I slutten av desember 2018 ble det bestemt at Israel skulle ha nyvalg i april. Siden den gang har Ayelet Shaked (43) vært gjennom en oppsiktsvekkende politisk berg og dalbane.
Det begynte med at hun var justisminister for Bayit Yahudi (Jødisk Hjem), før hun trakk seg ut og dannet Hayemin Hehadash (Nye Høyre) sammen med Naftali Bennett. I april-valget ble det krasjlanding, partiet kom nær, men ikke over sperregrensen på 3,25 prosent. I begynnelsen av juni fikk Shaked sparken som justisminister av statsminister Benjamin Netanyahu. En kort periode skal hun ha forberedt seg på et liv utenfor politikken, men nå troner hun øverst på valglisten til United Right. På valgmålingene ligger alliansen av høyreorienterte partier på tredjeplass, bak Likud og Blue and White. Før den sekulære Shaked ble leder for partier som er mannsdominerte og flere også religiøst konservative, snuste hun på muligheten til å få en topp-plassering på Likud-listen.
Shaked blir ansett som en svært dyktig og effektiv politiker, både av meningsmotstandere og tilhengere. «Hun blir Israels neste statsminister,» sa en israelsk politisk kommentator til meg under mitt siste besøk i Jerusalem i 2018. Denne profetien så ut til å slå feil etter valgnederlaget i april. Nå er utsiktene langt lysere.
Statsminister Benjamin Netanyahu forstår den politiske trusselen fra Shaked, og har bedt sine partitropper kjempe om stemmene til United Right.
– Netanyahu tar alltid ut stemmer på slutten av valgkampen, men vi har en plan for slutten av valgkampen denne gang, og du vil få se, sier Shaked i et intervju med Jerusalem Post 9. august. Hun varsler at de kommer til å kjempe om stemmene mot Likud til siste slutt.
Fra 2006 til 2008 var Shaked kontorsjef for Netanyahu. Israelske medier har mange ganger fortalt om konflikten som oppstod mellom Sara Netanyahu, statministerens kone, og den unge politikeren. Ifølge flere kilder var det Sara Netanyahu som stanet Shakeds vei inn i Likud i sommer.
– Å lede den ideologiske høyresiden er viktigere enn å være i Likud, sier Shaked nå.
En av hennes kampsaker i en ny Knesset-periode er å annektere Område C, det israelsk-kontrollerte området som utgjør omlag 60 prosent av Vestbredden.
– Uten en stort og sterkt United Right er det ikke noen sjanse for at det vil skje. De eneste som vil kjempe for det er oss, sier Shaked.
En annen kampsak er en ny lov som vil gjøre det mulig for et simpelt flertall i Knesset å overstyre en avgjørelse i Israels høysterett. I forrige valgperiode ble denne loven hindret av Kulanu-partiet som var med i koalisjonen. Shaked mener høyestrett har gitt seg selv for stor politisk makt.
I 2015, da Shaked ble utnevnt som justisminister, skrev MIFF følgende om politikerens bakgrunn:
«Shaked kommer fra den nordlige delen av Tel Aviv. (…) Hun er datter av en ashkenazi-jødisk mor med politisk ståsted på venstresiden, og en irakisk far som stemmer på Likud. Hun har fortalt at politikk sjelden var et tema i hjemmet da hun vokste opp, men at hun har plassert seg selv på høyresiden helt siden hun som barn så en tv-debatt mellom Yitzhak Shamir og Shimon Peres. Hun bor fortsatt i den samme bydelen i Tel Aviv som hun vokste opp i. Hun er gift med en jagerflypilot og har to små barn.
Under vernepliktstjenesten ble hun for alvor interessert i politikk, samtidig som hun ble kjent med mange nasjonalreligiøse zionister og fant sine egne synspunkter hos dem.
Hun er utdannet dataingeniør ved universitetet i Tel Aviv. Før hun begynte å arbeide på full tid som politiker, jobbet hun med programvareutvikling for selskapet Texas Instruments.
Hun begynte sitt politiske liv i Netanyahus parti Likud. Fra 2006 til 2008 jobbet hun som direktør ved Netanyahus administrasjon. Hun forlot administrasjonen samtidig som Naftali Bennett. Ifølge medierapporter skal det ha skyldtes en konflikt med Benjamin Netanyahus kone Sara. I januar 2012 tiltrådte hun som koordinator for Likud-partiet, men hun sa opp etter et halvt år og gikk over til Bayit Yehudi. Der ble hun satt på 5. plass på partiets liste, og var dermed blant de 12 representantene som kom inn i Knesset etter valget i 2013.»
