Reaksjoner i folket
Reaksjonene i arabiske land som Egypt har vært blandet. Tre uker før terrorangrepet truet Sif al-Islam Hassan al-Bana med å ramme amerikanske interesser. Han er medlem av Det muslimske brorskapet og leder et egyptisk advokatfirma.
En reporter fra Jordan Times, en jordansk dagsavis, meldte et par dager etter terroraksjonen at folk som møtte hverandre i Cairo, gratulerte hverandre med det største terrorangrepet i historien. En drosjesjåfør sa til reporteren at dette var det beste som var skjedd siden oktoberkrigen i 1973 [som egyptisk propaganda har framstilt som en egyptisk seier].
Regjeringene
Regjeringen i Egypt har fra før et dårlig forhold til den typen islamister som står bak den store terror-aksjonen. De har skapt store problemer i Egypt. I 1981 myrdet de daværende president Anwar Sadat, mannen som inngikk fredsavtale med Israel. I 1992 var det en aksjon hvor terrorister myrdet hundrevis av mennesker, bl. a. turister og ledende folk fra regjeringen og politiet. Det førte til at president Murabak i Egypt slo meget hardt ned på disse gruppene.
Samtidig har talsmenn for den egyptiske regjeringen advart USA om at støtten til Israel vekker meget sterke følelser blant araberne, og at det kan skade amerikanske interesser. Men de har forsøkt å motstå boikott av amerikanske varer, og latt oppfordringer til boikott av israelske varer stå ubesvart.
Osama bin Laden
USA sier at han er den hovedmistenkte som mannen bak dette. Han er 46 år gammel. Hans familie skapte en formue i bygningsbransjen i Saudi-Arabia, takket være nære forbindelser til kongefamilien der. Bin Laden ser den saudiske kongefamiliens nære forbindelser med USA som en kjettersk handling. Etter press fra USA ble han fratatt til saudi-arabiske statsborgerskap i 1994, og det var til og med forsøk på å drepe ham.
Etter at det daværende Sovjetunionen okkuperte Afghanistan i 1979, oppstod fenomenet «arabiske afghanere». Osama bin Laden var sentral i denne gruppen. Han var en av dem som rekrutterte tusenvis av «hellige krigere» (mujahedin) fra hele den arabiske verden (unntatt Jordan) til å kjempe mot inntrengeren. Det er litt rart å tenke på at det var CIA – altså USA – som støttet disse muslimske soldatene med penger og militær utdanning. USA opplevde dem nemlig som allierte i kampen mot Sovjetunionen.
Da han kom hjem fra Afghanistan, etter at Sovjetunionen trakk seg ut igjen, begynte disse «afghanske arabere» å spre din lære om jihad i den arabiske verden. I praksis var det en krigserklæring mot de arabiske regimene. Bin Laden sa i et intervju en gang at da han kom tilbake til Saudi-Arabia, fikk han se amerikanske soldater som gikk i gatene der og «forurenset» landet. [Det gjelder nok også kristne. Men det aller verste var nok at det også var jøder i de amerikanske styrkene.]
I august 1995 oppfordret han kong Fahd i et åpent brev til å utvise alle amerikanere fra landet. Amerikanske mål i Riyadh og Teheran ble utsatt for terror i november 1995 og juni 1996. Som vanlig var bin Laden knyttet til disse angrepe. Det var også Iran.
Men etter flere år med iranske undergravingsforsøk i Saudi-Arabia, ble det undertegnet en avtale i 1996 som forbedret forholdet mellom de to landene vesentlig. De har til og med undertegnet en avtale i år om samarbeid om indre sikkerhet.
Fritt etter en artikkel av Daniel Sobelman i Ha’aretz 15.09.01.
