I over 1400 år er det jødiske folket blitt undertrykt og forfulgt av arabiske og muslimske grupper i Midtøsten. Helt fra jødene begynte å gjenoppbygge en stat i sitt historiske og religiøse kjerneland, ble de møtt med avvisning, hatkampanjer, vold og terror.

Etter at arabiske land ble selvstendige fra europeiske kolonimakter, kom forfølgelsen av jødene tilbake med full styrke. Jødene som var en minoritet på omlag 2 prosent spredt omkring i Nord-Afrika og Midtøsten for hundre år siden, har etablert en stat på mindre enn 0,2 prosent av landområdet.

Selv om jødenes fiender har drevet dem ut av 99,8 prosent av området, fortsetter de krigen mot jødene i Israel. 7. oktober-massakren var en del av denne krigen. Det er også palestinske myndigheters hatopplæring og belønningssystem for terror.

Denne krigen må ta slutt!

Dessverre er det sterke krefter i Norge som støtter kampen for å undergrave verdens eneste jødiske statIsrael er i flere tiår blitt  demonisert av NRK, nyhetsbyrået NTB og andre medier. Norske skolebøker og den statsfinansierte elevsiden fn.no er fulle av feil om Israel. Etter 7. oktober 2023 har også regjeringen, med Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide i spissen, markert seg som noen av de mest anti-israelske politikerne i Europa. 

Denne propagandakrigen må ta slutt nå!

Hvis du er enig, bli medlem av MIFF nå!

Dersom du ikke vet hva du skal tenke om Israel

Dersom du støtter det jødiske folkets rett til sitt nasjonale hjemland i Israel

Dersom du allerede er medlem av MIFF

En lang rekke ganger, lenge før Gaza-krigen i 2023, er Israel blitt anklaget for folkemord mot palestinerne. Anklagen er blitt framsatt for å demonisere verdens eneste jødiske stat. 

Da PA-president Mahmoud Abbas besøkte Tyskland i 2022, anklaget han for eksempel Israel for å ha «begått 50 Holocaust» mot palestinerne. I Holocaust ble to tredeler av Europas jødiske befolkning drept av nazistene. Som kontrast har antallet arabiske innbyggere i Gaza og Vestbredden (Judea og Samaria) økt med fire hundre prosent etter 1948. Folkeveksten skjøt fart etter at Israel fikk kontroll over områdene i 1967.

Les mer på temasiden Løgnanklagene mot Israel om folkemord og etnisk rensning og artikler relatert spesielt til Gaza

7. oktober 2023 gjennomførte Hamas og Islamsk Jihad, støttet av Iran, den største massakren på sivile jøder siden Holocaust. Over 1200 israelere ble drept (kart, bilder og videoer), 251 kidnappet og over 4.800 skadet. Helt siden etableringen i 1988 har Hamas uttrykt drømmen om å utslette Israel og begå massakrer mot jøder. Bare israelske sikkerhetstiltak har forhindret dette tidligere. Bare israelske forsvarstiltak mot Hamas kan hindre at det skjer igjen. Hamas sier at de vil gjenta slike massakrer inntil Israel er utslettet.
 
8. oktober 2023 gikk også Hizbollah inn i krigen. De truet Israel med 150.000 raketter fra Sør-Libanon. Hizbollah er en shia-muslimsk terrororganisasjon som opererer i Libanon på vegne av Iran. Hizbollah står på terrorlistene til USAEUCanada og Australia, og er forbudt i Tyskland.
 

I 2014 påpekte MIFF de mange likhetene mellom Hamas og Islamsk Stat. Dessverre ble varslene ignorert av de fleste politikere og medier i Norge. Det ultimale målet til Hamas er systematisk blitt fordreid av for eksempel NRK.

Palestinske selvstyremyndigheter (PA) belønnet de etterlatte til de drepte terroristene med 20.000 kroner i en første utbetaling, senere kommer 3.800 kroner i måneden på livstid. Belønningen av terror er sponset av dine skattepenger.

De palestinske terroristene rykket inn i israelske landsbyer på en sabbatsmorgen, og israelske grensevakter ble tatt på sengen. De drepte et stort antall sivile – eldre, kvinner, barn – dødstallene har nå oversteget 1200. Som Islamsk Stat dokumenterte de sine egne krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i videoklipp. Omkring 250 mennesker ble tatt som gisler.

MIFF vet nøyaktig hvordan massakren på 1.200 israelere ble forberedt – og vi kjenner Norges rolle. Etter 7. oktober er det tid for en ny norsk tilnærming til konflikten! De store demokratiene gir klar støtte til Israels forsvarskamp, det samme må Norge gjøre.

At Hamas løslater gislene er det viktigste skrittet for å få til en raskest mulig avslutning på krigen. Se her hvordan du kan hjelpe.

Den redselsfulle krigen i kjølvannet av 7. oktober 2023 er alene ansvaret til Hamas, Iran og deres allierte. Hamas ønsker sivile tap på Gazastripen, sier en tidligere norsk forsvarssjef. Vi skulle så inderlig ønske for de sivile palestinernes skyld, at de fikk være med på fred og normalisering med israelerne. Men deres nasjonale bevegelse er blitt kuppet av de mørkeste, mest destruktive kreftene i verden.

For mer om krigen, se alle MIFFs siste nyhetsartikler og temasider nedover på denne siden.

Det var alltid riktig å støtte Israel. Gjennom århundrer ble det jødiske hjemlandet okkupert av romerske, bysantinske og ulike muslimske imperier [se tidslinje]. Jødene beholdt hele tiden sin sterke tilknytning til landet.

Dersom flere hadde støttet en jødiske statsdannelse for hundre år siden, kunne jødene hatt et tilfluktssted da nazistene startet med sin utryddelse. Men arabiske nasjonalister, inspirert av nazistisk antisemittisme, og islamistiske jihadister, skremte britene bort fra å oppfylle løftet om et jødisk nasjonalhjem. De brukte terror for å skremme, da som nå.

Dersom flere hadde støttet Israel på 1950- og 1960-tallet, ville kanskje ikke Egypt og Syria ha våget å mobilisere til krig. Men sovjetisk propaganda ble pumpet ut over Europa, og sakte, men sikkert er resultatene av Israels forsvarskrig blitt fordømt som «okkupasjon».

Dersom flere hadde støttet Israel, ville kanskje ikke Yasser Arafat ha klart å lure Nobelkomiteen og mange andre. Men Amnesty og andre humanitære organisasjoner har tatt opp arven etter Sovjets propaganda, og anklager ordningene som israelere og palestinere avtalte seg i mellom på 1990-tallet for «apartheid».

7. oktober 2023 ble det klart at jødehatende jihadister fortsatt dominerer i kampen mot Israel. Hvis du ikke støtter Israel etter massakren – hvor 1200 israelere ble drept, tusenvis skadet og over 250 tatt som gisler – vil du aldri støtte Israel. Da er det stor fare for at du alltid vil fortsette å være likegyldig.

Du bør støtte Israel fordi hatet som skapte Holocaust fortsatt lever, skrev MIFF i 2014. Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Israel.

7. oktober 2023 ble det overtydelig hvor korrekt det var. Massakren ble begått av unge palestinske menn som er lært opp til jødehat og jihad på skoler finansiert av Norge.

  • I tredje klasse lærte de å «ofre blodet» for å «eliminere maktrøverne» og «utrydde restene av utlendingene».
  • I femte klasse har de lært at martyrdød og jihad er «den mest viktige mening med livet» og at jøder er «fiender av islam».
  • Terroristene fra 7. oktober lærte i syvende klasse at Israel er «Satans tjener». Da fikk de også lære at «å ofre livet i kamp er det største». Året etter ble de fortalt at barn som deltar i jihad er «sikkerhetsventilen i samfunnet».
  • I tiende klasse ble de fortalt at døden er skjebnebestemt og at jihad er deres kall. «Og vårt rene blod, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare,» blir det messet i en annen skolebok.
  • I tolvte klasse har de lært om å «returnere» med våpen i hånd. Elevene har lært at det betyr at Israel blir borte.

