Prosor holdt sitt foredrag under FN-debatten om «Palestina-spørsmålet». Han innledet imidlertid sitt innlegg med å snakke om Iran.
– Historien vil dømme hvilke nasjoner som stod fram med overbevisning, med samvittighet og med mot. Herr president, i dag vil jeg gjerne snakke om disse tre kvalitetene. Først ut er «overbevisning», sa Prosor.
Rouhani-kritikk
Israels FN-ambassadør forklarte deretter hvorfor han mener Irans nye president Hassan Rouhani ikke er så moderat som han vil ha det til.
– Iran bryter på notorisk vis kvinners rettigheter. De forfølger religiøse og etniske minoriteter. De nekter fundamentale rettigheter til sine innbyggere. Rouhani er som «Keiseren med nye klær». Han framstiller seg selv som en moderat stemme, mens iransk radikalisme forblir åpenbart for den som ser etter.
– I motsetning til sin forgjenger [Mahmoud Ahmadinejad], hvis hatefulle retorikk om å fjerne Israel fra kartet gjorde ham enkel å avvise, har den nye iranske presidenten en strategi vi kan gi kodenavnet SLY (for engelske forbokstaver): Smile, lyve og gi små innrømmelser.
– Rouhani har perfeksjonert kunsten «å si en ting, men å gjøre noe annet». Men du trenger ikke tro på det jeg sier. Du kan lese om det i hans memoarer fra 2011, som beskriver hans periode som Irans sjefsforhandler. Dette sa han med sine egne ord: «Da vi diskuterte med europeerne i Teheran, installerte vi samtidig utstyr i Isfahan[-reaktoren …] Ved å skape et rolig forhandlingsmiljø, klarte vi å fullføre arbeidet i Isfahan.»
Israel ikke alene
Ifølge Prosor «marsjerer Iran mot en bombe» og understreker at ikke bare Israel er skeptiske til at Teheran skal bli en atomvåpenmakt.
– En må jo undres over hvorfor Israel og noen få andre land er de eneste som står i front og advarer mot at et Iran med atomvåpen ikke bare er en trussel mot Israel. Det truer hele regionen, fra Saudi-Arabia, til Gulf-statene og Marokko. Deres stemmer er vanskelige å høre, men dersom du skrur over på riktig frekvens kan du forstå at de er livredde. De vet at dersom Iran får atomvåpen, vil det true livenes deres.
Ambassadøren ba det internasjonale samfunnet «holde oppe presset mot Iran, til de blir enige om å følge spillereglene».
– La meg bare si dette: Enhver form for delavtale vil være fullstendig ineffektivt for å tøyle den iranske trusselen. […] Nå er tiden inne for å utvise overbevisning. Vi kan ikke la verdens farligste våpen nå hendene til verdens farligste spillere. Sikkerhetsrådet har med besluttsomhet innført en rekke resolusjoner mot Iran. Når vi har kommet så langt etter å ha jobbet så hardt, er det helt feil å gi etter. Iran kan ikke tillates atomvåpen.
«Terrortrioen»
Deretter beveget han seg over på neste «kvalitet»: samvittighet. Prosor rettet blikket mot Israels naboland Syria og borgerkrigen som raser der. Han skrøt av avtalen mellom Russland og USA, som sier at Syrias president Bashar Assad må gi fra seg sine kjemiske våpen. Avtalen kom på plass først etter at amerikanerne truet med krig, minner han om.
– [Verdenssamfunnet] må sørge for at ingen får en fordel av [avvæpnings]prosessen for å fremme sin militære kapasitet og kjennskap til kjemiske våpen. La meg si dette: Vi kan ikke stole på at et regime som ligger til sengs med Iran og Hizbollah, ikke lyver når de forplikter seg på å kvitte seg med sitt dødelige arsenal. Sammen forsøker den dødelige «terrortrioen» Iran, Syria og Hizbollah å skaffe seg terrorismens ABC (for engelske forbokstaver), atomvåpen, biologiske våpen og kjemiske våpen, så de mer effektivt kan myrde uskyldige mennesker.
