Ruthie Blum har i en årrekke skrevet for Jerusalem Post. Nå skriver hun for Israel Hayom. Det følgende bygger på en artikkel om Avigdor Lieberman, lederen for Israel Beiteinu, som skal inngå valgsamarbeid med Likud i det kommende valget i Israel. Blum støtter Liebermans synspunkter i en rekke sentrale saker, så her kommer altså hvordan en tilhenger ser på ham.
Lieberman har vært kontroversiell siden han kom inn i israelsk politikk. Han er meget intelligent og en «tøff type». Han kommer fra Moldova i det tidligere Sovjetunionen. Han bor i en bosetning i Judea (på Vestbredden), Nokdim.
De fleste i Israel fra det tidligere Sovjetunionen heller i konservativ retning, for de har førstehånds kjennskap til hvor negativ sosialismen er. Det bidrar til å gjøre dem upopulære i de israelske mediene, som stort sett heller mot venstre. Og likeså i rettsvesenet. I mer enn et tiår har de drevet og etterforsket angivelige finansielle ulovligheter fra hans side. Med få års mellomrom har det lekket ut meldinger om at nå var det like før det ble tatt ut tiltale mot ham. Men så finner de ikke nok beviser, og så blir han ikke tiltalt. Men de graver iherdig videre og skal finne noe på ham. Blum synes det er forståelig at Lieberman føler seg utsatt for en heksejakt.
Dette har likevel ikke brakt ham til taushet. Han tar opp saker som andre kvier seg for. Han mener at Israel må forlange lojalitet både fra sine arabiske statsborgere og fra ultra-ortodokse jøder. Lieberman mener at alle borgere må betale skatt, avtjene verneplikt og love å ikke forråde landet. For dette blir han skjelt ut som rasist av venstresida og kalt en «grise-etende sekularist» av de ultra-ortodokse.
Liebermans privatliv har sider som kan få en til å heve et øyenbryn eller to. For noen år siden grep han en tolvåring i å slå hans egen sønn. Lieberman tok tak i gutten, kastet ham inn i bilen sin og kjørte ham hjem til hans foreldre. Rapporter om at han slo til gutten, er ikke blitt bevist.
I forhold til en fredsløsning med palestinerne har han en politikk som går ut på å flytte grensen vestover, altså gjøre Israel mindre. De områdene han vil at Israel skal gi til palestinerne, er områder hvor araberne er i stort flertall. De arabiske politikerne i Knesset, politikere som er valgt av disse araberne, har aldri noe godt å si om Israel, og flere av dem erklærer at de håper de arabiske naboene vil overvinne Israel i krig. Men det viser seg at de arabiske politikerne, som altså skjeller Israel ut ved alle anledninger, ønsker å fortsette å være en del av Israel. Men et Israel som etter hvert skal få arabisk flertall.
Når Lieberman nå går inn i et enda nærmere samarbeid med statsminister Benjamin Netanyahu, er en viktig grunn noe Lieberman sa i et intervju med Blum for flere år siden. Han sa at den største trusselen mot Israel er Iran. Og Iran har den fordelen at det har skapt en grense mot Israel via Hizbollah i Libanon og Hamas i Gaza, selv om Israel ikke har grense mot Iran. Og Iran har langtrekkende raketter som kan nå Israel med ukonvensjonelle våpen (gass, biologiske og etter hvert kanskje atomvåpen).