Du må støtte Israel – nå mer enn noen gang. Israel er i en forsvarskrig for å hindre at 7. oktober 2023 aldri mer skal gjenta seg. Hamas skal bli vingeklippet, slik at de aldri mer har militær kapasitet. Iran og Hizbollah skal bli avskrekket. Nå må du støtte Israels forsvarskamp!

Med Israel for fred samler Israel-venner med ulikt politisk ståsted, ulik tro og livssyn. Vi har også forskjellig syn på israelsk politikk. Når det gjelder saker som er omstridt internt i det israelske samfunnet, formidler vi de store gruppenes ulike hovedsyn, uten som organisasjon å ta stilling til spørsmålene.

MIFF sprer informasjon gjennom nettsider, sosiale medier (se over), møter i lokalforeninger og nasjonale konferanser m.m. MIFF forsvarer også Israel i mediene og har aktuelle kampanjer. Etter 7. oktober-massakren er vårt innhold sett mange millioner ganger rundt på de ulike plattformene.

Her er bare noen smakebiter på MIFF-statistikken fra 7. oktober 2023 og fram til 23. september 2024:

  • Vekst fra 11.254 til 14.673 medlemmer i Norge
  • Over tusen nye medlemmer i Danmark og Sverige
  • 53,5 millioner annonsevisninger i Google
  • 4,4 millioner sidevisninger på miff.no
  • Rekkevidde til 2 millioner Facebook-kontoer
  • 6000 nye følgere på Facebook-siden
  • 3800 nye abonnenter på YouTube
  • 2300 nye følgere på TikTok
  • 1800 nye følgere på X
  • 1200 nye følgere på Instagram
  • 2,3 millioner videovisninger på Facebook
  • 1,5 millioner videovisninger på YouTube
  • 1 million videovisninger på TikTok

Les mer om MIFF og bli medlem nå!

Les artikkelen hvor MIFF korrigerer feil som stadig blir framsatt om Gaza og Hamas.

De generelle teknikkene som mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel

1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.

2. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.

3. Palestinske flyktninger blir nevnt ustanselig, selv om det har gått 75 år siden arabisk side tapte i forsøket på å utrydde den jødiske staten i 1948.

4. Levekårene til palestinerne blir ikke sammenlignet med arabiske naboland.

5. Folkeretten blir manipulert til kun å ramme den jødiske staten, og Israels rettigheter blir nesten aldri nevnt.

Les mer på temasiden Mediedekningen og bestill MIFFs bok Det falske bildet av Israel

Det skapes falske bilder av Israel i norsk skole, ikke bare på grunn av mange feil i læreverkene, men også fordi viktige elementer i det israelske narrativet er helt borte eller svært nedtonet. Klikk her for å lese faktasjekker og for å bestille MIFFs bok Opplært til fordommer.

Ingen verk nevner jødiske flyktninger fra arabiske land, og bare ett læreverk nevner Iran som en aktør i konflikten. Sterke anklager mot Israel blir framsatt, uten at Israels svar får komme fram

Mange skoleelever blir henvist av lærere til FN-sambandets infosider om Israel, Palestina og konflikten. Mange tror fn.no er en «nøytral og god» kilde.

Dette stemmer ikke. MIFF avdekket sommeren 2023 hvordan FN-sambandet misbruker skattepenger til å gi norske barn et falskt bilde av Israel. Organisasjonen er på ingen måte objektiv eller nøytral i forhold til Israel. FN-sambandet gjorde noen rettinger etter MIFFs første faktasjekk, men reagerte deretter med sjikanerende omtale av MIFF.

Selv etter 7. oktober-massakren er FN-sambandet uvillig til å kalle Hamas en terrororganisasjon.

Her er Israels nye regjering

Fra Knesset i mai 2015. (Illustrasjonsfoto: Knesset)
Fra Knesset i mai 2015. (Illustrasjonsfoto: Knesset)
Torsdag 14. mai ble Israels 34. regjering innsatt. Les her om hvem som har blitt med i statsminister Benjamin Netanyahus fjerde regjering.

Netanyahu leder nå sin fjerde regjering totalt – den tredje på rad siden 2009. Fra starten av har statsministeren selv beholdt ledelsen over utenriksdepartementet og kommunikasjonsdepartementet. På den måten har han holdt døren på gløtt for eventuelle nye koalisjonspartnere. Times of Israel har presentert en oversikt over hvem som er hvem i Netanyahus nye mannskap:

 

Forsvarsminister: Moshe Ya’alon (Likud)

Ya’alon fortsetter i stillingen han har hatt siden 2013. Han har bak seg en lang karriere i forsvaret, og var forsvarssjef fra 2002 til 2005. Han ble politiker i 2008.

 

Forsvarsminister Moshe Ya'alon. (Foto: Reuven Kapuscinski, Wikimedia Commons)
Forsvarsminister Moshe Ya’alon. (Foto: Reuven Kapuscinski, Wikimedia Commons)

 

Finansminister: Moshe Kahlon (Kulanu)

Kahlon er en tidligere Likud-politiker som tok en pause fra politikken i 2012, og deretter dannet sitt eget parti i forkant av årets Knesset-valg. Partiet hans er plassert i sentrum og er hovedsakelig opptatt av sosialøkonomisk politikk. Kahlon har lovet velgerne å bekjempe problemene med dramatisk stigende boligpriser og høye levekostnader. Han har tidligere vært en svært populær kommunikasjonsminister.

 

Moshe Kahlon (Foto: Den britiske ambassaden i Tel Aviv)
Moshe Kahlon (Foto: Den britiske ambassaden i Tel Aviv)

 

Utdanningsminister: Naftali Bennett (Bayit Yehudi)

Bennett gjorde karriere innen høyteknologibransjen før han ble politiker. I 2006 ble han stabssjef for Benjamin Netanyahus kontor. Etter at han forlot stillingen gikk han over til det nasjonalreligiøse høyrepartiet Bayit Yehudi. Der ble han valgt til partileder i 2012. I den forrige regjeringen var han økonomi- og handelsminister, religionsminister og diasporaminister.

 

Naftali Bennett (Foto: Knesset.gov.il)
Naftali Bennett (Foto: Knesset.gov.il)

 

Justisminister: Ayelet Shaked (Bayit Yehudi)

Shaked er en sekulær kvinne i et religiøst parti. Hun har vært Knesset-medlem siden 2013 og er nå regjeringsmedlem for første gang.

 

Ayelet Shaked (Foto: Knesset.gov.il)
Ayelet Shaked (Foto: Knesset.gov.il)

 

Transport- og etterretningsminister: Yisrael Katz (Likud)

Katz har vært Knesset-medlem siden 1998. Han har vært transportminister siden 2009, og har nå fått utvidet ansvaret til også å omfatte etterretningsdepartementet. Dermed er han også nytt medlem av det nasjonale sikkerhetsrådet.

 

Yisrael Katz (Foto: Wikipedia)
Yisrael Katz (Foto: Wikipedia)

 

Innenriksminister: Silvan Shalom (Likud)

Shalom er samtidig visestatsminister. I den forrige regjeringen var han minister for utvikling av regionene Negev og Galilea. Han har vært Knesset-medlem i 23 år. Han var finansminister og utenriksminister i Ariel Sharons regjeringer.

 

Silvan Shalom (Foto: Knesset.gov.il)
Silvan Shalom (Foto: Knesset.gov.il)

 

Statssekretær i helsedepartementet: Ya’akov Litzman (United Torah Judaism)

Litzman er i praksis fungerende helseminister. Men medlemmene av det ultraortodokse partiet han representerer vil prinsipielt ikke titulere seg som ministre i regjering (av religiøse og ideologiske årsaker). Han hadde den samme stillingen fra 2009 til 2013. Tidligere har han også ledet finanskomiteen i Knesset.

 

Ya'akov Litzman. (Foto: Wikimedia Commons)
Ya’akov Litzman. (Foto: Wikimedia Commons)

 

Bolig- og bygningsminister: Yoav Galant (Kulanu)

Galant var Kulanus andrekandidat, plassert etter partileder Kahlon på listen. Han har bakgrunn fra toppstillinger i forsvaret. I 2010 lå han an til å bli utnevnt som forsvarssjef, men en avsløringssak av byggesaksfeil i hjemmet hans i Amikam kostet ham forfremmelsesmuligheten.

 

Yoav Galant. (Foto: Wikimedia Commons)
Yoav Galant. (Foto: Wikimedia Commons)

 

Kultur- og idrettsminister: Miri Regev (Likud)

Regev er ny som minister. Hun har steget raskt i gradene siden hun for første gang var nominert på Likuds Knesset-liste i 2009, den gangen på 27. plass. Ved dette valget var hun nummer fem på listen. Regev var talsperson for IDF fra 2005 til 2008, inkludert under Israels tilbaketrekning fra Gaza.

 

Miri Regev (Foto: Knesset.gov.il)
Miri Regev (Foto: Knesset.gov.il)

 

Økonomiminister og minister for utvikling av regionene Negev og Galilea: Aryeh Deri (Shas)

Deri var innenriksminister fra 1988 til 1993. I 1999 ble han dømt for bedrageri, tillitsbrudd og å ha mottatt bestikkelser. Han sonet to år fengselsstraff. Før det siste Knesset-valget vant han fram som partileder i det ultraortodokse partiet Shas.

 

Aryeh Deri (Foto: Wikimedia Commons)
Aryeh Deri (Foto: Wikimedia Commons)

 

Energi- og infrastrukturminister: Yuval Steinitz (Likud)

Steinitz har vært Knesset-medlem siden 1999. Han har tidligere vært finansminister, og i den forrige regjeringen var han etterretningsminister.

 

Yuval Steinitz (Foto: Knesset.gov.il)
Yuval Steinitz (Foto: Knesset.gov.il)

 

Integreringsminister og minister med ansvar for strategiske saker: Ze’ev Elkin (Likud) Elkin innvandret til Israel fra Ukraina i 1990 og ble første gang valgt inn i Knesset i 2006. Han har tidligere vært statssekretær i utenriksdepartementet. Han har også vært leder for koalisjonen i Knesset, og leder for forsvars- og utenrikskomiteen.

 

Ze'ev Elkin (Foto: Wikipedia)
Ze’ev Elkin (Foto: Wikipedia)

 

Vitenskaps- og teknologiminister: Danny Danon (Likud)

Danon har vært politisk engasjert siden 1996 og Knesset-medlem siden 2009. I den forrige regjeringen var han statssekretær i forsvarsdepartementet. Han ble avskjediget av Netanyahu under Gaza-krigen 2014, etter at han åpent kritiserte regjeringens håndtering av krigssituasjonen mens konflikten fortsatt pågikk.

 

Danny Danon (Foto: Wikipedia)
Danny Danon (Foto: Wikipedia)

 

Landbruksminister: Uri Ariel (Bayit Yehudi)

Ariel var bolig- og bygningsminister i den forrige regjeringen. Han er kjent som en forkjemper for utvidelser av og boligbygging i de jødiske bosetningene på Vestbredden. I den nye regjeringen har han delvis ansvar for arbeidet med finansiering og planlegging av byggeprosjekter i bosetningene.

 

Uri Ariel (Foto: Wikipedia)
Uri Ariel (Foto: Wikipedia)

 

Miljøvernminister: Avi Gabai (Kulanu)

Gabai er ikke Knesset-medlem. Han var med på å starte Kulanu sammen med Kahlon. Tidligere har han vært toppleder for telekommunikasjonsselskapet Bezeq.

 

Minister for likestilling, minoriteter og pensjonister: Gila Gamliel (Likud)

Gamliel har vært Knesset-medlem siden 2003, og er nå minister for første gang. Hun har tidligere vært statssekretær i landbruksdepartementet og viseordfører i Knesset.

 

Gila Gamliel (Foto: Knesset.gov.il)
Gila Gamliel (Foto: Knesset.gov.il)

 

Religionsminister: David Azoulay (Shas)

Azoulay har vært Knesset-medlem siden 1996, og er nå minister for første gang. Han har tidligere vært statssekretær i innenriksdepartementet.

 

David Azoulay. (Foto: Knesset)
David Azoulay. (Foto: Knesset)

 

Velferdsminister: Haim Katz (Likud)

Katz har vært Knesset-medlem i flere av periodene fra 1999 og fram til i dag. Han er i tillegg leder for fagforeningen til den israelske luftfartsindustrien.

 

Haim Katz (Foto: Knesset.gov.il)
Haim Katz (Foto: Knesset.gov.il)

 

Turistminister og minister for offentlig sikkerhet: Yariv Levin (Likud)

Levin har vært Knesset-medlem siden 2009. Han har vært leder for koalisjonen i Knesset, og leder for utenriks- og forsvarskomiteen.

 

Yariv Levin. (Foto: Wikipedia)
Yariv Levin. (Foto: Wikipedia)

 

Minister uten portefølje: Benny Begin (Likud)

Begin har vært periodevis Knesset-medlem de siste 28 årene. Han er sønnen til tidligere statsminister Menachem Begin. Tidligere har han vært vitenskapsminister, minister uten portefølje og medlem av det nasjonale sikkerhetsrådet. Han er ansett som en av Netanyahus betrodde rådgivere i store strategiske spørsmål.

 

Benny Begin. (Foto: Mati Milstein, flickr)
Benny Begin. (Foto: Mati Milstein, flickr)

 

Minister uten portefølje: Ofir Akunis (Likud)

Som mangeårig støttespiller for Netanyahu var det ventet at Akunis ville få en ministerpost. Det skal først ha vært planlagt å gjøre ham til ”minister innenfor kommunikasjonsdepartementet”, men uten at han skulle oppta posten som kommunikasjonsminister. Den ønsker Netanyahu å holde åpen for eventuelle nye koalisjonspartnere. Da det ble klart at det ikke er mulig å konstruere noe slikt som en ”minister innenfor et departement” uten at denne samtidig faktisk blir minister for det aktuelle departementet, endte Akunis opp som minister uten portefølje.

 

Ofir Akunis (Foto: Knesset.gov.il)
Ofir Akunis (Foto: Knesset.gov.il)

 

Statssekretær i utenriksdepartementet: Tzipi Hotovely (Likud)

Så lenge Netanyahu holder posten som utenriksminister åpen, vil Hotovely i praksis fungere i denne posisjonen. Selv om Netanyahu formelt sett selv har det øverste ansvaret for utenriksdepartementet, vil Hotovely ha den daglige ledelsen. Hun har vært Knesset-medlem siden 2009. I den forrige regjeringen var hun statssekretær i transportdepartementet.

 

Tzipi Hotovely (Foto: Knesset.gov.il)
Tzipi Hotovely (Foto: Knesset.gov.il)

 

Netanyahus koalisjon har oppslutning fra 61 av de 120 Knesset-medlemmene. Likud har 30 mandater, Kulanu har 10, Bayit Yehudi har åtte, Shas har syv og United Torah Judaism har seks. Opposisjonen består av Zionist Union (Arbeiderpartiet og Hatnua) med 24 mandater, den arabiske og kommunistiske felleslisten med 13 mandater, Yesh Atid med 11 mandater, Yisrael Beiteinu med seks mandater og Meretz med fem mandater. Siden flertallet i øyeblikket er knappest mulig, legger ikke Netanyahu skjul på at han både ønsker å utvide koalisjonen, og å arbeide for bred oppslutning om en endring av det politiske systemet for å gjøre det mer stabilt, ifølge Times of Israel.

 

Oppdatering:

25. mai kom meldingen om at Benny Begin går ut av regjeringen og Gilad Erdan (begge fra Likud) kommer inn som minister for kommunikasjon, sikkerhet, strategiske saker og diplomati.

Her er hva vi ønsker at du skal gjøre nå

  1. Meld deg på Nordic Israel Congress 9.-11. mai 2024
  2. Bli medlem av MIFF (fra kr. 4 per uke)
  3. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel. Vipps 39881
  4. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  5. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart