Første skoledag var ikke så veldig spennende, jeg hadde to timer midtøstenhistorie og to timer arabisk, og i sistnevnte time måtte vi øve om igjen og om igjen hvordan man skriver en apostrof ´ over en bokstav fordi det på arabisk indikerer vokalen ‘a’. Det er ikke akkurat hjernekirurgi, så jeg syntes det var litt dumt at vi brukte hele timen på å øve på så enkle ting. Ikke en eneste arabisk bokstav lærte vi. Bare apostrofer og forskjellen mellom enkel- og dobbelkonsonant. Jeg som snakker norsk er jo ekspert på akkurat den forskjellen. Håper neste time blir litt mer utfordrende, det er tross alt arabisk vi skal lære, og det er ikke akkurat en bit av en kake har jeg hørt.
På søndag reiste Linda og jeg til Jerusalem. På veien dit snakket vi om Jerusalemsyndromet som Linda hadde lest om i guideboka si. Det er sånn at en gang i blant går det rundt for en stakkar som besøker Jerusalem, og vedkommende begynner å tro at han eller hun er hellig. Ytring av setninger som «Jeg er Jomfru Maria, har du sett sønnen min?», eller «Hei, jeg heter Jesus» er symptomer på fenomenet. Man må til behandling for å bli kvitt syndromet. Dette må være tull, tenker dere kanskje? Jeg kan faktisk bekrefte at syndromet finnes i beste velgående.
Linda og jeg ble nemlig litt senere på dagen plukket opp av en fyr på gaten som ville slå av en prat, først bare om et arkitekturprosjekt han driver med, nemlig en stor dom av stålstenger formet som en davidsstjerne. Han ville sette opp verket over Zion Square i Jerusalem, og viste oss bilder og til og med en animasjon han hadde på laptopen. Det så stilig ut, og Linda og jeg ante fred og ingen fare. Linda tok til og med et bilde av seg selv sammen med den lovende arkitekten. Men så begynte fyren å forklare at Zion Square faktisk er porten til himmelen, og at siden steinene på bakken ved Zion Square i dag er formet som en satanisk femstjerne så kommer alle satans krefter til å fly rett inn i himmelen på dommedag dersom vi ikke gjør noe. Davidsstjernen er det sterkeste symbolet Gud noensinne har gitt til menneskene, sa han, og han vil derfor redde verden ved å plassere ståldomen sin over femstjernen på Zion Square i Jerusalem. «Jeg skal redde verden!» sa han og smilte stolt.
Linda og jeg klarte å holde masken så lenge vi sto og pratet, men da vi gikk så vi på hverandre og visste at Jerusalemsyndromet faktisk eksisterer. Herregud. Visste dere at Dødehavet er porten til helvete? Det er et stort hull i bunnen som leder rett ned til’n Gamle Erik. Saltvannet er det eneste som holder ondskapen borte fra jorden. Hallo.
Jeg kom meg tilbake til Tel Aviv og føler meg foreløpig ikke så veldig hellig, så syndromet er nok ikke smittsomt. Det er godt å vite. Jeg som er seriøs student har ikke tid til sånt noe.
| Jerusalem-syndromet For mange er det en spesiell opplevelse å komme til Det hellige land. Men for noen virker det enda sterkere. De blir rammet av «Jerusalem-syndromet». I månedene før nyttår 2.000 var det enda verre enn ellers. Flere grupper ventet at Jesus skulle komme igjen i tilknytning til nyttåret. En typisk virkning av «Jerusalem-syndromet» er at pasienten tror at han eller hun er en av Bibelens personer. Ja, noen klarer til og med å være to slike personer på en gang: Før Messias kommer, må profeten Elia komme (Mal 4:5). Og han kom. Han hadde den egenskapen at han også var en av de to «vitnene» som er omtalt i Åpenbaringen 11. «Elia» forkynte at det skal komme fram vann under Klippemoskeen, ut fra Esek 47 om «dobbeltbekken». Men da han begynte å tale om selv å gå opp på Tempelplassen, fikk israelsk politi nok. Dette er et så følsomt område at de ikke tok noen sjanse. Han ble sendt med fly hjem til Europa. I 1997 behandlet psykiatere i Jerusalem ikke mindre enn 3 tilfeller av kvinner som mente at de var jomfru Maria – i samme uke. Fra Midtøsten i fokus nr. 4/2000 |
