Dette var Peres’ tredje besøk i denne synagogen, kunne forstander Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfund fortelle da han innledet samlingen.
– Den første gangen var like etter at de første papirene i Oslo-avtalen hadde blitt undertegnet, men det visste ikke vi noe om da. Det vi visste var at det var hans 70-årsdag, og det markerte vi, fortalte Kohn.
– Den andre gangen var i 1994, i forbindelse med utdelingen av Nobels fredspris, fortsatte han.
– Ber om fred
– Den forrige gangen jeg kom ba jeg om at freden ville ha suksess, og starten på veien til fred åpnet seg. Bønnen om fred har ikke forandret seg, sa Peres i talen sin.
Statslederen som har vært delaktig i byggingen av den moderne staten Israel siden før dens grunnleggelse i 1948, var tydelig i sin optimisme om å oppnå reell fred.
– Drømmer kan se så djerve ut i tider da utsiktene til at de skal oppfylles er små. Men realitetene kan bli større enn våre beste drømmer. I begynnelsen, da vi var 650.000 jøder i Israel, var drømmen vår å komme opp i én million. Vi hadde aldri trodd at vi skulle oppnå den samme størrelsen som befolkningen i Norge. Vi hadde aldri trodd at det skulle bli flere hebraisktalende i verden enn norsktalende, sa Peres.
– Har betalt en høy pris
Han fremhevet det bemerkelsesverdige ved at den jødiske identiteten har bestått gjennom historien, og at den moderne staten har vokst frem – begge deler mot alle odds.
– Vi mistet vårt land og var i utlendighet i 2000 år før vi kom tilbake. I Midtøsten er det mange gamle land, men den jødiske staten er den eneste der dens barn snakker språket til sine forfedre. Ingen andre folk i Midtøsten kan snakke sine forfedres språk, sa Peres.
– Israel er virkelig et helt uvanlig land. Det lille landet utgjør bare en promille av landområdene i Midtøsten, og vi har i utgangspunktet ingen naturressurser, fortsatte han.
– Jeg kommer aldri til å glemme dagen da FN bestemte seg for å bygge to stater, en jødisk og en arabisk. Israels gater var fulle av lykkelige mennesker som danset og sang. Bare én sto ulykkelig og så på, og hans navn var David Ben Gurion. Han sa: ”I dag danser de, men i morgen vil de måtte løpe.” Og det var det som skjedde. Dagen etter startet en krig, sa Peres.
– Israel er ikke historien om et land som velsigner folket, men om et folk som velsigner sitt land. Vi har betalt en høy pris, inkludert Shoah [Holocaust], men vi er her, sa Peres.
– Vi forsøker å hjelpe
Presidenten pekte på at man ikke kan lukke øynene for verken atomtrusselen fra Iran, eller terrortrusselen fra andre av Israels naboer.
Han understreket sterkt Israels vilje til å oppnå en varig fredsløsning med palestinerne.
– Vi er villige til å dele det vi har oppnådd med våre naboer. Dere skal vite at vår regjering forsøker å hjelpe dem å forbedre levekårene sine. Men vi kunne ha hjulpet dem mye mer om det ikke hadde vært for alle skyteangrepene og drapene fra deres side, sa Peres, og kommenterte de senere års utvikling på Gaza, etter at Israel trakk seg ut av området.
– Vi forlot alle våre bosetninger på Gaza, og ba ikke om noe i retur. Men til vår overraskelse brukte de ikke muligheten til å søke fred. I stedet begynte de å avfyre missiler mot vårt folk. Hvorfor? De kan ikke si at vi var okkupanter, når vi nettopp hadde trukket ut 8.500 bosettere og overlatt landområdet til dem, sa Peres.
Tror på tostatsløsning uten Hamas
Han forsvarte regjeringens standpunkt om ikke å fortsette fredssamtaler når Hamas nå er med i bildet gjennom samarbeidsavtalen med Fatah.
– Vi er klare til gi dem frihet og uavhengighet, men lederskapet i Gaza må forstå at de kan ikke forene to ulike våpen – et selvforsvarsvåpen og et angrepsvåpen. Der det finnes to våpen, blir det ikke ett land, sa Peres.
Han minnet om det internasjonale samfunnets fastsatte krav til Israels forhandlingspartnere: Anerkjenne staten Israels eksistens, si nei til terror og akseptere tidligere inngåtte internasjonale avtaler.
Peres var tydelig på at en fredsavtale er den eneste mulige løsningen på konflikten, og tok til orde for tostatsløsningen som det tenkelige alternativet.
– Verken palestinerne eller vi har noe reelt alternativ til fred. Å leve i fred vil bety å leve i to adskilte, uavhengige stater. Det er bedre å skilles og leve i fred, enn å ikke ha fred, sa presidenten.
Peres uttrykte at han var rørt over å komme tilbake til synagogen i Oslo, og sa at Oslo har en spesiell plass i israelernes hjerter.
Overrabbiner Michael Melchior talte også på arrangementet. Han fremhevet hvordan Peres alltid har vært nærværende i utfordringer og i samfunnsutviklingen, og vist evne til å gripe muligheter på en særegen måte.
Klikk her for å se bildeserie på Facebook fra presidentbesøket i synagogen.
Her kan du se et utdrag av seremonien på en video som er produsert av presidentkontorets medieavdeling:
