Søk

I over 1400 år er det jødiske folket blitt undertrykt og forfulgt av arabiske og muslimske grupper i Midtøsten. Helt fra jødene begynte å gjenoppbygge en stat i sitt historiske og religiøse kjerneland, ble de møtt med avvisning, hatkampanjer, vold og terror.

Etter at arabiske land ble selvstendige fra europeiske kolonimakter, kom forfølgelsen av jødene tilbake med full styrke. Jødene som var en minoritet på omlag 2 prosent spredt omkring i Nord-Afrika og Midtøsten for hundre år siden, har etablert en stat på mindre enn 0,2 prosent av landområdet.

Selv om jødenes fiender har drevet dem ut av 99,8 prosent av området, fortsetter de krigen mot jødene i Israel. 7. oktober-massakren var en del av denne krigen. Det er også palestinske myndigheters hatopplæring og belønningssystem for terror.

Denne krigen må ta slutt!

Dessverre er det sterke krefter i Norge som støtter kampen for å undergrave verdens eneste jødiske statIsrael er i flere tiår blitt  demonisert av NRK, nyhetsbyrået NTB og andre medier. Norske skolebøker og den statsfinansierte elevsiden fn.no er fulle av feil om Israel. Etter 7. oktober 2023 har også regjeringen, med Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide i spissen, markert seg som noen av de mest anti-israelske politikerne i Europa. 

Denne propagandakrigen må ta slutt nå!

Hvis du er enig, bli medlem av MIFF nå!

Dersom du ikke vet hva du skal tenke om Israel

Dersom du støtter det jødiske folkets rett til sitt nasjonale hjemland i Israel

Dersom du allerede er medlem av MIFF

En lang rekke ganger, lenge før Gaza-krigen i 2023, er Israel blitt anklaget for folkemord mot palestinerne. Anklagen er blitt framsatt for å demonisere verdens eneste jødiske stat. 

Da PA-president Mahmoud Abbas besøkte Tyskland i 2022, anklaget han for eksempel Israel for å ha «begått 50 Holocaust» mot palestinerne. I Holocaust ble to tredeler av Europas jødiske befolkning drept av nazistene. Som kontrast har antallet arabiske innbyggere i Gaza og Vestbredden (Judea og Samaria) økt med fire hundre prosent etter 1948. Folkeveksten skjøt fart etter at Israel fikk kontroll over områdene i 1967.

Les mer på temasiden Løgnanklagene mot Israel om folkemord og etnisk rensning og artikler relatert spesielt til Gaza

7. oktober 2023 gjennomførte Hamas og Islamsk Jihad, støttet av Iran, den største massakren på sivile jøder siden Holocaust. Over 1200 israelere ble drept (kart, bilder og videoer), 251 kidnappet og over 4.800 skadet. Helt siden etableringen i 1988 har Hamas uttrykt drømmen om å utslette Israel og begå massakrer mot jøder. Bare israelske sikkerhetstiltak har forhindret dette tidligere. Bare israelske forsvarstiltak mot Hamas kan hindre at det skjer igjen. Hamas sier at de vil gjenta slike massakrer inntil Israel er utslettet.
 
8. oktober 2023 gikk også Hizbollah inn i krigen. De truet Israel med 150.000 raketter fra Sør-Libanon. Hizbollah er en shia-muslimsk terrororganisasjon som opererer i Libanon på vegne av Iran. Hizbollah står på terrorlistene til USAEUCanada og Australia, og er forbudt i Tyskland.
 

I 2014 påpekte MIFF de mange likhetene mellom Hamas og Islamsk Stat. Dessverre ble varslene ignorert av de fleste politikere og medier i Norge. Det ultimale målet til Hamas er systematisk blitt fordreid av for eksempel NRK.

Palestinske selvstyremyndigheter (PA) belønnet de etterlatte til de drepte terroristene med 20.000 kroner i en første utbetaling, senere kommer 3.800 kroner i måneden på livstid. Belønningen av terror er sponset av dine skattepenger.

De palestinske terroristene rykket inn i israelske landsbyer på en sabbatsmorgen, og israelske grensevakter ble tatt på sengen. De drepte et stort antall sivile – eldre, kvinner, barn – dødstallene har nå oversteget 1200. Som Islamsk Stat dokumenterte de sine egne krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i videoklipp. Omkring 250 mennesker ble tatt som gisler.

