Minister for strategiske saker, Moshe Ya’alon (Likud), er svært glad for at statsministeren nå har satt klare «røde linjer» på agendaen i den diplomatiske kampen mot Irans atomprogram.
– Der røde linjer har blitt stipulert i tidligere historiske kriser, har ondskapen blitt holdt tilbake. Og når røde linjer ikke har blitt tegnet, har ondskapen klart å dra med seg mange menneskeliv, sier Ya’alon.
Visestatsminister og innenriksminister Eli Yishai (Shas) er også fornøyd med talen til Netanyahu.
– Jeg håper at talen vil få verden til å innse at den iranske trusselen er en reell trussel. FN må oppfylle sin historiske rolle og finne en måte å stanse Irans atomprogram på, før en slik mulighet ikke lenger eksisterer, ser han.
En av Netanyahus partifeller i Knesset, Ofir Akunis (Likud), mener «hele verden nå forstår hvor farlige Iran faktisk er».
Kritisk opposisjon
Men blant opposisjonen er det lite enighet å spore. Yesh Atid-partiet er det eneste partiet som publiserte en pressemelding der de gav sin støtte til Netanyahus tale.
Opposisjonsleder Shaul Mofaz (Kadima) kommenterer skissene som Netanyahu hadde med seg på scenen med ironi.
– Netanyahu tegnet noen fine skisser, men ikke et internasjonalt veikart som kan stanse det iranske atomprogrammet. Problemet er […] at Vesten distanserer seg fra Israel under Netanyahus lederskap, hevder han.
Arbeiderparti-leder Shally Yachimovich er enig. Hun kritiserer samtidig statsministeren for linjene han trakk mellom Nazi-Tyskland og Iran.
– Røde linjer oppnås ikke gjennom å vise tegninger på scenen, men i lukkede fora, med samarbeid og gjenopprettingen av tilliten mellom oss og vår viktigste allierte – USA.
Uenighet i pressen
Også israelsk presse er delt i synet på framføringen. Medlem av Ha’aretz‘ redaksjonsråd, Doron Rosenblum, mener forsåvidt talen var grei nok. Men den avslører et større problem som Netanyahu har, mener han.
– «Å snakke» [om røde linjer] er bra, det er viktig og det er utsøkt. Uten tvil bedre enn å ta hastige beslutninger. Men det virker som at Netanyahu, som krisen i forholdet med USA antyder, har en slags blindsone. Der utvisker og tildekker han konstant linjene mellom det han sier og de praktiske konklusjonene.
– Netanyahus «snakkepolitikk» kan bli sett på som en enorm suksess. Og det er godt mulig at det fortsatt er det. Men en dag kan alle disse tingene han sier skape en virkelighet som han selv egentlig ikke engang ønsker. På den måten kan det skje at Netanyahu ikke bare har slått ut seg selv med all snakkingen sin, men også alle oss andre [israelere], hevder Rosenblum, med henvisning til en eventuell konflikt med Iran.
Skissen fikk fram budskapet
Diplomatisk korrespondent i Jerusalem Post, Herb Keinon, er en av de få israelske journalistene som dagen derpå har skrytt av Netanyahus skisser.
– Noen vil avvise bombegrafen som et tenåringsknep. En blogger, som er urettferdig fordomsfull mot statsministeren tvitret; «Ve over Netanyahus diagram». Og igjen skrev hun: «Netanyahus hemmelige plott for å få de iranske lederne til å falle på sine knær av latter? Gjør han seg selv til latter?»
– Nei, han gjorde verken seg selv til latter eller siktet til de iranske lederne. Tenåringsknep eller ikke, skissene tjente til en hensikt på en suksessfull måte, nemlig å få folks oppmerksomhet […] Hans skisser, samt det poenget skissene skulle illustrere, vil bli husket. Og det var hele poenget med hans tur til USA og denne talen, hevder Keinon.
«Heier» på Romney
Haviv Rettig Gur i Times of Israel mener skissene av bomben ikke var ment verken for publikum i plenumsalen, eller for Barack Obama. De var ment å overbevise den jevne stemmeberettigede amerikaner om at Iran utgjør en reell trussel.
– Netanyahu talte over hodet på Obama, direkte til presidentens arbeidsgiver og sjef: Den amerikanske velger. I lys av hans åpne uenigheter med Obama de siste ukene når det gjelder tidslinjen for å stanse den iranske trusselen, har Netanyahu blitt anklaget for […] å blande seg inn i den amerikanske valgkampen på republikanske Mitt Romneys side, skriver Gur.
Han mener det er påfallende at ikke den israelske statsministeren takket Obama for talen han holdt to dager i forvegen til generalforsamlingen. Han hevder dette indikerer at Netanyahu ønsker å markere at Israel og amerikanerne ikke er enige på dette området, som igjen må sees som et stikk mot presidenten i valgkampen.
– Forsøker å vinne eventuelt nyvalg
Politisk analytiker i Ha’aretz, Yossi Verter, tror Netanyahu frykter nyvalg i Israel, grunnet de intense motsetningene innad i regjeringen når det kommer til et forhåndsangrep mot Irans atomprogram. Derfor er dette, snarere enn et innlegg i den amerikanske valgkampen, et innlegg i en eventuelt kommende israelsk valgkamp.
– Dersom Netanyahu, under innledningen av vintersesongen i Knesset om to uker, tar til orde for nyvalg, er det åpenbart at valget vil handle om Iran-spørsmålet, skriver Verter.
I en valgkampanje som vil få en «sikkerhetsmessig og eksistensiell karakter», vil Netanyahu stille sterkt. Han har rutinen som statsminister, samtidig som opposisjonen har lite å selge i slike spørsmål, mener Verter.
– [I en valgkamp] vil Netanyahu fortelle de israelske velgerne, som han allerede begynte å gjøre på torsdag, at i disse sakene har du ingen andre å stole på enn ham selv. Selv ikke vår himmelske Far, kommenterer Verter.
