Selv en nybegynner burde klare å unngå å gå i en så tydelig felle. Og å sende en tidligere hemmelig agent som ambassadør nå under den palestinske oppstanden, er lite lurt. Slike folk bør holdes ute fra rampelyset, særlig i utlandet, og aller mest i Skandinavia.
Men når det er sagt, må det også sies at de virkelig skyldige er de falske elementene i Danmark som går inn for å arrestere Gillon – intet mindre – når han kommer til København. Det er så anti-israelsk at det lyser av det.
For de ville aldri gå inn for noe slikt hvis Vladimir Putin kom til København, selv om han er en tidlligere KGB-sjef som nok har gjort både en og to ting som Gillon aldri kunne ha tenkt seg en gang. Som statsminister jevnet han Grozny med jorden, drepte tusener av barn, kvinner og gamle. Den kinesiske lederen Li Peng ville også være velkommen, mannen bak massakren på ”Den himmelske freds plass” og som slavebinder, torturerer og henretter sine egne borgere. Og naturligvis er de arabiske lederne velkommen, selv om deres hemmelige tjenester gjør mye verre ting mot deres egne folk enn Israels sikkerhetstjeneste gjør mot utlendinger som selv innrømmer at de er ute for å ødelegge Israel.
Den store tragedien er at europeere ikke forstår hvilken situasjon Israel er i. Selv slipper de naboer som den syriske forsvarsministeren Mostafa Tlass, som har tatt til orde for at ”hver araber skal drepe en jøde”, iranske mullaher som bygger atomvåpen for å utslette jødenes stat, statslønnede egyptiske journalister som sier at jødene bør kastes på sjøen og Hamas-lærere som lærer små barn å hate og bli selvmordsbombere midt i en flokk israelere. Den slags er utenkelig for danskene. Men israelerne er truet på livet, og er nødt til å få de opplysningene vi trenger for å forhindre massedrap.
Vi lærte i fjor at problemet med palestinerne, og resten av den arabiske verden, ikke er hvor stort Israel skal være. Det er at Israel i det hele tatt finnes. Den nåværende kampen mot jødenes stat blir ført av selvutnevnte ledere i den siste regionen som avviser vestlige idealer om politisk, økonomisk og kulturell frihet.
Fritt og forkortet etter en artikkel i Jerusalem Post av Amotz Asa-El, som er redaktør for uke-utgaven.
