– Kan romaner forandre verden, spurte programleder Ole Torp da han introduserte ”den palestinsk-amerikanske forfatteren og menneskerettsaktivisten” Susan Abulhawa i Aktuelt tirsdag kveld. ”Hun bruker sin litteratur til å rope høyt om palestinernes lidelser”, fikk seerne vite, og deretter fikk hun fritt spillerom til å dele sitt budskap i de siste ni minuttene av programmet (under dekke av at hun hevdet å ikke ha en politisk agenda).
Det palestinske samfunnet blir ”krenket og undertrykt”, og palestinerne er et folk som ”nektes eksistens”, sa hun, mens hun fortalte om sitt forfatterskap og sin nye bok Det blå mellom himmel og hav.
– Ville anerkjenne ”motstandskjemperne”
Så kom skjønnmalingen av Hamas, Islamsk Jihad og de andre terrorgruppene i Gaza.
– Du har dedikert boken din til ”motstandskjemperne”, som du kaller dem, i Gaza. Var de helter alle sammen? spurte Ole Torp.
Abulhawa svarte at boken ikke var dedikert til dem, men at hun hadde skrevet en takkehilsen (”a shout-out”) til dem i slutten av boken.
– Jeg ville anerkjenne det de gjorde og det de ofret, sa hun.
– Inkluderer det de som avfyrer raketter inn i Israel? fulgte Torp opp.
Det avviste hun ikke at det gjorde. Hun nektet å kalle noen av dem terrorister. Det er ”en overforenklet merkelapp”, påsto hun.
– Hvis palestinerne som ble værende i tunnelene [under Gaza-krigen 2014] og forsøkte å forsvare seg og sine hjem, hadde vært hvite og ikke-muslimer, ville verden ha sett deres heltemot, sa forfatteren.
Men å kidnappe og drepe jødiske tenåringsgutter, avfyre tusener av raketter i håp om å drepe sivile jøder, og nå senest i forrige uke å sende ut drapsmenn for å kaldblodig skyte jødiske småbarnsforeldre som var på vei hjem – det er ikke heltemot. Det er terrorisme. Og det er ingen overforenkling. Hamas står for alt dette. Og de har aldri tatt avstand fra terror. De har heller aldri anerkjent Israels rett til å eksistere som jødisk stat. Ifølge deres eget grunnlagsdokument ser de fram til en dag da naturen skal hjelpe dem å drepe flest mulig jøder. De vil utslette naboene sine. Og la det være helt klart: Hvite ikke-muslimer som måtte bedrive de samme ugjerningene som Hamas, ville selvfølgelig være terrorister like mye som Hamas. Torp hadde rikelig av materiale til å stille mer kritiske spørsmål.
Sult i Gaza?
Torp fortsatte med å få henne til å snakke om de palestinske flyktningenes drøm å få vende tilbake, uten å nevne at det ville innebære at så mange etterkommere etter 1948-flyktninger ville bosette seg i Israel at det ville bety slutten på verdens eneste jødiske stat.
– Folk i Gaza lever avskåret fra omverdenen, folk sulter og lever tettbefolket, hevdet Torp.
Påstanden om at folk sulter på Gaza-stripen har vært tilbakevist før, blant annet av en av NRKs egne journalister og av Norsk Folkehjelp. De palestinske områdene ligger fortsatt på samme sted på FNs levekårsindeks (nr. 107 av 187 land), og vi har ikke sett at verken Aktuelt-redaksjonen eller andre har lagt fram noe dokumentasjon på at folk nå har begynt å sulte på Gaza-stripen. Over 400 lastebiler med varer kjører daglig inn til Gaza, til tross for påstandene om ”blokade”. Vi sier ikke at befolkningen i Gaza ikke har store utfordringer. Men det er likevel ikke dekning for å påstå at folket sulter.
”Onde israelske soldater”
Neste spørsmål hjelper forfatteren ytterligere å male ut sitt bilde av konflikten:
– I boken blir israelske soldater sett på som brutale, onde. Er det slik du ser på Israel? spurte Torp.
– Det er slik karakterene i romanen ser på Israel, svarte hun, og nevnte stikkord om brutalitet, blokade og okkupasjon, mens Torp nikket forståelsesfullt.
– Drømmer du om å vende tilbake? spurte han henne til slutt.
– Ja, selvsagt. Jeg bodde der da jeg var yngre, jeg har tilknytning og slekt der. Det føles veldig spesielt å vite at det finnes et sted der hele familien min har bodd i århundrer, sier hun.
Ifølge Wikipedia bodde Abulhawa hos slektninger i Øst-Jerusalem fra hun var ti til 13 år. Etter det har hun bodd i USA. Mange amerikanske palestinere reiser hyppig til Vestbredden, og flere har bosatt seg der. For mange er dette ikke umulig å få til. Å framstille det som om hun er utestengt fra hjemlandet sitt er i alle fall en sterk overforenkling.
Men overforenklinger er kanskje greit for både Abulhawa og NRK så lenge de bekrefter det palestinske narrativet?