MIFF vet nøyaktig hvordan massakren på 1.200 israelere ble forberedt – og vi kjenner Norges rolle. Etter 7. oktober er det tid for en ny norsk tilnærming til konflikten! De store demokratiene gir klar støtte til Israels forsvarskamp, det samme må Norge gjøre.

At Hamas løslater gislene er det viktigste skrittet for å få til en raskest mulig avslutning på krigen. Se her hvordan du kan hjelpe.

Den redselsfulle krigen i kjølvannet av 7. oktober 2023 er alene ansvaret til Hamas, Iran og deres allierte. Hamas ønsker sivile tap på Gazastripen, sier en tidligere norsk forsvarssjef. Vi skulle så inderlig ønske for de sivile palestinernes skyld, at de fikk være med på fred og normalisering med israelerne. Men deres nasjonale bevegelse er blitt kuppet av de mørkeste, mest destruktive kreftene i verden.

For mer om krigen, se alle MIFFs siste nyhetsartikler og temasider nedover på denne siden.

Det var alltid riktig å støtte Israel. Gjennom århundrer ble det jødiske hjemlandet okkupert av romerske, bysantinske og ulike muslimske imperier [se tidslinje]. Jødene beholdt hele tiden sin sterke tilknytning til landet.

Dersom flere hadde støttet en jødiske statsdannelse for hundre år siden, kunne jødene hatt et tilfluktssted da nazistene startet med sin utryddelse. Men arabiske nasjonalister, inspirert av nazistisk antisemittisme, og islamistiske jihadister, skremte britene bort fra å oppfylle løftet om et jødisk nasjonalhjem. De brukte terror for å skremme, da som nå.

Dersom flere hadde støttet Israel på 1950- og 1960-tallet, ville kanskje ikke Egypt og Syria ha våget å mobilisere til krig. Men sovjetisk propaganda ble pumpet ut over Europa, og sakte, men sikkert er resultatene av Israels forsvarskrig blitt fordømt som «okkupasjon».

Dersom flere hadde støttet Israel, ville kanskje ikke Yasser Arafat ha klart å lure Nobelkomiteen og mange andre. Men Amnesty og andre humanitære organisasjoner har tatt opp arven etter Sovjets propaganda, og anklager ordningene som israelere og palestinere avtalte seg i mellom på 1990-tallet for «apartheid».

7. oktober 2023 ble det klart at jødehatende jihadister fortsatt dominerer i kampen mot Israel. Hvis du ikke støtter Israel etter massakren – hvor 1200 israelere ble drept, tusenvis skadet og over 250 tatt som gisler – vil du aldri støtte Israel. Da er det stor fare for at du alltid vil fortsette å være likegyldig.

Du bør støtte Israel fordi hatet som skapte Holocaust fortsatt lever, skrev MIFF i 2014. Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Israel.

7. oktober 2023 ble det overtydelig hvor korrekt det var. Massakren ble begått av unge palestinske menn som er lært opp til jødehat og jihad på skoler finansiert av Norge.

  • I tredje klasse lærte de å «ofre blodet» for å «eliminere maktrøverne» og «utrydde restene av utlendingene».
  • I femte klasse har de lært at martyrdød og jihad er «den mest viktige mening med livet» og at jøder er «fiender av islam».
  • Terroristene fra 7. oktober lærte i syvende klasse at Israel er «Satans tjener». Da fikk de også lære at «å ofre livet i kamp er det største». Året etter ble de fortalt at barn som deltar i jihad er «sikkerhetsventilen i samfunnet».
  • I tiende klasse ble de fortalt at døden er skjebnebestemt og at jihad er deres kall. «Og vårt rene blod, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare,» blir det messet i en annen skolebok.
  • I tolvte klasse har de lært om å «returnere» med våpen i hånd. Elevene har lært at det betyr at Israel blir borte.

Du må støtte Israel – nå mer enn noen gang. Israel er i en forsvarskrig for å hindre at 7. oktober 2023 aldri mer skal gjenta seg. Hamas skal bli vingeklippet, slik at de aldri mer har militær kapasitet. Iran og Hizbollah skal bli avskrekket. Nå må du støtte Israels forsvarskamp!

