Hovedordet i USAs syn på konflikten er for tiden pessimisme. Tidligere har de samme menneskene gitt uttrykk for pessimisme på kort sikt, men optimisme på lengre sikt. Nå er denne optimismen borte.
Det er lite håp om at Israels tilbaketrekning vil føre til en fornyet fredsprosess. De tror ikke at Sharon vil begynne å forhandle med Abbas, og heller ikke at Abbas vil lykkes i å få virkelig kontroll over de palestinske områdene.
De tror at Israel vil fortsette å bygge bosetninger på Vestbredden og i Øst-Jerusalem, selv om USA er imot det og president Bush sier det klart. De tror ikke at Abbas vil klare å løse de interne stridighetene i det palestinske styret, men at det vil bli økende kaos på den palestinske siden, og at Hamas og andre hauker vil øke enda mer i styrke og popularitet.
I tillegg til alt annet som kan forpurre framgang, kommer at de regner med at en valgkamp vil begynne i Israel ikke så lenge etter at tilbaketrekningen er fullført. Da nærmer det seg også mellom-valget i USA. I valgtider pleier det å bli gjort lite med vanskelige spørsmål.
De fleste ser nokså kynisk både på israelerne og palestinerne. De spurte Baskin om han trodde at den svakheten Abbas viser overfor terrorister, skyldtes manglende evne eller manglende vilje. De undret seg også på om det store dramaet som er skapt ved flytting av bosettere fra Gaza er virkelig, eller om Sharon har satt det i scene for å vise at det er så vanskelig å flytte bosettere at det ikke vil være mulig med store tilbaketrekninger på Vestbredden.
Mange trodde at den vanlige oppfatningen om hvor følsom opinionen i USA er for spørsmål som angår Israel, er betydelig overdrevet. Meningsmålinger tyder på det, og på at en tostatsløsning står stadig sterkere i den amerikanske befolkningen: Israel skal være trygg og garantert å være varig. Men også palestinerne trenger frihet og rettferdighet.
Men folk Baskin traff i Kongressen, var likevel opptatt av hva AIPAC mener om de ulike sakene. Det er en jødisk lobbygruppe som har fått stor innflytelse på politikere. Baskin fant at Kongressen hadde lite av selvstendige oppfatninger. De fleste store, jødiske organisasjonene hadde heller ingen klar oppfatning av veien framover.
President Bush har kommet med betydelige løfter til israelerne om grenser (våpenhvilelinjen fra 1967 kan justeres på grunn av jødiske bosetninger), Jerusalem og de palestinske flyktningene (som ikke kan vente å komme tilbake til Israel). Han har også gitt palestinernes leder Abbas løfter. Noen vil si at ikke alle disse løftene er helt forenlige. Men ut fra det Baskin fant ut, er det liten grunn til å tro at Bush vil presisere noe særlig. Slik det ser ut nå, vil Bush og hans administrasjon ikke engasjere seg særlig sterkt i en konflikt hvor de ser liten mulighet for å få utrette noe særlig i overskuelig framtid.