Fem myter om Midtøsten-konflikten
Nå er Ron Prosor kommet til sin tredje «kvalitet», som er mot. Det fører han også inn i temaet for debatten han deltok på, nemlig spørsmålet om en palestinsk stat. Han oppfordret PA til å gjøre noe mer konstruktivt enn å bare sverte Israel internasjonalt og overfor sine egne innbyggere. Så ille er PAs propagandamaskin, mener ambassadøren, at «FN-biblioteket må opprette en ny fiksjonsavdeling for alle de talløse brevene den palestinske delegasjonen har sendt til FNs sikkerhetsråd hvor de forvrenger på sannheten.»
Det er særlig fem «løgner», «sannhetsforvrengninger» eller «myter» om historien til Israel og den politiske situasjonen i Midtøsten, som han tar tak i.
- Mange mener det ble begått en «stor urett» da FN stemte for å dele det britiske Palestina-mandatet i to. Men sannheten er at jødene jublet over planen, mens araberne nektet og gikk til krig mot «den nyfødte jødiske staten». 65 år senere vil fortsatt ikke PA snakke om «to stater for to folk», fordi de krever palestinske flyktninger fra 1948 og deres etterkommere sin «rett til å vende tilbake» til sine hjem i Israel.
- Bosetninger er ikke roten til Midtøsten-problemet. Da Jordan okkuperte bosetningsløse Vestbredden og Egypt okkuperte Gaza-stripen fra 1948 til 1967, kjempet palestinerne likevel for Israels ødeleggelse.
- PA sender stadig brev til FN og klager på at Israel ikke tillater dem religionsfrihet og tilgang til helligstedene. Men, forklarer Prosor, Israel har forsvart alles rett til å praktisere sin religion helt siden de forente Jerusalem i 1967. I stedet er det PA som oppfordrer til vold på Tempelplassen og utsletter arkeologiske bevis som knytter jødene til Jerusalem.
- Israel blir også beskyldt for å skape en «humanitær krise» på Gaza-stripen og for å innskrenke fri flyt av varer. «Men tvert imot. Hver måned kjører lastebiler med hundrevis av tonn med varer, inkludert mat, medisinsk utstyr og byggematerialer, inn på Gaza-stripen.» Prosor påpeker også at Israel tillater sement å bli fraktet inn på Gaza, til tross for at de «får betalt for sin godvilje» gjennom byggingen av nye «terrortunneler». Nylig ble en Hamas-tunnel på 2 kilometer fra Gaza og inn i Israel avslørt, hvor 500 tonn sement øremerket til gjenoppbyggingen av Gaza var blitt brukt. «For å sammenlikne så veier Frihetsgudinnen [ved kysten av New York] 225 tonn», sa Prosor.
- At internasjonale styrker kan garantere en framtidig fredsavtale, er en annen ting Israel avviser. «Historien viser oss at vi ikke kan stole på at andre skal bevare vår sikkerhet», hevder han, og viser til alle problemene de har hatt med fredsbevarende FN-styrker helt fram til og med i dag.
– Det er på tide å slutte med å rette pekefingeren mot Israel og legge all skyld på oss. Israel er fortsatt forpliktet på «to stater for to folk». Vi er rede til å gjøre historiske kompromisser for å oppnå en demilitarisert palestinsk stat, som lever side om side med Israel, forklarte han.
Se hele talen på engelsk her, eller les den i sin helhet:
[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=TPkmJzyI4tE[/youtube]
Et år for «Palestina»
Fredag er det ett år siden PA fikk oppgradert sin FN-status til «observatørstat». Det har FNs generalforsamling «feiret» med å vedta seks nye Israel-relaterte resolusjoner denne uken.
Jerusalem Post oppsummerer dem i en egen sak. Her er de tre mest interessante:
- En resolusjon krever at Israel oppgir sin myndighet over Jerusalem.
- En annen resolusjon krever at Israel gir Golan-høydene tilbake til Syria.
- 2014 er nå offisielt blitt «Internasjonalt solidaritetsår med det palestinske folk»