Med Israel for fred samler Israel-venner med ulikt politisk ståsted, ulik tro og livssyn. Vi har også forskjellig syn på israelsk politikk. Når det gjelder saker som er omstridt internt i det israelske samfunnet, formidler vi de store gruppenes ulike hovedsyn, uten som organisasjon å ta stilling til spørsmålene.

MIFF sprer informasjon gjennom nettsider, sosiale medier (se over), møter i lokalforeninger og nasjonale konferanser m.m. MIFF forsvarer også Israel i mediene og har aktuelle kampanjer. Etter 7. oktober-massakren er vårt innhold sett mange millioner ganger rundt på de ulike plattformene.

Her er bare noen smakebiter på MIFF-statistikken fra 7. oktober 2023 og fram til 23. september 2024:

  • Vekst fra 11.254 til 14.673 medlemmer i Norge
  • Over tusen nye medlemmer i Danmark og Sverige
  • 53,5 millioner annonsevisninger i Google
  • 4,4 millioner sidevisninger på miff.no
  • Rekkevidde til 2 millioner Facebook-kontoer
  • 6000 nye følgere på Facebook-siden
  • 3800 nye abonnenter på YouTube
  • 2300 nye følgere på TikTok
  • 1800 nye følgere på X
  • 1200 nye følgere på Instagram
  • 2,3 millioner videovisninger på Facebook
  • 1,5 millioner videovisninger på YouTube
  • 1 million videovisninger på TikTok

Les mer om MIFF og bli medlem nå!

Les artikkelen hvor MIFF korrigerer feil som stadig blir framsatt om Gaza og Hamas.

De generelle teknikkene som mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel

1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.

2. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.

3. Palestinske flyktninger blir nevnt ustanselig, selv om det har gått 75 år siden arabisk side tapte i forsøket på å utrydde den jødiske staten i 1948.

4. Levekårene til palestinerne blir ikke sammenlignet med arabiske naboland.

5. Folkeretten blir manipulert til kun å ramme den jødiske staten, og Israels rettigheter blir nesten aldri nevnt.

Les mer på temasiden Mediedekningen og bestill MIFFs bok Det falske bildet av Israel

Det skapes falske bilder av Israel i norsk skole, ikke bare på grunn av mange feil i læreverkene, men også fordi viktige elementer i det israelske narrativet er helt borte eller svært nedtonet. Klikk her for å lese faktasjekker og for å bestille MIFFs bok Opplært til fordommer.

Ingen verk nevner jødiske flyktninger fra arabiske land, og bare ett læreverk nevner Iran som en aktør i konflikten. Sterke anklager mot Israel blir framsatt, uten at Israels svar får komme fram

Mange skoleelever blir henvist av lærere til FN-sambandets infosider om Israel, Palestina og konflikten. Mange tror fn.no er en «nøytral og god» kilde.

Dette stemmer ikke. MIFF avdekket sommeren 2023 hvordan FN-sambandet misbruker skattepenger til å gi norske barn et falskt bilde av Israel. Organisasjonen er på ingen måte objektiv eller nøytral i forhold til Israel. FN-sambandet gjorde noen rettinger etter MIFFs første faktasjekk, men reagerte deretter med sjikanerende omtale av MIFF.

Selv etter 7. oktober-massakren er FN-sambandet uvillig til å kalle Hamas en terrororganisasjon.

Israels 33. regjering

Statsminister Benjamin Netanyahu (Foto: GPO)
Statsminister Benjamin Netanyahu (Foto: GPO)
Israels 33. regjering etter opprettelsen av den moderne staten i 1948 har støtte fra 68 av 120 Knesset-mandater. Her kan du bli litt kjent med statsrådene.

Israels 33. regjering etter opprettelsen av den moderne staten i 1948 har støtte fra 68 av 120 Knesset-mandater. Koalisjonen består av Likud/Israel Beiteinu, Yesh Atid, Bayit Yehudi og Hatnua.

Vi presenterer her de ulike statsrådene, samt noen statssekretærer og komitéledere i Knesset.

MINISTERE:
Statsminister og fungerende utenriksminister
Benjamin Netanyahu (Likud)
Netanyahu leder sin tredje regjering og var også statsminister i den forrige Likud-ledede regjeringen mellom 2009-2013. Har en lang politisk karriere og har både vært Israels finansminister og utenriksminister. Etter at hans partipolitiske erkerival Ariel Sharon trakk seg ut av Likud i 2005 og dannet Kadima, har Netanyahu vært den soleklare eneren i partiet. Time Magazine har tidligere brukt betegnelsen «Kong Bibi» om Netanyahu, med utgangspunkt i hans personlige kallenavn Bibi. Netanyahu er politisk konservativ.
Han vil også fungere som utenriksminister, fram til rettssaken mot Avigdor Lieberman er avsluttet.

Finansminister
Yair Lapid (Yesh Atid)
Det tidligere nyhetsankeret i israelsk fjernsyn dannet Yesh Atid-partiet våren 2012. Ønsket opprinnelig å bli utenriksminister, men måtte gi etter. Netanyahu hadde allerede lovet Israel Beiteinu den porteføljen. Overgangen fra journalistpulten til å skulle snu en svekket israelsk økonomi blir utvilsomt stor.

Forsvarsminister
Moshe Ya’alon (Likud)
Overtar jobben etter den forsvarspolitiske ringreven Ehud Barak. Har selv bakgrunn som forsvarssjef mellom 2002 og 2005. Har en lang karriere bak seg i IDF, som strekker seg tilbake til 1968. Var viseminister og minister for strategiske saker i den forrige regjeringen og har vært medlem i Likud siden 2008.

Justisminister og diplomatiminister
Tzipi Livni (Hatnua)
Var medlem i Likud fram til 2005, da hun fulgte Ariel Sharon over i det nye Kadima-partiet. Dannet i høst Hatnua, etter å ha tapt lederkampen i Kadima i en intern valgkamp mot Shaul Mofaz. Har fått ansvar for justisdepartementet. Blir også øverste leder for fredsprosessen med palestinerne. Var opposisjonsleder mellom 2009 og 2012, men har vært både landbruksminister, innvandringsminister, boligminister, utenriksminister og justisminister i ulike regjeringer.

Handelsminister, religionsminister og diasporaminister
Naftali Bennett (Bayit Yehudi)
«Handelsdepartementet» er en sammenslåing av den gamle tittelen industri-, handels- og arbeidsdepartementet. I tillegg får altså Bennett ansvar for departementet for religiøse saker og diasporadepartementet. Har en fortid med suksess i IT-bransjen, før han i 2006 ble stabssjef for Netanyahu som da var leder av opposisjonen. Havnet etterhvert på kant med ekteparet Netanyahu og gikk over til Bayit Yehudi hvor han vant partilederkampen i høst. Han ledet partiet til det beste valget i historien.

Innenriksminister
Gideon Sa’ar (Likud)
Kommer fra jobben som utdanningsminister de siste fire årene, hvor han etter manges mening har gjort en god jobb. Israelske elever gjør det stadig bedre på internasjonale tester. Men siden Likud tapte porteføljen i forhandlingene med Yesh Atid, måtte han nøye seg med innenriksdepartementet. Overtar etter Shas-leder Eli Yishai. Sa’ar har tidligere vært statsadvokat, samt regjeringssekretær og Knesset-medlem for Likud.

Utdanningsminister
Shai Piron (Yesh Atid)
Etter forhandlinger på overtid med Likud, klarte Yesh Atid å sikre seg utdanningsdepartementet i bytte mot blant annet innenriksdepartementet. Piron er nestleder i Yesh Atid og utdannet rabbiner. I likhet med resten av sine partifeller har han ingen bakgrunn fra statlig politikk. Har i mange år arbeidet for å forbedre klimaet mellom religiøse og sekulære jøder i Israel.

Helseminister
Yael German (Yesh Atid)
Én av de fire kvinnelige ministerne i denne regjeringen. Har tidligere vært ordfører i Herzliya for Meretz. Overtar porteføljen fra statsminister Benjamin Netanyahu.

Samferdselsminister
Yisrael Katz (Likud)
Har også vært samferdselsminister de fire siste årene for Likud. Mellom 2003 og 2006 var han landbruksminister. Fikk en plass i Knesset for første gang i 1998.

Etterretningsminister, strategiminister og minister for internasjonale saker
Yuval Steinitz (Likud)
Regnes for å være den Likud-politikeren som står Netanyahu nærmest, både personlig og politisk. Var finansminister i den forrige regjeringen, men mister nå den porteføljen til Yair Lapid. Overtar etterretningsdepartementet etter Dan Meridor (Likud) og departementet for strategiske saker etter Moshe Ya’alon.

