Kampen mot IS, som ledes av US, Russland og deres allierte, har satt Israel på sidelinjen. Verden er for tiden mer fokusert på borgerkrigen i Syria enn konflikten mellom Israel og palestinerne. Dette betyr at Israel opplever mindre internasjonalt press angående Vestbredden, skriver Yossi Melman, journalist i Jerusalem Post.
Netanyahus regjering er bekymret for at Frankrike kommer til å be FNs sikkerhetsråd om å vedta en resolusjon for å opprette en palestinsk stat og som samtidig fordømmer Israels bosetningspolitikk. Signalene fra Obama-administrasjonen tyder på at en slik resolusjon vil bli stanset med USAs vetorett. Skulle en resolusjon likevel blir stemt frem, kommer opprøret i Midtøsten til å gjøre den ubetydelig, mener noen i Israel.
Krigene som herjer i regionen, gjør det tydelig at konflikten mellom israelere og palestinere ikke er roten til Midtøstens problemer.
Israels etterretningstjeneste og forsvaret er frustrerte over at Israel spiller en svært liten rolle i den globale kampen mot verdens jihadiske organisasjoner, som IS og al-Qaida.
– På en måte minner denne situasjonen om Gulf-krigen, da USA opprettet en koalisjon for å fjerne Saddam Husseins soldater fra Kuwait, og Israel ikke fikk delta, mener Melman.
Israel skal ha planlagt flere ensidige operasjoner for å frakte sine styrker til det vestlige Irak, som svar på at irakerne avfyrte 39 Scud-missiler mot flere israelske byer. Dette forsøket ble stanset av amerikanerne, som nektet å oppgi kodene som ble brukt for å gjøre forskjell mellom vennlige og fiendtlige fly. Uten disse kunne det israelske luftforsvaret ha havnet i nærkamp med amerikanske fly.
– Etter en opphetet debatt innenfor den israelske regjeringen, ble det til slutt bestemt at planen ikke skulle gjennomføres, forteller Melman.
Denne gangen er det enighet i Israel om at landet skal holde seg utenfor kriger i Midtøsten. Israelske ministere og ledere i forsvaret har mer moderate aspirasjoner. De vet at det er nyttesløst å tilby sine tjenester i kampen mot terror, på tross av landets evner og erfaringer.
– Likevel er det vanskelig å forstå at ikke kan være en del av operasjonen som finner sted nær grensa, skriver Melman.
Frustrasjonen blir enda større om man tar i betraktning at spesialstyrkene fra USA, Storbritannia, Australia, Frankrike og Tyskland utfører hemmelige oppdrag i Syria, Irak og Libya. Israel står nær disse landene, og har kunnskap om deres motparter.
– Det finnes ingen større ydmykelse for det israelske etterretningssamfunnet enn å føle seg overflødig, forklarer journalisten i Jerusalem Post.
En av fordelene til Mossad og forsvarets etterretningstjenester, ifølge utenlandske tjenester, er at de alltid har vært nyttige i å forstå prosesser og utviklingstrekk i regionen.
Israelske etterretningstjenester har tradisjonelt vært dyktige til å skaffe informasjon. Denne har de delt med sine allierte. Blant annet styrket CIA og Mossad forholdet da israelske agenter fikk tak i en kopi av den sovjetiske lederen Khrushchevs hemmelige tale i 1956.
I det siste tiåret har israelsk etterretning spilt en viktig rolle i et samarbeid med vestlige tjenester for å stikke kjepper i hjulene for Irans atomprogram.
Anerkjennelse av Israels evner innenfor etterretning, og frykten for Iran, har brakt arabiske land, som Saudi Arabia, De forente arabiske emiratene og Bahrain, nærmere Israel.
De er klare for å samarbeide med den jødiske staten i hemmelighet, på tross av at de enda ikke har diplomatiske forhold til landet.
Israel forstår at dette også gjelder krigen mot Den islamske staten og andre terrorgrupper. Derfor prøver israelerne å skaffe så mye informasjon om dem som mulig. Dette er ikke så lett når Israel ressurser og evner er begrenset.
Melman framhever tre grunner til at Israel trenger etterretning om den globale jihad-krigen.
Den ene grunnen er at grupper som stammer fra IS og al-Qaida, befinner seg svært nær Israels grenser til Syria og Egypt. Selv om Israel for tiden ikke er et mål for disse gruppe, er det viktig å holde et våkent øye med landets fiender og kjenne deres intensjoner.
Den andre grunnen er at terrorister som er inspirert av slike grupper, har utført angrep mot jødiske mål i Europa. Israelsk etterretningstjenester føler at de har et ansvar for å beskytte og å avverge angrep mot jødiske samfunn over hele verden.
Til slutt har Israel et ønske om å være relevant.
– Dette er viktig fordi forholdene mellom etterretningssamfunnene i verden er baserte på «gi og ta». Med andre ord, har man etterretning som er nyttig, kan dette brukes i handel, forklarer Melman.
Etterretning som kan brukes på denne måten gir makt, innflytelse og prestisje.
Dette betyr også at man forventer at den andre parten vil gi noe i gjengjeld. For å være relevant blant de største etterretningstjenestene, må Mossad og det israelske forsvaret ha god og nøyaktig informasjon om IS og andre grupper.
Selv om Israel har investert mye i dette, er det fortsatt mye arbeid som må gjøres.
