene fra Amona «forfølge politiet og IDF i lang tid fremover», tror Harel. Han mener en omfattende granskning vil være «uunngåelig».