Sosialminister
Meir Cohen (Yesh Atid)
Kommer rett fra jobben som ordfører for Israel Beiteinu i kommunen Dimona, hvor det israelske atomanlegget ligger plassert. Har også vært medlem av styret i Jewish Agency. Sosiale saker ble viktige for valgkampen til Yesh Atid, med en krympende middelklasse og økt fattigdom i Israel. Nå gjenstår den tøffeste delen av oppgaven for Cohen i en trang økonomi, nemlig å levere løftene. Er en av få ministere med ikke-vestlig familiebakgrunn. Opprinnelig fra Marokko.

Miljøminister
Amir Peretz (Hatnua)
Er som sin partileder Tzipi Livni en av de berømte partibytterne i israelsk politikk. Har representert ikke mindre enn fem partier i Knesset. Var forsvarsminister i 2006-2007 under Den andre Libanon-krigen, da han ledet Arbeiderpartiet. Fikk mye kritikk i etterkant av denne operasjonen. Har en fortid som leder for Israels svar på LO, Histadrut.

Boligminister
Uri Ariel (Bayit Yehudi)
Får trolig en av de tøffeste jobbene i israelsk politikk for øyeblikket. Boligprisene er skyhøye og den israelske økonomien såpass sårbar, at sentralbanken ikke kan øke rentene for å kompensere. Derfor må det bygges et stort antall nye boliger. Den gjennomsnittlige israeler har opplevd lite lønnsvekst de siste fire årene, mens boligprisene har økt med 20-30 prosent i samme periode. En av Bayit Yehudis kampsaker var å forenkle byråkratiet i byggesøknadene, slik at det skal bli enklere å bygge raskere. Ariel har aldri tidligere vært minister, men har vært medlem av nasjonalforsamlingen for National Union siden 2001.

Utviklingsminister, vann- og energiminister
Silvan Shalom (Likud)
Som energiminister får Silvan Shalom gleden av å være den første ministeren med ansvaret for å forvalte Israels nye olje- og gassindustri. Som utviklingsminister er hans oppgave å sørge for utviklingen i Negev-ørkenen. Det departementet hadde han også hatt kontroll over i forrige Netanyahu-regjering. De siste israelske regjeringene har satset hardt på å få flere israelere til å bosette seg i Negev-området. Shalom har en bred ministerbakgrunn og har vært både forsknings- og teknologiminister, finansminister, visestatsminister og utenriksminister.

Landbruksminister
Yair Shamir (Israel Beiteinu)
Shamir blir minister for første gang, etter en lang fartstid i næringslivet. Han overtar jobben etter Ha’atzmauts Orit Noked.

Forskningsminister og teknologiminister
Yaakov Peri (Yesh Atid)
Ledet Shin Bet fra 1988 til 1994 og har i likhet med Shamir fartstid fra næringslivet. Begge deler vil han dra nytte av i sin nye jobb.

Innvandringsminister
Sofa Landver (Israel Beiteinu)
Den tredje kvinnen i regjeringen. Har representert tre ulike partier i Knesset. Fortsetter i jobben som innvandringsminister under forrige Netanyahu-regjering. Bakgrunn fra gamle Sovjetunionen. Flyttet til Israel i 1979.

Turistminister
Uzi Landau (Israel Beiteinu)
Overtar departementet etter sin partikolega Stas Mosezhnikov. Etterlater energidepartementet til Silvan Shalom. Har en lang karriere bak seg i forsvaret og har tidligere vært sikkerhetsminister og minister ved statsministerens kontor i ulike regjeringer.

Pensjonsminister
Uri Orbach (Bayit Yehudi)
I likhet med Yesh Atid-leder Yair Lapid kom Orbach rett fra journalistyrket, da han gikk inn i politikken i 2009. Dette er hans andre periode i Knesset for Bayit Yehudi.

Kultur- og sportsminister
Limor Livnat (Likud)
Har i sine fire foregående år som kultur- og sportsminister måttet ta et kraftig oppgjør med rasisme i israelsk fotball. Særlig de siste månedene har det vært ille, etter at Beitar Jerusalem signerte sine to første muslimske spillere i historien. Men Livnat har fått skryt av pressen for hvordan hun har taklet situasjonen. Fjerde og siste kvinnelige minister.

