Amram Mitznas besteforeldre bodde Polen og Russland. De utvandret til Tyskland i begynnelsen av 1900-tallet. Hans mor ble født i Berlin, hans far i Leipzig. De kom til Israel som unge pionerer.
Mitnas liv
Amram Mitzna ble født i 1945 på kibbutz Dovrat. Han har universitetsstudier i geografi og politisk vitenskap ved Haifa Universitet, og i offentlig administrasjon ved Harvard University i Boston.
Han kom inn i hæren i 1963. Han har for det meste tjenestegjort i panservåpenet, og ble etter hvert divisjonssjef. Han ble såret både under seksdagerskrigen i 1967 og i Jom Kippur-krigen i 1973. Han har også fått medalje for fremragende tjeneste.
Under Libanon-krigen i 1982 var han brigade-general, og kritiserte daværende forsvarsminister Ariel Sharon for måten han håndterte krigen på.
I 1986-1990 var han øverstkommanderende i sentralkommandoen, og var da blant annet øverstkommanderende for den israelske hæren på Vestbredden under den første intifadaen. Han var meget tøff med opprørerne. Han gav ordre til å ødelegge hus, til deportasjoner og til å skyte mot opprørere. Men det var intifadaen som overbeviste ham om at det ikke nytter å løse konflikten med palestinerne med ren makt. Det gjorde ham til en av «duene» i Arbeiderpartiet.
I 1993 ble han leder for det israelske forsvarets planleggingsdivisjon. I 1993 trakk han seg tilbake fra hæren med graden generalmajor.
I november 1993 ble han valgt som ordfører i Haifa. Han ble siden gjenvalgt med 65 % av stemmene. I sine to perioder som ordfører har han hatt et utstrakt samarbeid med Likud.
I august 2002 erklærte han seg som kandidat til å lede det israelske Arbeiderpartiet, og i november ble han valgt i et primærvalg hvor alle partimedlemmene hadde stemmerett.
Mitzna er gift og har tre barn.
Politikk
Mitzna har erklært at han vil forhandle med Arafat hvis han blir statsminister. Hvis forhandlingene ikke fører fram, skal Israel trekke seg ensidig (uten innrømmelser fra palestinerne) tilbake fra hele Gaza og det meste av Vestbredden. De israelske bosetterne skal måtte flytte tilbake til Israel. Mitzna sier at Israels vanskeligheter skriver seg fra okkupasjonen av Vestbredden og Gaza. Mitzna tror at det nå er «en ny holdning, nye ledere og en ny tilnærming» fra palestinernes side.
Han vil gjenoppta forhandlinger med palestinerne «der de stanset i januar 2001» (før Ariel Sharon ble valgt som statsminister). Han mener at når forhandlingene under Barak strandet, var det fordi Barak riktignok gikk til store innrømmelser i ord, men han gjennomførte ikke konkrete tiltak «på bakken» for å skape tillit hos palestinerne: Han gjennomførte ikke tilbaketrekninger som var avtalt. [Grunnen til at Barak ikke gjorde det, var at palestinerne ikke gjennomførte sine forpliktelser, de samme «innrømmelsene» som de hadde gjort hver gang om å bekjempe terror, fredsundervisning i skolene osv.]
Hans politiske motstandere sier at han med det gjør Arbeiderpartiet til en «Meretz-klone». (Meretz er Israels parallell til SV.) Mange i Arbeiderpartiet frykter at han i stor grad vil støte sentrumsvelgerne fra seg, og det er press for at han skal moderere sine offentlige synspunkter. Når dette blir skrevet i begynnelsen av desember, tyder det meste på en stor valgseier for høyresiden.
