Herskeren i Irak, Saddam Hussein har igjen vist seg som den hensynsløse og brutale diktatoren han er. Det er ikke noe nytt. Det følgende bygger mest på stoff fra det amerikanske nyhetsbladet TIME:
Saddam Hussein har personlig deltatt i et mordforsøk på en tidligere hersker i Irak, Adbul Karim Kassem. Hussein fikk ei kule i leggen. Han klarte å flykte til Syria, og kom seg siden til Egypt, hvor Nasser styrte. I 1963 vendte Hussein tilbake til Irak. I 1968 fikk partiet hans kontroll. En slektning ble innsatt som formell leder, men i virkeligheten var det Hussein som styrte. Da lederen trakk seg i 1979, fikk Saddam hele kontrollen. Han feiret det med å gi ordre om at 21 medlemmer av regjeringen skulle henrettes. Blant dem var en av hans nærmeste kamerater. Anklagene var usannsynlige og vage, de lød på forræderi. En annen gang tok Hussein noen regjeringsmedlemmer med seg til fengslet i Bagdad. Der fikk de beskjed om personlig å skyte en rekke politiske fanger. Det var for å sikre seg lojalitet ved at de alle var skyldige i mord, slik at alle ville frykte en ny regjering. Dessuten var det en påminning om hva deres egen skjebne kan bli hvis de ikke passer seg.
I 1980 gikk Irak til angrep på Iran, og det var innledningen til en krig som varte i 8 år og kostet hundretusener av mennesker livet, kanskje over en million. Da situasjonen ble vanskelig for irakerne, begynte de å bruke giftgass, noe som er forbudt i internasjonal lov. En gang under krigen innvendte en av hans generaler at et angrep Hussein hadde gitt ordre til, ville koste svært mange menneskeliv. Saddam ba generalen bli med inn i rommet ved siden av og diskutere saken. Etter at døren var lukket, kunne de andre høre et skudd. Saddam kom tilbake alene, og stappet pistolen ned i hylsteret. Ingen har sett mer til generalen.
Saddam Hussein førte også krig mot sine egne kurdere, de utgjør 19 % av den irakiske befolkningen. Han brukte giftgass mot dem, også mot ubevæpnede sivile.
Saddam Husseins Irak er et beinhardt diktatur. Hundrevis blir henrettet hvert år. Tortur er vanlig. En må ha tillatelse av politiet for å eie en skrivemaskin [dette var altså i 1990], for ikke å snakke om alle typer kopieringsutstyr.
Dessverre er det ikke noe som tyder på at Saddam Hussein er isolert i sitt eget folk. Det virker som om en stor del av befolkningen i Irak støtter hans voldspolitikk. Det samme gjelder mange andre arabere. Vi har sett at titusener av jordanere melder seg frivillig til å slåss og dø for Saddam Hussein. Den sterke mann er en idealskikkelse i arabisk tradisjon, og det betyr ikke så mye om han er en forbryter, tyrann og løgner av groveste klasse. Mange har sympati for hans ideer om en stor arabisk stat, med ham selv på toppen, naturligvis. Det er skremmende at disse holdningene er så utbredt i den arabiske verden.
Trusselen mot Israel
Irak grenser ikke til Israel, men raketter og fly kan bringe giftgass og om noen år atomvåpen til Israel. Men Israel håper at selv om Saddam Hussein viser stadig flere tegn på stormannsgalskap, vil han holde seg i skinnet med masse-ødeleggelsesvåpen. Han vet at Israel kan gjengjelde massivt. Dessuten holder Israel på å utvikle, sammen med USA, forsvarsraketter som skal kunne skyte ned eventuelle angrepsraketter før de når fram, selv om dette alltid vil være usikkert.
For å komme med sin hær til Israel, må Irak gjennom Jordan. Det holder nesten å dra gjennom Saudi-Arabia, men det ligger noen kilometer av Jordan imellom Sør-Israel og dette landet. Israel har erklært at dersom irakiske militær-styrker går inn i Jordan, er det casus belli, det vil bli regnet som en krigserklæring. Israel vil ikke slippe Iraks styrker helt inn til grensen uten å gjøre noe.
Vesten bør nå kunne koste på seg å innrømme åpent at den tok feil under krigen mellom Irak og Iran. Iraneren Khomeini var regnet som den store skurken og Iraks Saddam Hussein som nesten snill gutt. Det var jo Hussein som startet krigen. Da Irak begynte å bruke giftgass i stor stil mot Iran, for ikke å snakke om da han brukte den mot sine egne kurdiske irakere, reagerte verden praktisk talt ikke. Det var kanskje da Saddam Hussein begynte å tro at han kan gjøre som han vil. Bruken av giftgass skulle ha ført til de tiltakene verden tar i bruk nå. Men Vesten har ventet til nå, da egeninteressene står på spill på grunn av oljen. Vi håper at det ikke er for sent til å stoppe Saddam Hussein.
