Hovedkilden til det følgende er en artikkel av Ray Hanania på Ynet (Yediot Aharonots engelske nettsted) 20. mars 2007. Hanania er amerikansk palestiner og ble utnevnt til «Beste etniske spaltist» for 2006/2007 av New America Media.
Eksempler
Det er kastet brannbomber mot en Internett-kafe. Et kultursenter ble tvunget til å avlyse et program som noen mente stred mot Islam. Andre kulturorganisasjoner må være meget forsiktige så de ikke «fornærmer» det religiøse politiet.
Tre palestinske kvinner som man antar var prostituerte, ble drept. En hemmelig gruppe som kaller seg «Den islamske rettferdighetens sverd» påtok seg ansvaret. Man antar at den har tilknytning til Hamas’ sikkerhetstjenester. Men de mennene som kjøper de prostituertes tjenester, får ingen straff.
I økende grad blir palestinske kvinner tvunget til å gå med hijab (det muslimske sjalet).
Under ramadan (den muslimske fastemåneden) blir restauranter eid av sekulære og kristne i økende grad tvunget til å holde stengt (i hvert fall uteplassene) så de ikke «fornærmer» muslimene med å spise mens muslimene faster.
Konflikten med Israel
Fra palestinsk side er konflikten med Israel i ferd med å bli omformet fra en sekulær konflikt om land og rettigheter til en religiøs konflikt. Den store forskjellen er at mens sekulære kan inngå kompromisser, er det alt eller ingenting i en religiøs konflikt. Og noen er villige til å dø for dette «ingenting». Ikke noe kompromiss er mulig.
Hanania mener at Israel har vært altfor lite kompromissvillig, og at det er en grunn til at de religiøse er på frammarsj. Israel burde innrømme sin rolle i å skape det palestinske flyktningeproblemet, slutte å utvide «de ulovlige bosettingene som bare er for jøder» og slutte med å si at Jerusalem aldri vil bli delt.
Hanania mener at Israel må gi de sekulære palestinerne mye mer. Da er det håp om at de kan vinne tilbake sin posisjon i det palestinske samfunnet. Hvis ikke vil israelerne oppleve at de ikke har noen å forhandle med fordi alle offisielle palestinere er religiøse ekstremister.
Til slutt vil vi tilføye for egen regning at israelere flest mener at forskjellen i praksis ikke er så stor mellom de fleste sekulære og de religiøse palestinerne. Når det kommer til stykket, og særlig når det er tale om en bindende og varig avtale, vil heller ikke de sekulære gå med på noe som gir en varig plass til en stat med jødisk flertall.