Kommunikasjonsminister og sivilforsvarsminister
Gilad Erdan (Likud)
Var miljøminister under forrige Netanyahu-regjering. Har vært medlem av nasjonalforsamlingen for Likud siden 2003 og er en kommende politisk stjerne.

VISEMINISTERE:
Viseminister med ansvar for IBA og koalisjonsleder i Knesset
Ofir Akunis (Likud)
Et av Likuds yngre politiske talenter. IBA er den israelske kringkastingsforeningen. Ledet den nasjonale valgkomiteen i 2013 med suksess.

Viseutenriksminister
Ze’ev Elkin (Likud)
Ble valgt inn i Knesset for Kadima i 2006. Men ved valget i 2009 hadde han skiftet over til Likud. Mister jobben som koalisjonsleder han hadde de siste fire årene.

Visereligionsminister
Eli Ben Dahan (Bayit Yehudi)
Er utdannet rabbiner og en av de mange nye politikerne i den 19. nasjonalforsamlingen. Under valgkampen lovet han å kjempe for lovverk som utviser alle jødiske menn som nekter sine koner en get (religiøs og juridisk skilsmisse). Han ønsker også å forbedre og reformere forholdet mellom religion og stat i Israel.

Visesosialminister
Mickey Levy (Yesh Atid)
Er valgt inn i Knesset for første gang. Har vært øverste leder for politiet i Jerusalem og vært det nasjonale styrkenes utsending til Washington i USA.

Viseforsvarsminister
Danny Danon (Likud)
Var viseordstyrer i Knesset mellom 2009 og 2013. En politiker på høyresiden i Likud, som mange ganger har uttalt seg om sin manglende tro på en tostatsløsning. Regnes som en av Netanyahus største kritikere internt i partiorganisasjonen.

Visesamferdselsminister
Tzipi Hotovely (Likud)
Ung og lovende «Likudnik» som har fokusert mye på kvinners rettigheter etter at hun ble medlem av Knesset i 2009. Ledet Knessets panel for kvinners rettigheter i forrige periode.

Viseinnenriksminister
Faina Kirschenbaum (Israel Beiteinu)
Ukrainsk-født politiker, som stod bak et kontroversielt lovforslag om overvåkning av venstreorienterte menneskerettighets- og antikorrupsjonsorganisasjoner, som ble nedstemt i forrige nasjonalforsamling.

Viseutdanningsminister
Avraham Wortzman (Bayit Yehudi)
Førstegangsmedlem av nasjonalforsamlingen. Har vært viseordfører i Be’ersheba for den lokale felleslisten Forent religiøs liste, mens han kom tapende ut et nasjonalt ledervalg i Bayit Yehudi i 2008.

ORDSTYRER I KNESSET:
Yuli Edelstein (Likud)
Overtar jobben til Reuven Rivlin. Var diasporaminister i den forrige regjeringen. Ble født i Chernivtsi i den gamle Sovjetunionen, i det som i dag er Ukraina. Immigrerte til Israel i 1987. Begynte i politikken straks han hadde fullført førstegangstjenesten i IDF.

KOMITÉLEDERE I KNESSET:
Utenriks- og forsvarskomiteen
Avigdor Lieberman (Israel Beiteinu)
Trakk seg som utenriksminister og visestatsminister rett før nyttår, fordi han ble siktet for korrupsjonsliknende forhold. Rettssaken mot ham pågår fortsatt. Vinner han den, tar han igjen over som utenriksminister. Taper han, er han trolig ferdig i israelsk politikk for denne gang. Da vil den neste Israel Beiteinu-lederen overta hans plass.
Har tidligere vært infrastrukturminister og transportminister i ulike israelske regjeringer.

Finanskomiteen
Ayelet Shaked og Nissan Slomiansky (Bayit Yehudi)
De to politikerne vil rotere på å ha hånden på finanskomiteens ror.

Justiskomiteen
Yair Levin (Likud)
Utdannet lingvist, som kommer godt med når nye lovtekster skal formuleres og/eller vurderes.

 

Her er hva vi ønsker at du skal gjøre

  1. Meld deg på Nordic Israel Congress 9.-11. mai 2024
  2. Bli medlem av MIFF (fra kr. 4 per uke)
  3. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel. Vipps 39881
  4. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  5. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart